mandag, mars 29, 2010

Hypnotisk familiegrøss

Min anmeldelse av Lars Keplers «Hypnotisøren» for ABC Nyheter:

Med et reklamestunt av dimensjoner, ble pseudonymet Lars Kepler Sveriges nye krimkonge da «Hypnotisøren» utkom i fjor. Men er den så god som ryktet tilsier?

(ABC Nyheter): Da krimboka «Hypnotisøren» ble lansert i Sverige i fjor, gjorde den rent bord hos kritikere og publikum. Den ble straks solgt til 28 land. Men hvem skjulte seg bak pseudonymet Lars Kepler? Var det krimgeneralene Jan Guillou eller Henning Mankell? Nei. Mankell gikk fornærmet ut og avkreftet ryktene. Var det skrekkforfatteren John Ajvide Lindqvist? Nei, det var det heller ikke. Svenske aviser kastet seg ut i en klappjakt på opphavspersonene.

Etter noen ukers intensiv gravejournalistikk, oppdaget Aftonbladet hvem som skjule seg bak Kepler-navnet. Det var forfatterekteparet Alexander og Alexandra Coelho Ahndoril. To vanlige forfattere uten tidligere krimbøker på samvittigheten. Hva var det som røpet dem? Jo, broren til Alexander viste seg å være hypnotisør. Og tidligere hadde Alexandra skrevet om en som het nettopp Kepler til etternavn.

Fullblods krimdebut
Til tross for at Alexandra Coehlo Ahndoril har skrevet om historiske personligheter som Tyco Brahe og Alexander Ahndoril har skrevet fiksjonaliserte biografier, har de klart å skrive en fullblods kriminalroman. Det har unektelig noe å si for språkføringen at forfatterne har skrevet andre bøker tidligere, for tilfanget av karakterportretter og beskrivelser er løftet atskillige hakk opp fra den gjengse krimsjangeren. Det at boka er skrevet av en mann og en kvinne sammen, gir også en sjelden dybde og troverdighet til de ulike karakterene; forfatterparet har garantert spilt ballen godt seg i mellom.

En familie blir funnet massakrert
«Hypnotisøren» åpner med at den finsksvenske politietterforskeren Joona Linna i Rikspolitiet fatter interesse for det som tilsynelatende ser ut som et hevnoppgjør i et gamblingmiljø. En familiefar med betydelig spillegjeld blir funnet brutalt drept på et idrettsanlegg. Samtidig blir familien hans funnet grovt nedslaktet i sitt hjem. Det later til at gjerningsmennene har drept familien først, og så gått etter mannen. Men vår helt Jonna Linna synes forklaringen er for enkel, for opplagt. For er det ikke noe med blodsporene som sier at det var mannen som ble drept først, og deretter kona og dattera?

Den eneste overlevende er familiens femten år gamle sønn, Josef. Han overlever alvorlige kuttskader, en punktert lunge og betydelige skader mot leveren. Han blir liggende på sykehuset og svever mellom to tilstander. Politietterforsker Joona Linna oppdager snart at familien har en datter som også overlevde. Men hvor er hun? Hva vet hun? Linna skjønner at han må få avhørt femtenåringen så snart som mulig.

Hypnoselege med en historie
På sykehuset jobber det en lege som heter Erik Maria Bark. Han har en forhistorie som en av Sveriges mest anerkjente hypnotisører. Men han sluttet å hypnotisere for ti år siden og lovet seg selv aldri å gjøre det igjen. Omsider får politietterforsker Linna likevel overtalt ham til å bryte løftet sitt. Dette utløser den reneste malstrøm av hendelser som binder fortid og nåtid sammen i et klamt, nevrotisk grep.

Spenstig persongalleri
Lars Kepler – eller forfatterparet Ahndoril – spiller på et rikt galleri av karakterer i denne boka. De nøyer seg ikke med å la handlingen utspille seg på trøtte politikontorer eller i underverden, slik tilfellet jo ofte er med skandinavisk krim. Nei, i «Hypnotisøren» kastes leseren ut i ungdomsmiljøer som kan skremme på høylys dag, vi dykker ned i psykiatriske pasienters hypnosebehandling og vi får glimt av hovedpersonenes private problemer. Det handler om alkohol, pillemisbruk og utroskap. Om løgner og forstillelse. Samtidig følger vi den heseblesende jakten på drapsmannen. Som kanskje ikke har fullført sitt morderiske løp. Hele tiden lurer karakterens forhistorie i bakgrunnen. For hvorfor sluttet hypnoselegen Erik Maria Bark egentlig med hypnose ti år tidligere?

Psykisk ubehagelig
Bokas styrke er at handlingen er så intelligent lagt opp og så kronglete fortalt, at leseren hele tiden overraskes over nye, faretruende vendinger. I tillegg er det konstante nærværet av flere enn én person med en noe forstyrrende psykisk bagasje nok til å gjøre denne mursteinskrimboka til maratonlesning.

Noe av det som skiller den fra andre krimbøker, er fokuset på barn. For hva om Pókemon-fascinasjonen til tenåringen din egentlig handler om vold og makt? Hva om søskekjærlighet egentlig handler om noe ganske annet, noe så grusomt at det nesten ikke finnes ord for det? Bokas nøye utpenslede voldsbeskrivelser er tidvis nesten for sterk kost.

For din egen sinnsuro
«Hypnotisøren» er første bind i en serie planlagte kriminalromaner med finsksvenske Joona Linna i hovedrollen. Han skiller seg ut fra de gjengse krimheltene. Han er ikke alkoholisert, han er ikke sliten, han er ikke en ensom ulv. Neste bind kommer på svensk til sommeren, og «Hypnotisøren» skal ganske snart filmatiseres. Forfatterparet Ahndoril lover å la Lars Kepler få skrive mer i framtida.

Det er godt nytt for deg som skal på påskeferie, og som kanskje gruer deg ørlite til å tilbringe for mange hyggelige timer i påskesola med familien og KvikkLunsj og melkesyre i lårene etter timevis i løypene. For så kan du senke deg ned i «Hypnotisørens» kullsorte mørke når du har fått litt for mye familiekos. Med «Hypnotisøren» er påskeuhyggen sikret – og familiekos blir aldri helt det samme.

5 av 6 stjerner.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar