torsdag, mai 08, 2008

Woolf om sykdom


For å kutte ned på utenomsnakket, går vi rett på sak:

En siste hindring for litterære skildringer av sykdom er språkets utilstrekkelighet. Det engelske språk, som kan uttrykke Hamlets tanker og Lears tragedie, har ingen ord for gysninger og hodepine. En hvilken som helst skolepike har, når hun forelsker seg, Shakespeare og Keats til å snakke for seg; men prøver en stakkar å fortelle en lege om smerten i hodet, går språket tørt med det samme. Ingen ting ligger ferdig til bruk. Han tvinges til selv å forme ordene; han må ta smerten i den ene hånden og en klump ren lyd i den andre (slik folket i Babel kanskje gjorde i tidenes morgen) og presse dem sammen slik at det til slutt drypper ut et splitter nytt ord. Sannsynligvis et latterlig et.»

Virginia Woolf, «Indiskresjoner og andre essay», Pax Forlag 2002.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar