torsdag, desember 10, 2009

Sandefjords Blad-intervju

Jeg begynner å forstå at det nærmer seg utgivelse med små skritt. I dag våknet familie og venner (ja, og resten av sandefjordingene) opp til et fint, lite intervju med en viss debutant. Kult med interesse fra lokalavisa. Sprøtt og underlig å plutselig befinne seg på den andre sida av bordet.

Litterær debutant

Thomas J.R. Marthinsen kan knapt vente til januar. Da er debutboka «Du» til salgs i bokhandlere landet over. Drømmen er å være forfatter på heltid.

Tekst og foto: Siri Holtung

– Da de ringte fra Gyldendal og spurte om jeg ville gi ut boka mi, var min første tanke «Dette er løgn!». Da jeg fikk summet meg litt, var det mer «Yes! Endelig. Det går an!».

At den 25-årige sandefjordingen Thomas J. R. Marthinsen er skrivefør, er det altså ingen tvil om. Han er utdannet journalist fra Volda og frilanser for Dagbladet.

Han har selv intervjuet forfattere som Doris Lessing og Ingvar Ambjørnsen. Og det er sistnevnte som har vært kilden til inspirasjon siden han var liten:

– På skolen dro vi på turer til biblioteket ganske ofte. Jeg var dritt lei av å lese Hardyguttene og Vi fembøkene og snublet over Pelle og Proffen. Det var noe helt annet. For første gang lo jeg høyt for meg selv og var helt i ekstase over at det gikk an å skrive sånn. Siden den gang har jeg fulgt Ingvar Ambjørnsens forfatterskap. Jeg synes han skriver helt fantastisk.

«Du»
Nå er det derimot Thomas' tur med boka «Du».

Den blir beskrevet som fortellinger, ikke noveller. Hva er egentlig forskjellen?

– Noveller er veldig oppskriftsbasert, med ganske strenge regler for oppbygging. Fortellinger er mer som at du møter en du kjenner på gata. Og så kommer du med en historie om en felles bekjent, for eksempel. Fortellinger er litt løsere i formen, om en kan si det sånn. Det er 34 fortellinger om 34 forskjellige personer. De snakker til en duperson, til mennesker som har vært viktige for dem. Kjæresten, for eksempel, eller datteren. Det handler mye om erindring og minner, forklarer debutanten.

Håper folk kjenner seg igjen
Boka skrev han på to måneder da han gikk på forfatterstudiet i Bø.

– Fram til da handlet mange av tekstene om en gammel mann som bor på en gård med bikkja som eneste selskap. Det var jo drittkjedelig! Og historien kunne jeg jo ikke relatere til noe som helst, ler Thomas.

Nå håper han folk kan kjenne seg igjen i det han skriver. Det er det som er målet. Og det er det som kjennetegner bøker han selv blir oppslukt av.

– Du har hatt en finger med i spillet på bokomslaget også?

– Ja, jeg søkte rundt på nettet etter det perfekte bildet. Det er en veldig dyktig fotograf som har tatt det, Richard Eriksen. Og så er det en veldig kjent kar på bildet, men det er så utydelig at det sikkert ikke er mange som kjenner ham igjen, smiler forfatterdebutanten lurt.

8 kommentarer:

kjepphest sa...

det er han alså, hmm, var ikke lett å se, trodde egentlig det var deg som prydet forsiden

Bai sa...

Eg blei veldig nysgjerrig av dette intervjuet, og gleder meg til å lese boka di. Og layouten på framsida fascinerer meg. Veldig bra!

Thomas sa...

Ja, det er ham, Joakim. =)

Og Bai, takk for det! Kult å høre - både om nysgjerrigheten og omslaget.

Børge Skråmestø sa...

Så spennende! Gratulerer! Jeg gleder meg til å lese den.

Thomas sa...

Takk, Børge! =)

Anonym sa...

Det er så herlig lokalavis å ta bilde av en forfatter på biblioteket. Håper alt er bra med deg! Gleder meg til å lese boka. Hilde Marie

Liv Hege sa...

Hei! Ville bare få gratulere debutanten! Superflott! Den vil jeg lese! Jeg er selv en liten forfatter fra nabobyen din - men jeg har "foreløbig" bare fått gitt ut barnebøker! Lykke til!

Hilsen Liv Hege

Thomas sa...

Hilde Marie: Ja, det er herlig, og jo strengt tatt ikke verdens verste sted å bli knipset.

Liv Hege: Takk skal du ha! Jeg ser du akkurat har fått napp med den fjerde barneboka, så kult, gratulerer!

Legg inn en kommentar