tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post8549523002087230992..comments2023-09-11T14:50:44.020+02:00Comments on Thomas J.R. Marthinsen: NobelstafettThomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.comBlogger8125tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-89725037521955786262009-12-30T00:23:24.913+01:002009-12-30T00:23:24.913+01:00Etter litt tid, måtte hjem etter juleferie og kikk...Etter litt tid, måtte hjem etter juleferie og kikke på bokhylla og tenke meg om, <a href="http://froemartinsen.blogspot.com/2009/12/nobelstafett.html" rel="nofollow">men her er svaret mitt.</a> <br /><br />Jeg er forresten enig om Knausgård. Jeg syns prosjektet hans er omveltende og viktig og jeg gleder meg til å se hvordan det påvirker litteraturen og mottakelsen av den fremover.fr.martinsenhttps://www.blogger.com/profile/13113516134552431207noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-23863730435513708082009-12-23T10:01:40.300+01:002009-12-23T10:01:40.300+01:00Alt som fører til samtale og refleksjon er fruktba...Alt som fører til samtale og refleksjon er fruktbart, det har du rett i. Og dette var engasjerande. <br /><br />Det å beskrive smak er vanskeleg. Korfor liker eg det eg liker? Og korfor er eg ikkje i humør til å like det eg vanlegvis liker, innimellom (akkurat nå)? Og korfor er det slik at ikkje liker ei rekke av dei bøkene som har blitt selde i opplag på mangehundretusen? Fornemminga du sirklar inn er veldig interessant - i alle fall så lenge ein ikkje bruker kategoriane ukritisk. Og eg tar meg i å bruke nokre av desse kategoriane sjølv, sjølv om eg er ambivalent til bruken av dei. <br /><br />Det er kanskje ikkje utan grunn at filosofien sidan Platon, har forsøkt å beskrive "det gode, det sanne og det vakre", utan å eigentleg komme til nokon form for eining. Det er subjektivt. Og vi må få lov til å ta vare på det subjektive. Og det er kanskje derfor slike kategoriseringar skremmer meg litt, fordi dei på sett og vis forsøker å ta bort det subjektive som ligg i opplevinga av teksten og teoretisere denne.Baihttps://www.blogger.com/profile/08350104446882889255noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-9798764256964025712009-12-21T11:38:04.402+01:002009-12-21T11:38:04.402+01:00Takk, Janke. Det er jo bare et forsøk på en slags ...Takk, Janke. Det er jo bare et forsøk på en slags innsirkling av mine egne kategorier, min (sikkert kanskje ekskluderende) litterære smak. <br /><br />Bai: <br /><br />Bai, jeg skjønner godt at du er skeptisk, for det er jeg også. Alle slike kategoriseringer innskrenker. Resultatet er alltid reduserende, eller kanskje for å si det rett ut: løgn. Men likevel er det jo kult å prøve å sirkle seg inn på en fornemmelse for noe. Så på den måten er det jo fruktbart, men så kanskje bare for meg selv. Eller vent, nei, for det blir jo samtale av det!<br /><br />Og jeg er enig med deg i at de færreste bøker (kanskje bare de aller skrekkeligste) er bare enten det ene eller det andre. Det er jo problematisk, dette, å forsøke å si noe om begreper som "ekte" og "sant". Eller hva som for meg smaker best - og hva som øyeblikkelig må frastøtes.Thomashttps://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-55389749863297635782009-12-20T21:07:12.504+01:002009-12-20T21:07:12.504+01:00Huff, eg ser eg ikkje har lese godt nok gjennom fø...Huff, eg ser eg ikkje har lese godt nok gjennom før eg posta: 2. setning i 2. avsnitt skal vere "Mange av dei verkeleg gode bøkene er ikkje anten forteljing eller kjensler."Baihttps://www.blogger.com/profile/08350104446882889255noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-40253544622355351362009-12-20T17:28:03.585+01:002009-12-20T17:28:03.585+01:00Eg er veldig skeptisk til eit slikt skilje som du ...Eg er veldig skeptisk til eit slikt skilje som du sett opp her. Det minner meg litt om Langeland si kategorisering i handling eller språk, som eg også er skeptisk til. Eg er heilt enig i at det hos nokon forfattarar er forteljinga, plottet og framdrifta eg legg merke til, medan det hos andre er kjenslene og stemninga som er vitkigast. Og det er til og med sjangrar som er meir handlingsdrivne enn andre, som for eksempel krimsjangaren. Men eg er skeptisk til å klassifisere og kategorisere litteratur ut i frå det. <br /><br />Denne typen kategoriseringar har ofte ein tendens til å bli lite fruktbare, etter mi meining, fordi dei har ein tendens til å redusere verka. Mange av dei verkeleg gode bøkene er anten forteljing eller kjensler. Eg trur mange av dei er begge deler. Eller både handling og språk. Og ved å kalle den eine boka bare forteljing og den andre boka bare kjensler meiner eg at begge bøkene blir reduserte og tredd inn i ei gruppering som blir for snever. Dei færraste verka eg har lese, er bare det eine eller bare det andre.Baihttps://www.blogger.com/profile/08350104446882889255noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-43148738053897655782009-12-19T21:18:48.327+01:002009-12-19T21:18:48.327+01:00Kjempeflott svar!! Og ja - Knausgård har forstått ...Kjempeflott svar!! Og ja - Knausgård har forstått det hele! Tenk om han en gang får Nobelprisen! Det hadde svingt skikkelig.<br />Jeg liker det skillet du gjør - men det skulle kanskje vært en tredje kategori; de som skriver både en historie, men som også skriver på følelser. Murakami feks: han skriver i og for seg en historie, men jeg opplever at det i stor grad er leseren som skaper historien, gjennom sin subjektive lesning. Paul Auster er mer historieforteller, mens hans kone derimot, skriver både historier og følelser (Blindfolded/Med bind for øynene mener jeg er et godt eksempel). Det er uansett et spennende "forslag" til en forståelse av ulike sjangre du kommer med! Jeg er også enig med Thauke2 som presiserer at noen av de du nevner tilhører ulike divisjoner.Janickehttps://www.blogger.com/profile/08786030062588754876noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-90504847261124012302009-12-19T19:10:58.766+01:002009-12-19T19:10:58.766+01:00Å ja, jeg forstår så godt hva du mener. Dette skil...Å ja, jeg forstår så godt hva du mener. Dette skillet mitt er jo høyst tvilsomt, og det handler som du påpeker egentlig et subjektivt skille mellom godt og dårlig. Derfor tror jeg det jeg skrev best kan forstås som et slags forsøk. Eller sagt med Isaac Asimovs motto som utgangspunkt - "writing to me is simply thinking through my fingers". <br /><br />Jeg er veldig enig i at Nygårdshaug og McCarthy befinner seg på forskjellige planeter. Men så mener jeg derimot at de befinner seg i samme solsystem, for å holde meg til denne dårlige metaforen. <br /><br />Der skillet går for meg å se er vel mellom konstruksjon og følelse. Om noe virker konstruert eller om det virker følt, oppriktig, sant. Eller sagt på en annen måte: Om jeg finner det troverdig. Eller kanskje nødvendig, at det er skrevet ut fra en nødvendighet, ikke en (fiks) idé.Thomashttps://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-90017336747119920042009-12-19T17:38:22.824+01:002009-12-19T17:38:22.824+01:00Interessant skille du trekker opp, men jeg reagere...Interessant skille du trekker opp, men jeg reagerer på en del av eksemplene, har vansker med å forstå at f.eks Munro og McCarthy ikke skriver om følelser, eller at de ikke kan få en til å se livet fra et annet punkt enn sitt eget, og - ikke minst - at de skal tilhøre populærlitteraturen mer enn flere av de nevnte i den andre gruppen, som du betegner som smal. Og hva er smalt? Tradisjonelt det som appellerer til en mindre gruppe, gjerne fordi de utfordrer leserne mer enn å underholde dem. Sånn sett var Ulven utvilsomt smal, men Ambjørnsen ser jeg ikke i det bildet. Noen få klarer å utfordre samtidig som de underholder, og her stiller Knausgård i en egen klasse akkurat nå, samtidig er det vanskelig å kalle han smal. Jeg tror ikke vi kommer lenger ennn til god vs dårlig litteratur, der alle som leser en del sikkert kan være enige om å plassere visse tekster i den ene og den andre kategorien,men der veldig mye vil havne i en gråsone pga uenighet. Noe appellerer til deg og dine følelser som ikke appellerer til meg og omvendt, og jeg vil si at forfattere som får formidlet innsikt i hva vi mennesker strever med, f.eks å se noe mening i vår eksistens, er verdt å lytte til, enten de forteller en historie eller ikke. Om det i tillegg kan sies å være god litteratur må de også være gode til å skrive, det nytter ikke å ha noe på hjertet viss det ikke fungerer stilistisk - og her er det et hav imellom f.eks Nygårdshaug og McCarthy i mine øyne, de tilhører ikke samme gruppe, de er i ulike divisjoner i mitt hode!torbjørn haukenhttps://www.blogger.com/profile/13611703908441745308noreply@blogger.com