tag:blogger.com,1999:blog-70097499137720993072024-03-13T05:51:24.565+01:00Thomas J.R. MarthinsenThomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.comBlogger294125tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-5686546716502721682024-03-04T10:15:00.000+01:002024-03-04T10:15:26.129+01:00Siste reis, sjømann! (2/2024)<div><p> </p><p align="center"><b><i>«Now is no time to think of what you do not have. Think of what you can do with what there is.»</i></b></p><p></p>
<p><i></i></p><p align="center"><i>Ernest Hemingway. Amerikansk forfatter (1899-1961)</i></p><p></p>
<p><br /></p><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-AhBHbes14vXB3JU5khUym3jfvtw0b6j0cDT9e9tvVSbGBXxblbYwoXEZpXn3wkBu5VNAJV05AWuiHdTSTcsJqbpcYNZ2f3a5B_LNBuqo9jgjzTzlh7OeHJyobv_b_g4nIRHM9yufQF6a9c7q_pWnzS9z5g8p0F2ZQTf3swpSAXCvoSC-YqFET625TtTH/s640/7fdbc06a-435f-4cef-e316-58f4f6d5482b.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="582" data-original-width="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-AhBHbes14vXB3JU5khUym3jfvtw0b6j0cDT9e9tvVSbGBXxblbYwoXEZpXn3wkBu5VNAJV05AWuiHdTSTcsJqbpcYNZ2f3a5B_LNBuqo9jgjzTzlh7OeHJyobv_b_g4nIRHM9yufQF6a9c7q_pWnzS9z5g8p0F2ZQTf3swpSAXCvoSC-YqFET625TtTH/s16000/7fdbc06a-435f-4cef-e316-58f4f6d5482b.png" /></a></div>
<p><br /></p>
<p><b>Det var slik det var:</b> Jeg kan ikke lenger huske
anledningene konkret, bare generelt, slik fødselsdager og
familiesammenkomster i barndommen har etterlatt seg en utstrekt,
ikke-begrenset aura, slik at de spesifikke dagene (X sin bursdag, morfar
fyller Y år, og nå er det mormor som fyller Å), de forsvinner og har
etterlatt seg en stemning. En stemning. Av familie. En følelse av å ha
et sted å høre hjemme, antar jeg.</p>
<p>Og på noen av disse dagene, gikk vi videre fra mormor og morfars hus,
eller det var en helt vanlig skoledag og det samme skjedde: etter å ha
vært hos mormor og morfar gikk vi – eller jeg – videre nedover gata,
helt til enden av den, der det lå et stort, gult hus. Det hadde vært
huset til oldeforeldrene mine, David og Astrid, slik de figurerte som
eldgamle kropper på portrettbilder, slik tidligere tiders mennesker jo
blir redusert til slutt: til bilder hos noen fjerne slektninger. Nå var
det ikke lenger huset til oldeforeldrene mine. Det hadde det strengt
tatt ikke vært fra før jeg ble født, men det er rart hvor lenge
mennesker faktisk blir hengende i husene de etterlater seg, før noen
andre altså til slutt tar over.</p>
<p>Det var onkel Øs hus. For meg og søsknene mine, var det aldri annet enn onkel Øs hus.</p>
<p>Og onkel Ø? Hvem var han?</p>
<p>Han var først og fremst dette: en vennlig, ruvende skikkelse, som vi
først så i kjøkkenvinduet, før vi spent ventet til han fikk rundet
hjørnet i gangen inne, hektet av sikkerhetslenka han alltid hadde på –
og endelig åpnet opp døra og møtte oss med et smil, et par voldsomme
bryn og en mørk, klangfull stemme og nesten to meter på strømpelesten.</p>
<p>For det andre var han kaptein. Han hadde seilt jorda rundt,
atskillige ganger. Japanske og amerikanske kyster var ikke fremmed land
for ham. Å nei, du. Ei heller Gulf-landene og gud vet hvor ellers han
hadde satt sine bramseil. Han hadde dratt ut som seksten-søttenåring –
og ikke gått i land før en gang på tampen av åttitallet. Så han var
kanskje ikke kaptein der han lukket opp døra for oss barnebarna til
storesøstera hans, han var en kaptein som hadde gått i land – og som
hadde sitt virkested her i dette store, gamle huset som hadde huset
familien vår siden det ble bygget for nesten hundre år siden.</p>
<p>Nå er han reist, om det tillates at jeg sier det på den måten. Han er
på det største havet nå. Langt pokkerivold eller hvordan det enn har
seg, det vi ikke aner noe som helst om, noen av oss. Han gikk ut av
dette livet nesten like høy som han hadde vært, med de samme store
sjømannsnevene (om enn de hadde krympet litt). Hver gang han skulle
fortelle noe, uansett hvor stor eller liten historien var, startet han
alltid slik: «Du! …» og så kom det, slik at man var nødt til å få med
seg fortsettelsen. Den kunne være viktig. Det hørtes sånn ut.</p>
<p>Det kan ikke ha vært lett å gå i land, etter et liv på sjøen.</p>
<p>Det kan ikke ha vært bare-bare å ta del i landelivet, etter å ha satt sjøbein utaskjærs nesten et helt liv.</p>
<p>Eller kanskje var det lettere enn jeg trodde? Det vet jeg ikke, og
jeg får ikke vite det, for er det ikke slik med kapteiner og andre som
har hatt så mye ansvar for så mange sjeler, at de klapper i og holder
det for seg selv, det meste av det?</p>
<p>Jeg kan ikke huske at han noen gang snakket særlig om hva han hadde
sett eller hva han hadde gjort. Han snakket helst om bøker han mente jeg
burde lese. Og som jeg kunne få låne av ham, hvis jeg ville.</p>
<p>Jeg kan huske jeg kom hjem til ham etter skolen med en punktert
sykkel. Da trykket han på den automatiske garasjeporten (som han fikk
installert som en av de første her til lands, det er jeg rimelig
overbevist om), og så trådte vi inn. Jeg sier det slik. For det var noe
høystemt der onkel Ø gikk foran for å fikse noe. Han var en mann som
kunne ordne ting. En som inngjøt tillit. Han var vel kaptein, da, i ett
og alt. På et vis.</p>
<p>La meg si det sånn: Den sykkelen, den ble fikset.</p>
<p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHpDnLTvQ795YRu2pjX8tL0mXbqooleivBMhO4f9VslRO5Hr3apTqyMFwMwQSnhJLWmjVtmJq7VYSfl39x-QEmX3wYRlFZ5DkovBbvJssX9JmjZwBsc4crLFlzToaKlRJOBC1XRVKahyphenhyphenrGXjntDeeqVCWh5GZb2bLqp_fWGpTVHx9LdykxYTlLhveCwBXf/s640/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="157" data-original-width="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHpDnLTvQ795YRu2pjX8tL0mXbqooleivBMhO4f9VslRO5Hr3apTqyMFwMwQSnhJLWmjVtmJq7VYSfl39x-QEmX3wYRlFZ5DkovBbvJssX9JmjZwBsc4crLFlzToaKlRJOBC1XRVKahyphenhyphenrGXjntDeeqVCWh5GZb2bLqp_fWGpTVHx9LdykxYTlLhveCwBXf/s16000/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" /></a></div><br /><p><br /></p>
<figure></figure><figure><figcaption></figcaption></figure>
<p><b>For noen uker siden</b> sto jeg utenfor det store, gule
huset igjen. Det var en stund etter begravelsen hans. Han var sistemann i
sin generasjon. Med ham, var hele mormors horisontale linje borte, nå
er vi som følger etter, alle som er igjen. Det er hele krigstida og
etterkrigstida, det, på et vis. Han ble begravd en vinterdag, og senere
sto jeg i snøfonnene utenfor huset hans.</p>
<p>Hvor tomt et hus er når den som fylte det er vekk.</p>
<p>Hvor mye et hus bare er folka som bor i det.</p>
<p>Hvor mye en kapteins fravær kan fylle. En stor skikkelse i døråpningen som ikke lenger er der.</p>
<p>Vi gikk inn – og i et av skapene hans hang rekkene av kapteinsjakker.
Fire stykker. Skipssekkene hans hang der også. Bøkene mine, som jeg
hadde sendt ham, og som han med økonomisk bokstavstørrelse kvitterte for
i brevs form, lå stablet sammen med ufattelige antall andre bøker fra
et langt liv som leser. Jeg løftet ut en av kapteinsjakkene. Tok den på,
og forsvant i stoff.</p>
<p>Jeg hengte den tilbake. Men bakerst, helt til venstre, hang det også
noe annet. Det var matrosdressen hans. Like blå og fin i ullstoffet den
må ha vært da han iførte seg den som 17-åring for et helt liv siden.
Messingknappene litt oksiderte, mørke i fargen. Med anker på. Jeg prøvde
den, og den passet.</p>
<p>Jeg har den på meg nå som jeg skriver dette. Ja, når sant skal sies har jeg vel knapt gått i annet siden jeg fikk den.</p>
<p>Det er rart hvor fint det kan være å ta vare på noe etter andre. Ikke
i en eske et eller annet sted, men å ta det i bruk. Ikke være redd for
at det blir slitt, får merker av liv, men nettopp: Ikle seg det, eller
om det er noe annet enn klær: bruke det. Ting er lagd til å brukes. Ikke
oppbevares.</p>
<p>Dessuten er det en anledning til å gjøre en bitteliten salutt til en
kaptein som ikke lenger finnes. Men som fantes. Og som satte sine spor.</p>
<p>Også når han gikk i land.</p>
<p>Hver gang søstera mi og jeg ringer hverandre for å fortelle hverandre noe, kan du gjette deg hvordan vi åpner samtalen?</p>
<p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVgCI7Qxy_Xhei38nz_4FERKy3yTscw-eFP0cpO86GhtaL-iJ6bChzMEbddc_rVPUPePaTQPEhy3Z6Ej_Hc-UHb1fcxx62c8k7IAK82a4KRulfhOV_jzI7W0mFUNNjiSpu1csT-KZ5RWaYExPO30Km8bzTN2Ap0yrEcYTIwThvPd5oeKs5FlMMjI3uSeSe/s640/0c65d29e-ea20-3696-5a09-61d206137bdb.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="157" data-original-width="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVgCI7Qxy_Xhei38nz_4FERKy3yTscw-eFP0cpO86GhtaL-iJ6bChzMEbddc_rVPUPePaTQPEhy3Z6Ej_Hc-UHb1fcxx62c8k7IAK82a4KRulfhOV_jzI7W0mFUNNjiSpu1csT-KZ5RWaYExPO30Km8bzTN2Ap0yrEcYTIwThvPd5oeKs5FlMMjI3uSeSe/s16000/0c65d29e-ea20-3696-5a09-61d206137bdb.png" /></a></div><br /><figure></figure><figure><figcaption></figcaption></figure>
<p></p>
<p><b>Og for noen dager siden</b>, kom det en nyhet om at en annen sjømann hadde lagt ut på siste reis. Steinar Bastesen.</p>
<p>En ganske annen type sjømann, kanskje. Men sjømann.</p>
<p>I 2017 begynte det å romstere rykter om at den seleskinnskledde
hvalfangeren som hadde gjort rikspolitiker av seg, slett ikke var ferdig
i manesjen, som mange hadde trodd. Neida, det var visst noen i
Kystpartiet som hadde slått hodene sammen og tenkt – slik forestiller
jeg meg det – at hva faen skal vi gjøre, vi er jo blitt helt …
akterutseilte?</p>
<p>Enter Bastesen.</p>
<p>Og hvordan entrer Bastesen den politiske arenaen etter noen år i ytterkanten? Etter noen år i havgapet? I stillheten?</p>
<p>Han gjør det i et portrettintervju i Dagbladet Magasinet, som seg hør og bør en type av hans kaliber.</p>
<p>Jeg fikk gleden av å reise opp for å intervjue ham. Fotograf <a href="https://mortenrakke.squarespace.com/?utm_source=hundreprosent&utm_medium=email&utm_campaign=hundre-prosent-siste-reis-sjomann-22024" target="_blank">Morten Rakke</a> skulle ta bilder.</p>
<p>Da jeg dro derfra igjen noen timer senere, var det med en halv avtale
om at han skulle trekke i noen tråder så jeg kunne få være med på
hvalfangst og skrive om det. Det skulle vi faen meg få til, mente han.
Faen meg.</p>
<p>Jeg tenker som så at det er en liten gest å la ham få snakke fra seg
en gang til, så her har du portrettet av ham slik det sto på trykk. Jeg
spurte ham forresten også hva som var hans beste egenskap. Da kom svaret
lynkjapt: <i>«Besluttsomhet»</i>.</p>
<p>Og forklaringen kom like raskt:</p>
<p><i>«Når du skal skyte hval kan du ikke sprekk’.»</i></p>
<p><br />
<br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVeyGuLcAzN1S5hdOnCF06ytzqzcQ6HR4u0AkNPYUTtKoAkld8xCaf1PW2SGLi2Y0ZNLBeZRLtYYdGk65N0JgoH_Omsy8OqYMudQmPJmXjyFsaOw1q9P5Y-1nxoOY30SNugoLO4KWxx8rsoUm_fpwFz2mW4OetGdUOfCeNsnp5Q_5hVQBMxk6FK7HKOQJY/s800/Bastesen1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="533" data-original-width="800" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVeyGuLcAzN1S5hdOnCF06ytzqzcQ6HR4u0AkNPYUTtKoAkld8xCaf1PW2SGLi2Y0ZNLBeZRLtYYdGk65N0JgoH_Omsy8OqYMudQmPJmXjyFsaOw1q9P5Y-1nxoOY30SNugoLO4KWxx8rsoUm_fpwFz2mW4OetGdUOfCeNsnp5Q_5hVQBMxk6FK7HKOQJY/s16000/Bastesen1.jpg" /></a></div>
<figure><figcaption><b><i>Bastesen hjemme i Brønnøysund. Med hvalrifle.</i></b><i> Foto: Morten Rakke (gjengitt med tillatelse)</i></figcaption></figure>
<p><br /></p>
<h2>Ungene hans synes han er en «gammal kaill» og skjønner ikke hva i
all verden han skal i rikspolitikken. Likevel er Kystpartiets Steinar
Bastesen (71) på vei tilbake for fulle seil.</h2>
<p><br /></p>
<h1>Dermed Bastesen</h1>
<p><br /></p>
<p><b>– Jeg skulle ha</b> vært dau tjue ganger.</p>
<p>Steinar Bastesen legger ikke de grove arbeidsfingrene mellom.
Pensjonisten sitter hjemme i rorbua si i Brønnøysund og snakker om
hjerneblødningene han fikk da han var stortingsrepresentant for
Kystpartiet i 2001. I løpet av ei uke ble han operert tre ganger i
hodet. Han lå i koma i tre måneder og skulle ikke bare ha vært lam, men
også mistet både hukommelsen og språket.</p>
<p>– Men neida, alt er på plass, sier Steinar Bastesen. - Balansen og finmotorikken er det så som så med, men det er småting.</p>
<p>– Du fikk faktisk hjerteinfarkt allerede som 39-åring?</p>
<p>– Ja, vi var på vei til Grønland. Jeg hadde tatt opp et lån på 8,2
millioner kroner for å bygge fartøyet «Bastesen», en kombinert fiske- og
fangstbåt. Det var i 1979. Det tilsvarer vel 200 millioner i dagens
verdi. Alt var satt i pant. Jeg var nødt til å tjene 2,5 millioner
kroner på den turen, ellers ville jeg gå konkurs. Det hadde banken gitt
beskjed om.</p>
<p>– Hva skjedde?</p>
<p>– Vi skulle rundt Jan Mayen til sørkysten av Grønland for å fangste
hval. Midt ute på havet fikk jeg vondt i brystet, ja, i hjertet. Og så
ble jeg svimmel. Jeg skjønte at det måtte være et hjerteinfarkt fordi
det gjorde så vondt. Jeg fikk tatt meg ned til kahytten, og som kaptein
hadde jeg sørget for å ha med smertestillende Ketogan-ampuller hvis det
var noen av mannskapet som skadet seg. De lå i stresskofferten min.</p>
<p>Han hadde ikke styrmann med seg på turen, men det var en svenske om
bord. Men da Bastesen ba om stresskofferten, skjønte han ikke hva han
mente. Stresskoffert heter portemoné på svensk. Men på et vis fikk han
kommunisert hva han måtte ha tak i. Svensken rakte ham medisinen.</p>
<p>– Så brøt jeg av toppen av ampullen og satte sprøyta på meg selv.</p>
<p>– Shit, det høres jo usedvanlig barskt ut?</p>
<p>– Ja, men det var sånn det var. Enten miste livet eller gjøre noe. Og
så ble jeg satt i en lettbåt og fraktet inn til Jan Mayen. Derfra gikk
det i lastebil til flyplassen. Broren min overtok båten og gikk til
Isafjorden på Island. Og kjørte den på bunn. Tre uker etter at jeg ble
syk, dro jeg til Godthaab for å få båten i vannet. En yngre bror overtok
som kaptein og vi dro ut på fangst.</p>
<p>– Hvorfor i all verden presset du deg selv så hardt?</p>
<p>– Det er et enkelt svar på det: For ikke å miste alt. Du må gjøre det som skal til.</p>
<p><br /></p>
<p><b>Kvelden i forveien.</b> Det går ikke an å ta feil av
mannen som sitter med nakken til og venter på flymaskinen fra Widerøe
som skal ta ham fra Værnes og heim til Brønnøysund. Steinar Bastesen er
den eneste reisende iført vaskeekte sel. Vi hilser på ham og får en
arbeidsneve i retur. Flyet kommer og Bastesen halvveis hinker ut på
rullebanen med sin gipsede fot. Mer om den senere.</p>
<p>Flykroppen vibrerer og Kystpartiets grunnlegger har satt seg helt bakerst.</p>
<p>– Jeg sitter alltid helt bak, sier han og gjør plass.</p>
<p>– Det blir litt som å sitte bakerst i skolebussen?</p>
<p>– Ja, ja. Backbenkers. Disse flyene er jo våre busser. I nasjonal
transportplan skal 800 milliarder fordeles. Halvparten går til
jernbanen, 120 millioner går til fiskemottak i Bømlo, mens hele kysten
trenger samferdsel. Vi har ferjer her som holder på å bryte sammen. Hvor
mange penger er avsatt til dem? For å få til velfungerende byer i
Norge, må vi ha velfungerende distrikter. Olje, skip, fiske, kraft. Det
er jo ikke en eneste vindmølle i Oslo. Krafta kommer fra Vestlandet og
Nord-Norge. Men det tenker ikke folk over. Neida. Hovedkontoret ligger
jo i Oslo.</p>
<p>Et halvt døgn før intervjutidspunktet har altså Steinar Bastesen
kastet los. Widerøe-maskinen går gjennom skylaget og Bastesen går
gjennom distriktspolitikken i landet. Det handler om infrastruktur og
kyst, om hvalfangt og om samferdsel, og alt kommer fra en forbausende
opplagt 71-åring helt bakerst i bussen.</p>
<p><br /></p>
<p><b>I fjor høst</b> begynte ryktene å røre på seg om at den
selskinnsbekledde tidligere hvalfangeren og det bramfrie talerøret for
kystens folk og fe var på vei tilbake i politikken. Og jaggu viste det
seg ikke å være helt korrekt. Steinar Bastesen har inntatt førsteplassen
på nominasjonslista til Kystpartiet Nordland foran høstens
stortingsvalg.</p>
<p>– Var det du som tok initiativ til å komme tilbake?</p>
<p>– Nei. Jeg ble anmodet. Egentlig hadde jeg mer eller mindre lagt Kystpartiet bak meg, sier Steinar Bastesen.</p>
<p>Klokka er halv ti på morgenen og Bastesen sitter i lenestolen sin i
rorbua et tøffelspark fra Brønnøysundet. Inntil kaia utenfor
stuevinduene ligger fiskebåten «Carina Irene», oppkalt etter hans eneste
datter. Og inne på gulvet? Ja, hva er vel mer naturlig enn at det
første som møter en gjest er intet mindre enn to stykk bjørnefeller –
den ene mer fryktinngytende enn den andre.</p>
<p>Det er nesten ti år siden han ble ekskludert ut av politikken.</p>
<p>– Hva skulle til for å bli ekskludert?</p>
<p>– Skal jeg fortelle deg grunnen til eksklusjonen? Det var at de mente
jeg motarbeidet partiet som jeg selv hadde skapt. Det var jo en helt
syk påstand og en helt syk grunn til eksklusjon. Det jeg gjorde, var å
kritisere ledelsen. Og det ble tolket som at jeg motarbeidet partiet.
Det gjorde jeg ikke, jeg motarbeidet den udugelige ledelsen.</p>
<p>Partifellene foretok i hvert fall et aldri så lite mytteri – og kasta
skipper’n. De mente han var illojal mot partiet. Én kalte ham «en liten
Saddam». En annen sa at han opptrådte «diktatorisk og eneveldig».</p>
<p>Selv fnyser han av påstandene.</p>
<p>– Hvordan er du som leder?</p>
<p>– Nei, det kan jeg ikke si noe om. Bevist på at man er en god
kaptein, er at folk kommer igjen. Mange av de som seilte med meg er mine
venner i dag. Hvis du er diktator, får du jo ikke mange venner.</p>
<p>Da nyheten om det politiske comebacket ble kjent gikk Bengt Stabrun
Johansen, førstekandidat i Kystpartiet Finnmark, ut og sa at «det har
vært en stein som har ligget i skoen for oss, som det var fint å rydde
opp i».</p>
<p>– Synes du også det var fint å få striden overstått?</p>
<p>– Jeg har ikke hatt noen strid med Kystpartiet. Det er noen i
Kystpartiet som har hatt en strid med meg. Og ja, det er fint å ha det
overstått. De folkene er borte fra partiet nå. Men jeg er ikke helt
sikker på at den steinen er vekk. Jeg tror det er en liten stein igjen.</p>
<p>– Hva slags stein er det?</p>
<p>– Den ligner mye på den store steinen. Det handler om posisjoner og
titler, vet du. Og når jeg dukker opp, kan det jo hende det ryker noen
sånne. Men vi får se. Det går jo mot et valg.</p>
<p>– Var det vanskelig å legge kapteinslua fra seg når du gikk fra båten og over i politikken?</p>
<p>– Når du er kaptein på en båt med et mannskap på tolv som er ute i
toogenhalv måned, må du være far, bestefar, kone og psykolog. Når man
kommer i land, kan man gjøre opp med seg selv. Ja, man var diktator av
og til. Og mor av og til. Og far. Man må kunne hele spekteret for å være
kaptein. Du må være mye menneske. Det er kanskje dét folk ikke er vant
til at det er noen som er.</p>
<p><br /></p>
<p><b>– Hadde du trodd</b> at du skulle tilbake til rikspolitikken for ti år siden?</p>
<p>Bastesen smiler mildt og oppgitt.</p>
<p>– Det har tatt litt tid å finne seg i at jeg var ute av partiet jeg
stifta. Ved siste stortingsvalg var Kystpartiet 300 stemmer fra å bli
utradert. De fikk 5300 stemmer. Vi klarte så vidt å berge oss. I 2001
fikk vi 41 000 stemmer. Den eneste grunnen til at jeg vil tilbake, er at
det jeg etablerte i 1999 er i ferd med å forsvinne.</p>
<p>– Det er en stor fallhøyde?</p>
<p>– Veldig. Og av den grunn vil jeg inn igjen. Jeg vil hjelpe Kystpartiet opp igjen. Hvis jeg kan.</p>
<p>En lederartikkel i avisa Dagen mente at det finnes et utall
småpartier i Norge – og at fellesnevneren for dem er at de er døgnfluer.
Kystpartiet var inkludert på lista.</p>
<p>– Det er vel det Frank Aarebrot mente da han sa om småpartiene at de
ikke aner hvilken kraft de har. At hvis de blir samlet under ett, kan de
ta makta i Norge. Han har helt rett, sier Steinar Bastesen.</p>
<p>– Er du den som kan samle dem?</p>
<p>– Jeg har gjort et forsøk og ikke fått det til. Ennå.</p>
<p>Bare to uavhengige politikere har kommet inn på Stortinget før
Bastesen uten å ha et stort partiapparat i ryggen. Men Bastesen er den
første som ble gjenvalgt, og det ble han i 2001. Det var det året 41 000
nordmenn stemte Kystpartiet til rikets viktigste sal.</p>
<p>– Jeg var en farlig mann for the establishment. Fordi vi fikk så
mange stemmer. Det var like før vi ble et stort, nasjonalt parti.</p>
<p>– Hvorfor ble dere ikke det?</p>
<p>– Fordi jeg fikk hjerneblødning.</p>
<p>– Hva med de andre i partiet, da?</p>
<p>– Det som skjedde, var at de begynte å albue seg fram. Og når man
setter sin egen posisjon foran fellesskapet, går det til grunne. De
kunne ha fortsatt i den retningen vi var på vei, men nei. Han som
overtok etter meg, Roy Waage gjorde en glimrende jobb. Men ett menneske
kan ikke gjøre det alene. Han må ha folk med seg.</p>
<p>– Men du var jo alene?</p>
<p>– Jo, jo. Men det er ikke alle som er som meg.</p>
<p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1JpUS50W2sc-5iLMIYlh8xE5vwJPBn4nrtn4naR7wqxiUqm1b7spEP3Up6-pSkZm5jMac0fFZ2sXo9NHBme1hYhbxO_JgvwgG5o7OkKzw5mYbgo_oYTRhpb7qkoIsH8FguLA5cHm6NpgzXNcoddGLrTxN052chraxvUTd2ECrbCjeIOFOec5gvrPI6tLf/s800/Bastesen2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="533" data-original-width="800" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1JpUS50W2sc-5iLMIYlh8xE5vwJPBn4nrtn4naR7wqxiUqm1b7spEP3Up6-pSkZm5jMac0fFZ2sXo9NHBme1hYhbxO_JgvwgG5o7OkKzw5mYbgo_oYTRhpb7qkoIsH8FguLA5cHm6NpgzXNcoddGLrTxN052chraxvUTd2ECrbCjeIOFOec5gvrPI6tLf/s16000/Bastesen2.jpg" /></a></div><p></p>
<figure></figure><figure><figcaption><b><i>Bastesen hjemme i Brønnøysund. Med bjørneskinn. Og hvalrifle!</i></b><i> Foto: Morten Rakke (gjengitt med tillatelse)</i></figcaption></figure>
<p><br /></p>
<p><b>Den kvelden han</b> ble syk i 2001, hadde han vært på
fest hos Gale Glade Galla Gutters Gourmet Gilde i Oslo. For de uinnvidde
er det en pen måte å si frimurere på. Det bekrefter Bastesen med store
bokstaver og store nikk. Den kvelden ble han utropt til æresmedlem for
livet. Deretter tok han turen til Færøylaget og spiste hvalspekk og
drakk akevitt. Og så en tur innom Tosterupkjelleren sånn helt på tampen.</p>
<p>I sekstida på morgenen ble han – innhyllet i sitt eget laken – båret i
båre ned fra regjeringsleiligheten sin og fraktet på sykehus med
hjerneblødning. Til alt hell hadde han overnattende gjester. De fant ham
i senga. Der lå han, sammenkrøpet i fosterstilling og med en sprukken
blodåre inn til hjernen.</p>
<p>– Det var litt av en kveld?</p>
<p>– Det kan jeg skrive under på. </p>
<p>– Du var heldig?</p>
<p>– Sånn har det vært bestandig.</p>
<p>– Går det an å oppleve noe sånt uten å kaste blikket opp til den store utkikkstønna?</p>
<p>Steinar Bastesen tillater hvalkjeften å være stille et øyeblikk.</p>
<p>– Det tror jeg ikke. Det er jo åpenbart at jeg fikk hjelp. Man har
ingen kontroll. Hvis du tror du har kontroll, tar du feil. Man gjør
masse ting uten å kjenne konsekvensene av dem. Det gjør livet spennende.
Man skal ta noen sjanser.</p>
<p>– Finnes det sjanser du angrer på at du ikke tok?</p>
<p>– Nei. Det sitter altfor mange folk rundt på gamlehjem og angrer. Jeg
blir ikke noen sur gamlehjems-kall. Jeg angrer ikke noen ting. Jeg skal
forresten ikke på gamlehjem i det hele tatt. Jeg skal være her.</p>
<p><br /></p>
<p><b>«Her» er den gamle</b>, ombygde rorbua han okkuperer.
Bastesen skøyter over parkettgulvet og går i rutinerte buer utenom de to
bjørneskinna. Venstrefoten er kledd i en tjukk ullsokk med
mariusmønster. Den er knekt, må vite. Det var noe med en kollisjon
utenfor Røros, mumler han fram.</p>
<p>– Du var 56 da du fikk din første hjerneblødning. På 64-årsdagen din i
2009 fikk du hjerneslag. Denne våren fyller du 72, hadde du trodd du
ville se det komme?</p>
<p>– Du vet, i 1964 var jeg om bord på en bankbåt – ja, det er en
linebåt, en fiskebåt – med 90 stamper line med 200 000 angler. Det betyr
kroker. Det var meget dårlig vær, med orkan flere ganger. Ja, det var
en veldig slitsom tur. På slutten fikk vi også maskinskade og var redd
for å forlise. Men jeg hjalp skipperen med å reparere motoren. Da vi kom
inn til Brønnøysund igjen hadde vi bare 15 stamper line igjen, det vil
si 2500 angler. På den turen tenkte jeg: Når du er 55 år, da er du
utslitt. Jeg regnet ikke med å bli eldre. Jeg var 19 år gammel den gang.
Nå har jeg sluttet med å regne.</p>
<p>– Du du ble syk i 2001 pleide du å drikke rødvin hver dag.</p>
<p>– Ja.</p>
<p>– Og ikke ett glass. Men ei flaske. Det er mye?</p>
<p>– Nja, det er ikke mye. Jeg drakk ikke før etter klokka fem på
ettermiddagen. Jeg drakk ikke øl for å slukke tørsten. Det er feil å
gjøre. Men jeg fikk beskjed av legene om at hvis jeg var på druen, kunne
jeg få epilepsi. Og med en slik beskjed blir jo valget veldig lett. Jeg
har hatt nok å slite med i livet.</p>
<p>– Så du ble avholdsmann?</p>
<p>– Ja. I tre år. Det er bare tull at jeg er avholds nå. Jeg bruker
alkohol i moderate mengder. Ikke sterkt brennevin. Jeg er for gammel til
å holde på med å drikke meg full.</p>
<p><br /></p>
<p><b>Steinar Bastesen vokste</b> opp med mora Karly Bastesen
og faren Ingvart Bastesen. Faren kom fra Skipbådsvær ved Sakrisøy enda
lenger nord i landet. Faren var fisker og bonde. Familien hadde et lite
gårdbruk med høns, sauer og kyr. Mora var fra den adelige Falck-slekta.
Hvilket faktisk vil si at Bastesen er i slekt med Toralv Maurstad, som
har det samme blå blodet i årene. Faren fisket, mens mora var
bondekjerring, som det het. Hun tok vare på heimen og gården.</p>
<p>– Min mor døde da hun var 56 år. Hun var veldig snill. Og min far var
snill, han også. Han var kanskje ikke så driftig at det er noe å snakke
om. Han var mest glad i kjerringer. I <i>sin</i> kjerring. Det var en fin ting for ungene.</p>
<p>De var seks søsken. Tre gutter og tre jenter. To av dem har gått
bort. Steinar Bastesen hadde ei søster også, som døde da hun bare var
noen måneder gammel. Historien vil ha det til at hun ble lagt i en
banankasse under senga inntil det ble så varmt i bakken at hun kunne
begraves.</p>
<p>– Ja, hun var jo så liten. Nå ligger hun på kirkegården på Dønna.</p>
<p>Bastesen kaster et blikk ut av vinduet. Kanskje beveger han seg de to
timene nordover det ville ta ham å komme til Dønna med fiskebåten
utenfor vinduet.</p>
<p>– Du jobba med faren din i ganske mange år?</p>
<p>– Ja, det var ikke noe problem. Jeg opplevde ikke at jeg var i
opposisjon til min far. Jeg hadde to brødre som også var på min fars
båt. Etter hvert ble det litt trangt, så jeg reiste til sjøs da jeg var
søtten år.</p>
<p>Jyplingen Steinar begynte karrieren med stempelsjau på farens 24
hestekrefters Rapp-motor. Ut med sylinderen, rense den og inn igjen. Og
så et par hval i ny og ne, selvfølgelig. Samtidig gikk han på skolen som
alle andre. Men han leste ikke på leksene. Selv om de skulle kunnes
utenat.</p>
<p>– Jeg satset på at det var en annen som skulle bli hørt først. For så kunne jeg det.</p>
<p>– Er det sant?</p>
<p>– Ja. Det gikk i to år. Inntil jeg en dag ble hørt først. Hehe.</p>
<p>– Du har sagt at hvis du ikke var blitt fisker, hvalfanger og politiker, hadde du sikkert vært professor et eller annet sted?</p>
<p>– Ja, jeg har alltid vært veldig vitebegjærlig. Jeg hadde lyst til å
gå videre på skoler, men vi hadde ikke råd til det. Jeg hadde vel
kanskje endt opp som havforsker.</p>
<p><br /></p>
<p><b>I stedet ble det</b> et liv på bølgene. Først havets og
deretter politikkens. Og Steinar Bastesen har inntrykk av at folk har
savnet ham. At folk stadig kommer bort, hvor enn han befinner seg i
landet. De sier gjerne at de ikke er så fornøyde med det politikerne får
til. </p>
<p>Selv om han er blitt pensjonist siden sist, har ikke Bastesen lagt
inn årene. Siden sist har han jobbet som fiskerikyndig på seismisk båt.
Det vil si at han har vært bindeledd mellom offiserene på
oljeleterbåtene og den norske fiskerflåten.</p>
<p>– Du sier at folk har savnet deg. Men har du savnet å være politiker?</p>
<p>– Ikke arbeidet med å bygge et parti. Det savner jeg ikke. Men jeg
savner innflytelsen jeg hadde. Og muligheten til å påvirke. Det var
utrolig mange saker jeg fikk gjennomført som allerede var utredt, men
ikke gjennommført. Kunsten er å få folk med seg. Og hvis du prediker et
budskap for alle, ja, så får du folk med deg.</p>
<p>– Hva fikk du konkret gjort?</p>
<p>– Tja. Jeg fikk for eksempel reist det høyeste monumentet noen
politiker har reist i Norge. Radiomasta på Ingøya. Det er 336 meter
høyt, høyere enn Eiffeltårnet! Og det sender P1 på frekvensen 151.</p>
<p>– Men nå kommer jo DAB?</p>
<p>Her skygger det ørlite over for den godeste Bastesen.</p>
<p>– DAB er et kapittel for seg selv. Jeg burde helst ikke snakke om
det. Tenk på alle dem som har hytte! Og de som er ute på havet! Jeg
snakket med en i telefon som mente at det ikke ville bli noe problem for
«fiskergjengen». Å … «Fiskergjengen». Fiskeri er en av de viktigste
næringene i Norge. Så da han kalte dem det, la jeg på.</p>
<p><br /></p>
<p><b>Som politiker er</b> det jo en del av jobben å bli
konfrontert med egne, gamle uttalelser. Og det kan jo ikke være
annerledes for Steinar Bastesen. I et intervju med Gaysir for mange år
siden sa han at han så sin første homofile i 1963. Og at det var
skremmende.</p>
<p>– Skremmende …</p>
<p>Bastesen blir litt mørk i blikket. Så går han en oktav eller ti opp og tar sats.</p>
<p>– Jeg liker ikke tanken på å ha sex i ræva! Sånn er det bare. Folk
snakker ikke sånn som jeg gjør, det skal pakkes inn. Jeg liker ikke å
snakke om folks seksuelle legning. Jeg synes ikke det er noe prate om.</p>
<p>– Det er en privatsak?</p>
<p>– Jeg har ingenting i mot homofile. Men seksuallivet har ikke noe i offentlighetens lys å gjøre.</p>
<p>– Hva synes du om at homofile nå kan gifte seg i kirken?</p>
<p>– Det er jeg helt uenig i. Det er mot Guds ord. De må gjerne gifte
seg, men hvorfor i all verden skal de gjøre det i kirken? Hva er
hensikten? Det forstår jeg ikke. Beklager.</p>
<p>– Det er ganske sjeldent i våre dager at noen sier noe sånt?</p>
<p>– Det skal absolutt pakkes inn. Folker er ikke villige til å si ting
som de er. Jeg har jo den væremåten jeg har. Det er derfor jeg er
kontroversiell.</p>
<p>– Du er lett å elske eller hate?</p>
<p>– Ja. Det bryr meg ikke om folk elsker eller hater meg.</p>
<p>– Men er du ikke redd for å støte noen?</p>
<p>– Hvis de blir støtt, må de bare bli støtt. Det er ikke en avgjørelse jeg kan ta for dem.</p>
<p><br /></p>
<p><b>Bramfriheten har ikke</b> bare med seksualvaner å gjøre.
En annen gjeng som har fått høre så saltvannet skvatt, er Greenpeace.
Han har ikke bare vært teoretisk opptatt av hvalfangst, men er også en
av Norges mest kjente utøvende hvalfangere. Mellom 1984 og 1996 var han
leder for norske hvalfangere. Han skjøt sin første hval som 11-åring. Og
i karrierens løp har det blitt rundt regna 1500 dyr, som han sier.
Eller i hvert fall tusen.</p>
<p>– Du har sagt at det å gå imot internasjonale og norske myndigheter
for å få fortsette med vågehvalfangsten var ‘nesten idiotisk’. Men bare
‘nesten’, altså?</p>
<p>– Ingenting er umulig. Det tar bare litt lenger tid. Å vinne over
Greenpeace, verdens største forretning, er meget vanskelig. Da må du ha
kløkt og forstand og flaks. Mye flaks.</p>
<p>Det er spesielt én episode som krevde det som fantes av flaks fra
Bastesen og andre hvalfangere. I 1986 dro en skokk hvalfangere ut og
stanset det amerikanske hangarskipet USS Nimitz i Vestfjorden. Ja, du
leste riktig. Det var intet annet enn verdens største hangarskip, med
4000 sjeler om bord. Skipet deltok på en NATO-øvelse. Hvalfangerne
foretok en symbolsk markering mot et USA som hadde motsatt seg
hvalfangsten og – som Bastesen sier det – «diplomatisk gått til angrep
mot et annet, fredelig NATO-medlem». De mente USA tektes Greenpeace.</p>
<p>– Var du med?</p>
<p>Steinar Bastesen ser sjokkert ut.</p>
<p>– Om jeg var med?! Det var jo jeg som ledet den aksjonen! Vi ville
aksjonere mot Greenpeace. De hadde manipulert amerikanske myndigheter og
ville stoppe hvalfangsten. Jeg ville slå et slag mot Greenpeace – og
samtidig få dekning. Men det var lagt lokk over Vestfjorden, flyforbud
og i det hele tatt. Ingen skulle få sende noe ut.</p>
<p>Steinar Bastesen tillater seg et sjørøverglis. 22 hvalskuter hadde
lagt seg på ei linje fra Stamsun og Skarholmen og sperret hele
Vestfjorden.</p>
<p>– Men vi hadde et filmcrew om bord! På kvelden la vi til kai i
Stamsund og fikk fraktet videotapen med drosje til Lektnes flyplass og
videre til Oslo. Samme kveld kom det på Dagsrevyen. Innslaget viste at
vi opponerte mot verdens største hangarskip! Hæ-hæ! Vi brukte rett og
slett Greenpeace-metoden. Vi hvalfangere er ikke tunglærte.</p>
<p><br /></p>
<p><b>I dokumentarfilmen spørres</b> de ulike leirene om hvem
som vant. Greenpeace mener de vant, fordi det nesten ikke drives
hvalfangst i dag. Og fordi den hvalfangsten som faktisk drives, ikke
utgjør noen trussel for biomangfoldet. Hvalfangerne, derimot, mener
soleklart at seieren er deres. I 1982 motsatte Norge seg forbudet mot
hvalfangst og ti år senere ble norsk småhvalfangst gjenåpnet. I dag er
det seks-syv nasjoner som fortsatt driver hvalfangst i ulik skala.</p>
<p>– All hvalfangst er ikke slutt. Greenpeace ligger med brukket rygg,
men det vil de ikke innrømme. De er redde for meg. Så lenge jeg lever,
vil de være redde for meg. Jeg er i stand til å bringe fram ting folk
forstår av seg selv.</p>
<p>– Apropro hval: Da spekkhuggeren Keiko besøkte Taknesbukta i Halsa i
2003, hadde du en ganske bestemt mening om dens videre skjebne?</p>
<p>– Den kunne ha blitt 30 000 kjøttkaker. De kunne brukes til å fore
sultende mennesker i Afrika! 30 000 kjøttkaker er ganske mange
kjøttkaker. Men i dag ville jeg ikke ha sagt det samme.</p>
<p>– Nei?</p>
<p>– Det er for mye gift og kjemikalier i en sånn hval. Det ville bare utsette folkene i Afrika for fare.</p>
<p>– I et intervju med Niels Chr. Geelmuyden sa du at det ikke var den store forskjellen på å slå i hjel en mygg og en hval?</p>
<p>– Sånn er det. Hvaler er fine dyr. Veldig fine dyr. Men spørsmålet
er: Skal dyr forvaltes etter hvordan de ser ut – eller skal de forvaltes
etter den beste biologiske forskningen vi har? Ta iguanen for eksempel.
Øgla kalles ‘treets kylling’ fordi den smaker av kylling. Men fordi den
er så stygg, bryr ikke folk seg. Svaret på et slikt
forvaltningsspørsmål er jo enkelt. Man kan aldri forvalte ut fra hvordan
dyret ser ut.</p>
<p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZcbz1nUxHMW61dBBXunB8tgMIHZK9AYxb2qayPQvqXhmHYBvrWbnuvEA6fjG3G0KLXc7sYm2FMnofvF0styFqKK_dmmEks8u-hbHZpkKxoMD8a17WYTJBT_rKLtTPGtrRrKH5w_F9BRUSxxfa3ql1oCVfFcpJOBUMr0sI9Lh4HK8GNZgf0ggue0PyxBJ4/s800/Bastesen3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="533" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZcbz1nUxHMW61dBBXunB8tgMIHZK9AYxb2qayPQvqXhmHYBvrWbnuvEA6fjG3G0KLXc7sYm2FMnofvF0styFqKK_dmmEks8u-hbHZpkKxoMD8a17WYTJBT_rKLtTPGtrRrKH5w_F9BRUSxxfa3ql1oCVfFcpJOBUMr0sI9Lh4HK8GNZgf0ggue0PyxBJ4/s16000/Bastesen3.jpg" /></a></div><p></p>
<figure></figure><div style="text-align: center;"><figure><figcaption style="text-align: left;"><b><i>Bastesen.</i></b><i> Foto: Morten Rakke (gjengitt med tillatelse)</i></figcaption></figure></div>
<p><br /></p>
<p><b>– I 2007 ble du</b> separert, du ble ekskludert fra partiet du hadde stifta og du mista fiskekvota. Det var et bratt år?</p>
<p>– Ja.</p>
<p>– Dere hadde vært gift i over 30 år. Hva skjedde?</p>
<p>Bastesen får et slør av noe fjernt over øynene. Den ellers så frittalende mannen blir taus.</p>
<p>– Det blir for personlig å si noe om det.</p>
<p>Han lener seg ørlite fram. Setter seg tilbake igjen.</p>
<p>– Vi ble skilt i 2009 og alt er oppgjort, sier han.</p>
<p>I tida etter bruddet bodde han – som eneste fastboende – på Buholmen
utenfor Brønnøysund. I dag har han gitt holmen til de fire ungene, som
han sier. I rorbua han huserer i har han akkurat den plassen han
behøver.</p>
<p>– Det er fint å bo alene. Det handler om å trives i eget selskap. Og
jeg har et godt forhold til ungene, det er viktig. Stein Eirik har to
jenter, Karina Iren har ei jente, Einar Ingvart har to jenter og Alf
Steinar har to gutter. En stor god flokk med etterkommere.</p>
<p>– Ja, det er en god flokk. Jenta til Karina blir 18 år i april. I og
med at hun er kjønnsmoden så tar det nok ikke så lang tid før jeg blir
oldefar også!</p>
<p><br /></p>
<p><b>Steinar Bastesen ler</b> så bjørnefellene skvetter. Det virker som om han noen ganger blir litt overrasket selv over hva han får seg til å si.</p>
<p>– Det er ingen av dem som følger i dine fiskefar?</p>
<p>– Ingen. Når jeg tenker meg om, blir jeg ikke overrasket. Men jeg
blir skuffet. Det er så mye penger de går glipp av. Jeg startet med
ingenting.</p>
<p>– Det er en annen tid?</p>
<p>– Ja, men de sier jo nei til en milliardforretning. Samtidig vil skape sine egne karrierer, og det synes jeg også er naturlig.</p>
<p>– Synes de det er kult at du gir deg i kast med rikspolitikken igjen?</p>
<p>– Det synes de ikke! Jeg er jo en gammal kaill! Hva i all verden skal jeg i politikken? Men …</p>
<p>Bastesen kikker ut mot sundet.</p>
<p>– Livet fortsetter?</p>
<p>– Ja. Det er sånn jeg har det. Du kan ikke gjøre så mye med det som
skjer. Det å være sin egen lykkes smed, det er bare delvis sant.
Vårherre kan gjøre underverker, men han må ha litt hjelp i blant. Vi må
ville noe sjøl.</p>
<p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgn2egU-a6UmBYkahpCFhBuFrSnxfkGI8QqAyL4rIZRe6YsnVcONBN_grC-ahf_UbuwP09-KqRbzOyxKHBs8Iq1rEVf0BOu_w55GRQVcNUj2_0OsHKiCK0wUonGocbgevYsOUzsyXRJW7PsFichwUAQbZM8RnboDot-a1ICGMQ38sIkL846yjFfLTNn1ifh/s640/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="157" data-original-width="640" height="79" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgn2egU-a6UmBYkahpCFhBuFrSnxfkGI8QqAyL4rIZRe6YsnVcONBN_grC-ahf_UbuwP09-KqRbzOyxKHBs8Iq1rEVf0BOu_w55GRQVcNUj2_0OsHKiCK0wUonGocbgevYsOUzsyXRJW7PsFichwUAQbZM8RnboDot-a1ICGMQ38sIkL846yjFfLTNn1ifh/s320/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" width="320" /></a></div><br /><p><br /></p>
<figure></figure><figure><figcaption></figcaption></figure>
<p><br /></p>
<p><b>Med Bastesens ord om vårherre</b>, var nyhetsbrevet
slutt for denne gang! Som den mer enn observante leser (les: nerd)
allerede har sett, har jeg skiftet mailsenderfirma. De lukket og slukket
lyset i TinyLetter for godt i dag(!) - så jeg var pent nødt til å hive
meg rundt og finne Buttondown i stedet. Enn så lenge lover det godt, om
enn det sikkert er noen overgangsbarnesykdommer.</p>
<p>Uansett: Våren kryper nærmere der ute!</p>
<br />
</div><div style="text-align: center;"><i>Alt godt,</i></div>
<p style="text-align: center;"><i>Thomas J.R. Marthinsen</i></p>
<p><br /></p>
<p style="text-align: center;">Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å dele det med hvem som helst.</p>
<p style="text-align: center;">Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål? <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer løs fra nyhetsbrevet" target="_blank">Fyr løs</a>!</p>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-91392339206915078292024-01-31T23:59:00.002+01:002024-02-01T00:06:31.099+01:00Black Box (1/2024)<p> </p><p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;">«It is easier to build strong children than fix broken men.»<br />
<br />
<em><b>Frederick Douglass</b></em><strong><em><em>,</em> </em></strong><em>amerikansk frigitt slave, borgerrettighetsaktivist, founding father (1818-1895) </em><br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4539177" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7fdbc06a-435f-4cef-e316-58f4f6d5482b.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
</p><p>
<strong>Det er allerede et år siden.</strong> Det var helt på starten av 2023, og jeg skal innrømme at det var aller første gang jeg besøkte Fredrikstad. Eller <em>Hællæwood</em>, som Harald Zwart-fansen naturligvis har døpt byen ved elva.<br />
<br />
Skjønt, byen? Egentlig føltes det som å komme til flere forskjellige
byer, byer som var kastet sammen og hadde landet litt tilfeldig rundt
den imponerende Gamlebyen med sin festningsformasjon, forbundet med
større og mindre bruer, noen for biler og noen for folk, og med byferja
som knøt det hele sammen.<br />
<br />
La oss bare si at det tok meg en del tid å orientere meg. I hvilken
retning lå hva, og hvordan hang det sammen med resten? Og dit jeg skulle
etterpå? Jeg snørte på meg løpeskoene – og var nok litt bråkjekk der
jeg løp over den største av bruene, den som lokale fredrikstadianere
kaller Fredrikstads Golden Gate. For jeg tenkte: Om jeg løper over her,
om jeg trosser eksos og skvettende pigger fra de hvinende dekkene, da må
jeg kunne løpe rundt et sted? Slik at jeg … ja, ender opp ved
utgangspunktet?<br />
<br />
Nei. Niks. Slik fungerer ting ikke i plankebyen Fredrikstad.<br />
<br />
Løpeturen endte opp med en forvirret vestfolding midt i Gamlebyen (som,
det må jeg jo bare få si, er en perle av gamle trehus trygt plassert bak
digre festningsmurer). Jeg spurte en tilfeldig jente om hvor jeg skulle
løpe for å finne tilbake, og jeg pekte fremover i retning gud vet hva.
Hun ristet bare mildt og overbærende på hodet.<br />
<br />
Du kommer aldri rundt, sa hun.<br />
Å?<br />
Nei, det går ikke. Du må løpe tilbake – eller ta ferja.<br />
Ferja? Javel. Men hvor? Skulle jeg til Smertu? Til Værste? Gressvik? Ålekilene?<br />
Nei, sa min tålmodige tilfeldige. Du skal ta den som går rett over <em>ælva</em>. Til Cicignon.<br />
<br />
Bare navnet. <em>Cicignon</em>.<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
Hvorfor jeg var i Fredrikstad?<br />
<br />
Jo, på høstparten i fjor hadde jeg sittet trygt plantet på loftskontoret
på min danske øy, og jeg hadde – med gode føringer fra en
teaterregissør og produsent – skrevet hele bokmanuset til <a href="https://www.storytel.com/no/books/la-oss-snakke-om-22-juli-en-sakprosabok-for-barn-2426589"><em>La oss snakke om 22. juli</em></a>
om til et forestillingsmanus som kanskje, muligvis skulle kunne brukes i
Den kulturelle skolesekken. Du vet, den brokete flokken artister og
banditter, forfattere og foredragsholdere, dansere og dj-er, skulptører
og fagfolk som hvert bidige år løfter elevene i den norske skole ut av
hverdagen og inn i andre rom.</p><p><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Om boka La oss snakke om 22. juli" class="tl-email-image" data-id="4258862" height="480" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/cfd1742e-41d0-c8bd-c64c-fc76dfab704f.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br /> </p><p>Mitt rom, eller det jeg skulle være med på å lage, var et ganske mørkt
rom. De samme motforestillingene som hadde ligget og vaket rundt hele
bokprosjektet (<em>Det går vel ikke an å lage en bok om terrorangrep til barn?)</em>
lå også og skvulpet denne gang. (Det er som regel ikke barna eller
ungdommene som føler på dette, men de voksne. Og jeg forstår dem, det
gjør jeg jo, instinktet vårt sier jo beskytt, beskytt, selv om det
kanskje er det motsatte resultatet vi ville endt opp med om vi lyttet
til denne skjermingen.)<br />
<br />
Sammen med en lydkunstner (<a href="https://ostfold-kunstsenter.no/portfolio/jonas-bjerketvedt/">Jonas Bjerketvedt</a>), den allerede nevnte teaterregissøren og produsenten (<a href="https://snl.no/Jon_Tombre">Jon Tombre</a>), og i samråd med Den kulturelle skolesekkens mann (Rami Maktabi) i det som egentlig het <a href="https://www.denkulturelleskolesekken.no/ostfold/">Den kulturelle skolesekken Østfold</a>, og som da jeg var der het <a href="https://www.denkulturelleskolesekken.no/viken/">Den kulturelle skolesekken Viken</a>
og som nå jaggu heter Den kulturelle skolesekken Østfold igjen (heia
Norge!) – skulle vi, på et par-tre dager, gå fra råmateriale i form av
tekst, <a href="https://www.elscools.dk/">Els Cools</a>’ malerier fra
boka, lyd og lys, og en hel helvetes mange justeringer, øvelser og
terping, til en ferdig forestilling som skulle kunne testkjøres på et
utvalg skoleelever fra Fredrikstad-området.<br />
<br />
Vi fikk låne en Black Box. Og for de som ikke vet hva en Black Box er,
la meg kort få utbrodere: Et sortmalt, nakent rom, med en scene, et amfi
av sitteplasser, flatt gulv, lysrigg og høyttalere. Et eget, lukket
univers. Som kan bli til hva som helst. Romme hva som helst.<br />
<br />
Samtidig er det et ganske intenst rom. Å gå inn dit, er som å lukke alt
annet ute. Farvel hverdag, for en stakket stund. Farvel bilstøy og
avtaler, farvel gjøremål og tidsplaner, nå er vi plutselig her sammen, i
dette svarte rommet der det meste kan skje. Sammen går vi i gang med å
skape noe.<br />
<br />
Før vi inviterer andre inn.<br />
<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4538069" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/afa38da9-fbb2-e2f1-122f-70d3f1ce9e0a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<strong>Et år, sa jeg. For nå er jeg tilbake.</strong> I Østfold. Jeg
har kjørt E18, tatt Bastøferja (Electric, må vite) og fullført reiseruta
langs E6, jeg har kjørt på såpeglatte, østfoldske veier med stor
elgfare. Og det er pussig: Likhetene mellom byene her på feil side av
Oslofjorden, ligner til forveksling perleraden av byer i Vestfold.
Halvstore byer med vokseverk, med industrihistorie i gatene og noen av
bygningene, og med det samme hastverket etter å vokse seg større,
tilpasse seg enda flere mennesker, som tilsynelatende strømmer til.<br />
<br />
Vi er ikke i Black Box-en til Østfold Internasjonale Teater og
Kulturskolen denne gangen. Nei. Forestillingen ble skapt i fjor, og
testvisningene var vellykkede. Den gangen formidlet vi hva som skjedde
22. juli 2011 til ti-, elleve- og tolvåringer.<br />
<br />
I denne runden er vi på veien mellom de østfoldske (og i noen tilfeller
hallingdølske) videregående skolene. Én eller to forestillinger per dag.
Rigge opp lys og lyd, teste, gjennomføre, snakke med elever og lærere
etterpå, rigge det ned igjen. Kjøre videre. Videre. Videre til neste by,
neste skole.<br />
<br />
Bortsett fra alvoret vi ankommer skolene med, gjør vi også noe annet.
For selv om vi ikke har en Black Box, et lukket rom, fjernt fra hverdag
og skoleliv, å tilby dem, eller rettere sagt: invitere dem inn i, gjør
vi faktisk det motsatte. Vi tar med et rom til dem. Eller vi skaper et
lite, midlertidig rom midt i klasserommene deres. Et rom for ettertanke,
håper jeg. Og et rom der vi både insisterer og etterlever påstanden om
at det er viktig å ta ungdommene med i den store samtalen om
terrorangrepene. For det er ikke det å snakke om terror som er farlig.
Tvert imot. Det er stillheten.<br />
<br />
Og vet du hva? Å se ungdommene som kommer inn – de er rundt 17-18 år
gamle – ungdommer som ikke selv husker noe fra 22. juli, fordi de var
barn den gangen, smårollinger som ikke har minner fra dagen selv, er
veldig fint. Her i Fredrikstad er noen av dem (naturligvis) eplekjekke –
og sier «hællæ» når de kommer. De nikker og smiler og gudhjelpemeg om
de ikke tiktoker og snaper seg vei inn i klasserommene. Du vet, kidsa i
dag.<br />
<br />
Men så tar vi lyset.<br />
<br />
Så tenner vi lyskasterne. Skrur på musikken.<br />
<br />
Og så forteller jeg historiene fra boka, leser opp fra intervjuene. Med
politiet. Med rettspsykiateren. Med en overlevende som ble skutt, og med
en mor som mistet datteren sin den dagen. Alle disse historiene som jeg
for et øyeblikk gjør levende for dem, lar dem ta del i, slik jeg i all
ydmykhet fikk ta del i dem da jeg skrev boka.<br />
<br />
Etterpå tenner vi lysene igjen. Hverdagen sprekker seg vei inn i
klasserommet. Og kan du gjette hvordan de er da, ungdommene? Hvordan de
ser ut i ansiktene sine?<br />
<br />
De er helt stille. Alvorstunge. Flere av dem kommer bort etterpå, rekker
fram sine stødige, unge never, kikker oss i øynene – og sier: takk.<br />
<br />
Sjelden har jeg følt større glede ved det bittelille ordet.
</p><div style="text-align: center;"><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538073" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/0c65d29e-ea20-3696-5a09-61d206137bdb.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div style="text-align: center;">
Og med det var nyhetsbrevet slutt for denne gang! Våren kryper nærmere, dere!<br /><br />
Og et ørlite heads-up: TinyLetter som jeg bruker for å sende
nyhetsbrevet legges ned. Dessverre. Jeg jobber med å finne en erstatter
som er like briljant. Og skal nok lykkes. Men neste gang du får
nyhetsbrevet, ville jeg ikke blitt voldsomt forbauset om det ser litt
annerledes ut. Men ikke for mye. Håper jeg.<br /><br /><em>Alt godt,</em><br /><em>
Thomas J.R. Marthinsen</em><br /><em>
</em><br /><em>
Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</em><br /><em>
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål? <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer%20l%C3%B8s%20fra%20nyhetsbrevet">Fyr løs!</a></em></div>
Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-20520311166267935632023-12-01T11:11:00.001+01:002023-12-13T10:06:13.674+01:00Hvo intet vover (5/2023)<p> </p><p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;">«Cinema is the most beautiful fraud in the world.»<br />
<br />
<strong><em>Jean-Luc Godard, </em></strong><em>fransk-sveitsisk filmskaper/tryllekunstner (1930-2022) </em><br />
<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="5236481" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/5de056d7-c435-5c74-1892-2b0e7c394d4a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
</p>
<strong>De sier at noen drømmer har gått av å forbli det – drømmer. </strong><br />
<br />
Men jeg vet ikke, jeg. De sier så mye. Folk har så mange meninger, og
forbausende mange av dem gjelder kanskje ikke hvordan de egentlig lever
selv, men er mer en moralsk sti for å andre å tråkke på. Det er nok
lettere å stikke ut stier for andre, når alt kommer til alt.
Vanskeligere å gå den selv, vanskeligere å slippe sine egne drømmer.<br />
<br />
Som du har skjønt, kommer du til å bli introdusert for en drøm nå. Og
jeg vet det, andre folks drømmer er omtrent like interessant som
småstein i skoa, som en sikring som går akkurat idet du har slått på
kaffetrakteren, som en klesklype som deler seg i to akkurat når du
endelig har fått tatt deg sammen til å henge opp den hvite, fine
skjorta.<br />
<br />
Men bi litt, som det heter i eventyrene. For jeg har ingen intensjon om å
plage deg med de nattlige eventyrene mine. Jeg skal snakke om en helt
annen type drøm, en sånn drøm som for utenforstående ganske, ganske
sikkert kan oppfattes som en fiks ide. En drøm som kanskje mer ligner en
ambisjon, eller en plan, en lyst. Noe man gjerne vil få til i løpet av
dette ene livet, noe som kanskje strengt tatt ikke er nødvendig, men som
føles … fint. Riktig. På sin plass, på et vis. Uansett hvor mange
løftede øyebryn den møter.<br />
<br />
Som for eksempel det å bygge sin egen kino.<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="5236485" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/3955b717-da40-1474-74ab-6d98d70525c7.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
Nei. Jeg mener ikke en sånn klassisk hjemmekino, med små
surroundsatelitter hengende rundt og en diger bikkje av en subwoofer
stående halvt gjemt, halvt fremtredende. Jeg snakker ikke om
smartpaneler på veggene i en kjellerstue, jeg snakker ikke om et vanlig
rom – som kanskje i hverdagen utgjør et gjesterom – og som, ved å trykke
på et par knapper, slik at et lerret trylles fram, blir forvandlet til
hjemmekino. Jeg snakker ikke om å skvise et hjemmekinoanlegg inn i stua,
midt mellom potteplantene og kunsten du har hengende på veggen, for
eksempel fra den gang du var på Louisiana i Danmark og bare måtte ha med
deg en flik av den japanske kunstneren hjem.<br />
<br />
Jeg snakker om en skikkelig, gammeldags kino. En sal. En kinosal med
myke, dype seter som vipper seg opp. En rampe, et podium, med forskjøvne
rader, slik at det finnes en første rad, en i midten og en bakerst.
Tenk dyprøde velurtepper på veggene, et mørkt gulv og en stemning av
evig halvmørke. Et irriterende, men nødvendig nødutganglys som irriterer
kinogjengere som et øyevippehår du ikke får fjernet, men som du like
fullt glemmer, så snart filmprodusentenes logoer begynner å danse over
skjermen og mørket senker seg.<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="5236489" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/2b5c42d1-dee1-c0fc-2664-5e63a2c1e8c9.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
Det var på grunn av denne drømmen jeg forrige helg befant meg i en
situasjon jeg ikke skal påstå at jeg bare likte. Saken var denne: Det
var blæst, som man sier, det er alltid blæst i Danmark, og la oss zoome
inn på det som foregår på strekningen Fyn-Sjælland et splittsekund
forrige lørdag; litt nærmere, der ja, akkurat der. Det er motorvei E20 i
retning Kåbenhagen, det er en lørdag formiddag, og trafikken flyter i
vante baner, regnet pisker over frontrutene, det skvetter i elbiler og
bensinbiler og lastebiler som er på sin ferd fra kontinentet og videre
til gud vet hva, og der sitter jeg, jeg har ryddet barnesetene ut av
bilen, og bak meg? Bak meg har jeg en diger skaphenger som jeg har
tusket til meg for anledningen.<br />
<br />
(Ville det her være på sin plass å skryte av firmaet <a href="https://freetrailer.com/no/">Freetrailer</a>?
Jeg tror det. Ta det som et lite, velment råd til deg som plutselig må
frakte en hel masse greier og som ikke, som de færreste blant oss, har
investert i et digert, regnbeskyttet og først og fremst rommelig beist
av en tilhenger. Bruk Freetrailer. Det er så enkelt at jeg nesten ikke
trodde mine egne øyne.)<br />
<br />
Jeg kjører altså av sted på motorveien med et helt spesifikt mål plottet
inn på GPS-en. Jeg hører lydbok (krim, alltid krim på veien, krim
passer fabelaktig godt til stripene som kommer og kommer), jeg har med
en kopp kaffe, og jeg tenker for meg selv, det skal jeg innrømme: Er
dette smart? Er dette så gjennomtenkt? Er dette virkelig noe du burde
gjøre? Akkompagnert av en annen tanke, en som har det andre hjørnet:
Selvfølgelig skal du gjøre dette! Det skulle bare mangle! Hvor mange liv
har du, når alt kommer til alt, hva? Har du ikke bare dette ene?<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="5236489" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/2b5c42d1-dee1-c0fc-2664-5e63a2c1e8c9.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
Fra den oppvarmede kupeen går det en usynlig tråd til en by litt utenfor
København. Den ender hos Habib, som i flere år har drevet trafikkskole,
men som nå – og her kan jeg bare spekulere uti beveggrunnene han har –
nå skal han ikke det lenger. Nå er det rett og slett slutt på
teoriundervisning og kompliserte manøvrer i lyskryss, det er over og ut
for vikepliktskilt og tålmodighet, og stolene – nei: setene – han nå i
en årrekke har hatt oppstilt som et slags miniauditorium, tre-fire rader
med seter holdt i mykt, rødt ullstoff; setene og podiet (og her må en
viss franskmann ha meg unnskyldt mens jeg radbrekker bøyningen av dette
nydelige ordet) de står på skal også vekk. Ingen flere føtter skal ta
plass, unnskylde seg for andres knær, og sette seg ned i setene, for
deretter å vende oppmerksomheten mot Habib som står foran dem, som
tålmodighetens store forvalter, mens han loser dem gjennom pensum;
trafikkskolen skal avvikles, podiet, som hans kone har vært med på å
bygge, og sette fine lister på, det har han fortalt meg, for det betydde
noe for henne hvordan det så ut, skal demonteres – og det samme skal
setene. <em>Kinosetene</em>.<br />
<br />
Ja, for det er det de er. Kinoseter. Vaskeekte kinoseter, i et
uoppslitelig ullstoff. De er godt polstret. De har ingen hull eller
flenger, fyllet tyter ikke ut noe sted, tvert imot holdes det på plass
av solide sømmer, gjennomtenkte skjøter, og nå skal det vekk, nå skal
det ned trappa der trafikkskolen ligger, og om bare noen uker, når Habib
og kona har malt og vasket og ryddet det siste ut, skal noen andre
overta, og etablere sin drømmevirksomhet der, slik Habib gjorde for noen
år siden, nå er det noen andres tur, og om noen år skal Habib kanskje,
mest sannsynlig, komme til å sende en flyktig tanke av gårde, og den
tanken kommer kanskje til å formuleres slik i hans indre: Mon tro om den
gærne nordmannen fikk lagd kinoen han fablet om den gangen?<br />
<br />
En tråd mellom to mennesker, altså. Men en stor del av historien er
fremtid der jeg sitter. Alt jeg vet er at jeg skal møte Habib på en
oppgitt adresse, og der skal jeg ratte dette tilhengerbeistet på plass.
Før den tid skal jeg kjøre forbi min gode venn J. som tilfeldigvis (takk
skjebne!) befinner seg bare noen få minutters kjøring fra adressen der
Habib har undervist teorihungrige jyplinger i kjørekunstens finere
detaljer, og han skal sitte og riste på hodet i bilen over denne planen,
men han skal også hjelpe meg å virkeliggjøre første del av den, og jeg
har ham mistenkt at det er fordi han elsker å se film like mye som jeg.<br />
<br />
Vi bruker nesten tre kvarter. Først er det podiet. Ned trappa i flere
runder, til den ventende tilhengerens store rom. Så er det setene. Vi
bærer og sleper. Det føles rart å etablere det som helt klart, for
forbipasserende, ser ut som en kino i friluft, der de står, setene, og
venter på å bli snudd og dreid for å få plass. Vi bruker nesten tre
kvarter, før jeg kjører J. tilbake og takker og bukker, og deretter
begir meg ut på hjemveien.<br />
<br />
Bak meg? Der i skumringsstemningen på motorveien med regnet piskende,
med biler susende, og vinden ruskende? En tilhenger stappfull av en drøm
som det går an å ta og føle på. Sitte i. Synke ned i.<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="5236493" height="640" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/5404797c-7635-c126-85dd-c89b9949510c.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
Da jeg kommer hjem i tussmørket, får jeg hjelp av de eldste ungene, som –
hadde det vært noe annet enn nettopp kinoseter – nok hadde hatt lyst
til alt annet enn å slepe og bære, men det <em>er </em>kinoseter, og vi bærer og akkederer, før vi får det hele stablet på plass på en interimistisk plattform jeg setter opp.<br />
<br />
De som visste om planene, ristet på hodet.<br />
De som visste om ambisjonene, mente at nå har du bygd hus i en evighet, så nå vil du gjerne bygge mer?<br />
De som hørte om drømmen sa, ja, fint, men den blir jo ikke klar, den kinoen du fabler om, før ungene er 45?<br />
<br />
Til dette har jeg å si: Bare vent. Bare vent, du. En vakker dag, og det
om ikke så skrekkelig lenge, da dukker det opp invitasjoner. Da har det
funnet usynlig arbeid sted, i kulissene, så å si, det har kanskje tatt
lang tid, men det har skjedd, og nå – nå går teppet opp for en ørliten
kinosal, med tung velur på veggene, med kortluvede tepper som matcher
rødfargen på herligheten som står oppført på podiet sitt: Disse tre
radene med kinoseter. Det er bare å vippe et ned og ta plass.
Kinolerretet foran. Lavmælt samtale før filmen starter, helt uten
reklame. Og et hjemmesnekret nødutgangskilt som lyser grønt i det jeg
demper lyset, før jeg også slukker det – slik at det blir helt mørkt, i
denne verdens minste kino, og filmen kan begynne, og om litt, bare vent,
så glemmer du hvor du sitter, så er du oppslukt.<br />
<br />
Bare vent.<br />
<div style="text-align: center;"><br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="5236485" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/3955b717-da40-1474-74ab-6d98d70525c7.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<br />
Og med det var nyhetsbrevet slutt for denne gang! Nå begynner det så
smått å nærme seg sossier og medisterkaker og myke pakker under trærne.
Takk for at du har lest i løpet av året som har gått. Måtte du få en fin
jul.<br />
<br />
<em>Alt godt,<br />
Thomas J.R. Marthinsen<br />
<br />
Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å </em><a href="https://tinyletter.com/marthinsen"><em>dele det med hvem som helst</em></a><em>.<br />
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål? </em><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer%20l%C3%B8s%20fra%20nyhetsbrevet"><em>Fyr løs!</em></a></div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-59908951281634615802023-09-29T16:46:00.001+02:002023-10-06T11:37:41.860+02:00Gammel mann på rave (4/2023)<p> </p><p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;">«<span class="ILfuVd" lang="en"><span class="hgKElc">I make music for the hips, not the head.</span></span>»<br />
<br />
<em><b>Norman Q. Cook a.k.a. Fatboy Slim</b></em><em><em>. Britisk musiker </em></em><em>(1963-) </em></p><p>
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4985445" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/11b3631a-aa56-88bb-88af-b04c2baa9421.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><strong> </strong></p><p><strong>Så der lå jeg. </strong>Jeg
hadde absolutt ikke noen andre å skyve skylden på, det var bare meg
selv jeg hadde å takke. Jeg forsøkte å ake meg bedre til rette, gjøre
plass der det ikke var plass. Dytte beina fram, for å gjøre rommet
større, men det var ikke mulig, baksetet i en VW New Beetle er bare ikke
større enn det er.<br />
<br />
Rundt meg? Festivalgjengere som ramlet av bussen. Lyden av poser med
innhold, latter. I det fjerne: Et slott i solnedgang. Musikken fortsatt
dundrende fra de siste konsertene, på utenomjordisk vakre scener satt
opp inne mellom trærne.<br />
<br />
Stedet var <a href="https://egeskov.dk/en/">Egeskov Slot</a> på Sydfyn. Det var den andre av <a href="https://heartlandfestival.dk/">Heartland</a>-festivalens
tre dager – og jeg befant meg altså liggende i utkanten, på en for
anledningen etablert parkeringsplass for snikene som ikke orket å betale
400 kroner for en parkeringsplass nær slottet, men som heller hadde
ønsket å ta en bit av det sure eplet, ta shuttlebuss til selve
slottsparken, vente sammen med de overrislede festivalgjengerne utenfor,
etterpå, og så ta shuttlebuss tilbake til parkeringsplassen. Og spare
de fire hundre kronene.<br />
<br />
Klokka var temmelig nøyaktig midnatt og sommeren var selvfølgelig lys og
klar, som fløyel, og varm var den også. Jeg var nødt til å få noe søvn,
for presis klokka 04:30 var jeg nødt til å bytte baksete ut med forsete
– og kjøre mot flyplassen utenfor København. Derfor altså: Baksetet av
en Volkswagen New Beetle. Har du ikke prøvd et slikt baksete, enn si:
sovet i ett, er det kanskje vanskelig å forestille seg komfortnivået. La
meg kalle det lavt. Den nye bobla er en på alle måter vakker bil, men
praktisk overnattingssted, det er den så avgjort ikke. Så langt derifra.<br />
<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent. Egeskov Slot. Foto: Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="5175025" height="605" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/5a174182-ac47-43f0-137e-37650a432f27.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<br />
Og jeg tenkte, da jeg lå der, da tenkte jeg: Er jeg nå kommet dit at jeg
må erkjenne, virkelig ta innover meg, at jeg er blitt for gammel til
slikt? Til å ligge krokføttet i baksetet av en bil, til å klemme for
mange ting inn i kalenderen, til å tyne egen livskraft, bare fordi det
var noe jeg på død og liv <em>ville</em>?<br />
<br />
Godt mulig, konstaterte jeg. Det er godt mulig at 39 skulle vise seg å
være akkurat dette veiskillet, dette før og etter i sanden, i alderen, i
livet. Men jeg lå nå engang der. Sove måtte jeg, jeg hadde et fly å
rekke; det gikk om noen timer. I enden av flyreisen? Jobb i Oslo, før
lanseringsfest for min egen <a href="https://www.dagogtid.no/meldingar/skrantande-relasjonar-omsynslaus-tid-6.121.30062.e0171b3ff3">novellesamling</a>, også det i Oslo.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538097" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/c2dd210d-113a-d7a2-5512-8acd8c29d599.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Men vent litt. Hvorfor lå jeg der i det hele tatt? Hvorfor ligger det et
39 år gammelt menneske i utkanten av et jorde som for anledningen er
forvandlet til parkeringsplass for festivalgjengere? Hvorfor ligger
dette mennesket der og putter ørepropper i ørene og drar skinnjakka si
over seg som om den var et teppe og forbanner både tyske og meksikanske
bilkonstruktører langt pokker i vold?<br />
<br />
Jo, kjære leser, det hadde seg slik at inne på den største scenen på
Heartland-festivalen, på dette årets festival, da hadde de klart å
overbevise en helt spesiell artist om å opptre. De hadde overtalt ham,
eller lokket ham – og fått det til, og han hadde stått der, i den
sydfynske sommerkvelden. Jo, han hadde faktisk møtt opp, og stilt opp
rigget sitt, før han dundrende sendte basstøtene ut i sommerkvelden som
var de levende beist som gikk målrettet etter publikums brystkasser.<br />
<br />
Hvem?<br />
<br />
Fatboy Slim.<br />
<br />
Jo. <em>Den</em> <a href="https://www.fatboyslim.net/">Fatboy Slim</a>. The real Fatboy Slim. Norman Quentin Cook fra Bromley, Kent.<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4538069" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/afa38da9-fbb2-e2f1-122f-70d3f1ce9e0a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Og man kan da vel for pokker orke en sammenkrøket natt uten timer nok,
dersom det er Fatboy Slim som entrer scenen, ja som entrer dansk jord
for første gang på evigheter? Slik hadde jeg resonnert, slik hadde jeg
redet, og nå lå jeg her. Jeg hadde sådd, og dette var høsten. Den så ut
som baksetet av en gammel boble fra det hersens år 2000. Og jeg følte
meg som var jeg forvandlet til en søtti år gammel mann som gjorde noe
han ikke hadde gjort på mange år, og som han – når sant skal være sagt –
trodde han var ferdig med. Eller rettere: Som jeg, i selvsamme sekund,
forsto at jeg var ferdig med. Å presse for mye inn. Å være delvis til
stede i det meste fordi alt står i kø. Livslærdom: Skal du på konsert,
skal du på konsert. Du skal ikke allerede være mentalt om bord på et
fly, du skal ikke allerede være i gang med morgendagens gjøremål.<br />
<br />
Men var konserten bra, da?<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Jeg tenkte på det der jeg sto og knasket vegansk, bæredyktig sjokolade i
presseteltet mens jeg lot som om min tilstedeværelse var like <em>legit</em>
som de utskremte reporterne og fotografene fra store, danske medier.
(Hvorfor jeg hadde fått presseakkreditering? Du leser det nå.) Jeg
tenkte: Tenk om det blir noe verre søl, da, der oppe på scenen? Tenk om
det blir en slags Tilbake til 90-tallet, men ikke på den kule måten. På <em>Rednex</em>- og <em>Cotton Eye Joe</em>-måten. På <em>Scatman Joe</em>-måten. O skrekk, o gru.<br />
<br />
Konsertstart var pinlig nøyaktig 23.15. Han tok seg pent med tid, engelskmannen. Lot de andre bandene – hei <em>The Cardigans!</em>
– varme publiken for seg. Så kom strobelysene. Så kom de smått
psykedeliske smileyene, med ikke akkurat vage hentydninger til ecstasy
og rave og gud bedre det. Så stimlet folk sammen der i den sydfynske
sommernatta. Jeg også. Malplassert. Pinlig edru (jeg skulle både kjøre
og fly!), med en følelse av å være alene midt i mengden. Det var jeg jo,
for så vidt også. Jeg kjente ingen rundt meg. Ikke en kjeft.<br />
<br />
Men jeg kjente lyden.<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent: Fatboy Slim på årets Heartland-festival 2023. Foto: Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="5175037" height="713" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/24139ef4-5d35-3aac-5ce5-c8c3084d9044.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<br />
Med det samme det dundret i bassen så gresset skvatt, var jeg hjemme.
Jeg var i Fatboy Slims mirakuløse teft for gode samples og bassganger så
dype som Marianer-gropen. Jeg var på nittitallet og i totusenogtjuetre
på én og samme gang.<br />
<br />
Og var det bra? Det var jævlig bra, var det. Det var dundrende bra. I
starten. Og jeg vet ikke om det var meg (og alderen og ansvaret og
ansvarligheten og anstendigheten og morgendagen) eller om det rent
faktisk handlet om Fatboy Slims repertoar, men ganske snart, etter en
cirka tjue minutter tenkte jeg tanken, det vil si den dukket opp: Nå har
du avslørt oppskriften. Nå har vi hørt det.<br />
<br />
Nå hadde vi hørt <a href="https://www.youtube.com/watch?v=FMrIy9zm7QY&pp=ygURcm9jYWtmZWxsZXIgc2thbms%3D"><em>Rockafeller Skank</em></a>, vi hadde hørt <a href="https://www.youtube.com/watch?v=ruAi4VBoBSM&ab_channel=FatboySlim"><em>Praise You</em></a> og <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JEq10L7u3SM&ab_channel=FatboySlim"><em>Ya Mama</em></a>, vi hadde hørt <a href="https://www.youtube.com/watch?v=wBoRkg5-Ieg&ab_channel=FatboySlim"><em>Eat Sleep Rave Repeat</em></a>, og vi hadde hørt <a href="https://www.youtube.com/watch?v=ub747pprmJ8&pp=ygUVcmlnaHQgaGVyZSByaWdodCBub3dl"><em>Right Here, Right Now</em></a> og <a href="https://www.youtube.com/watch?v=wCDIYvFmgW8&pp=ygUQd2VhcG9uIG9mIGNob2ljZQ%3D%3D"><em>Weapon of Choice</em></a>.<br />
<br />
Problemet var bare dette: Alle sangene lignet hverandre!<br />
<br />
Som om den godeste, nydeligste Fatboy Slim ikke stolte nok på sangenes
opprinnelige form til å la dem seile mot publikum som de skattene de er,
men hadde sett seg nødt til – i en alder av 60 år – å kjøre alle sammen
inn i den samme, moderne EDM-maskinen han i tid var langt, langt forut
for (og hvis artister han med sin unike, upolerte stil går langt utenpå
på alle måter).<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent: Fatboy Slim på årets Heartland-festival 2023. Foto:Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="5175041" height="747" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/1ff5be6d-3cda-7774-c4a6-2f845b770d26.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<br />
Det var med andre ord en litt tør jeg kalle det desillusjonert? mann på
39 år som krøp sammen i baksetet på nevnte bil den natta. For var det
verdt den allerede inntrufne søvnløsheten? Var det verdt ofringen av
nattesøvn og uthvilthet før Norges-flytur og alt som ventet? Vel. Nei,
det var ikke det. Men så allikevel. I glimt. Hadde det ikke vært
øyeblikk av intens indre jubel? Av et stort smil fra innerst, nederst i
sjelen, som presset seg fram og opp der jeg sto omgitt av fremmede på en
gressplen i mitt utlendighetens Danmark? Hadde det ikke vært udelt
sjarme å spore i den halvgamle mannen som sto og sjokket fram og tilbake
på scenen og som helt tydelig storkoste seg? Å joda. I glimt.<br />
<br />
Og der jo som kjent der lykken bor.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538073" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/0c65d29e-ea20-3696-5a09-61d206137bdb.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Og med det var nyhetsbrevet slutt for denne gang! Høsten er over oss. Få det beste ut av den!<br />
<br />
</p><p style="text-align: center;"><em>Alt godt,<br />
Thomas J.R. Marthinsen<br />
<br />
Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål? <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer%20l%C3%B8s%20fra%20nyhetsbrevet">Fyr løs!</a></em></p>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-22402899811705797582023-03-27T15:03:00.015+02:002023-03-27T20:31:59.388+02:00«Vi» (2/2023)<p> </p><p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;">«Alt er ein overgang, sa reven, han vart flådd<em>.</em>»<br />
<br />
<em><b>Norsk munnhell</b><em>. Åpningssitat </em>i </em>Vi<em> (2023) </em></p><p>
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4985445" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/11b3631a-aa56-88bb-88af-b04c2baa9421.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><strong> </strong></p><p><strong>Å joda, jeg har skrevet en ny bok!</strong> Og det er ikke hele historien: Den er dæven søkke meg skrevet på … nynorsk!<br />
<br />
Allerede her vender det seg i noen av dere, i sjokk og vantro, for hva
er det han sier, han derre gærningen som har flytta utenlands, og som
har holdt seg der noen år nå, vi regner etter, det er visst både fem og
ti og femten år, herregud, har vi blitt så gamle! har det virkelig gått
så mange år! og ja jøss, årene fosser fram, de fosser og fosser, og hva
er det han sier? Har han grepet det sidemålssverdet fatt og fektet seg
gjennom den nynorske jungelen? Har han herjet med a-endingar og kløyvd
infinitiv og det som verre er?<br />
<br />
Ja, jeg har faktisk det. Eller skulle jeg si: <a href="https://www.solumbokvennen.no/collections/fremhevede-boker/products/vi-2">det har eg faktisk</a>!<br />
<br />
<br />
<br />
<img alt="Vi av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4985309" height="644" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/517fa669-a735-210c-0e1d-16ad08527404.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></p><p><br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<strong>Det er to</strong> momenter jeg har lyst til å si noe om her nå,
og ordene stokker seg nesten for meg, for jeg vet ikke helt hvordan jeg
skal gripe det an. Men la meg ikke foregripe det som siden kommer, jeg
blir nødt til å fortelle om selve boka først:<br />
<br />
Den heter – og her vil enkelte kanskje humre litt i skjegget eller i skjørtekantene – den heter «<a href="https://www.solumbokvennen.no/collections/fremhevede-boker/products/vi-2">Vi</a>».
Å joda! Enda et personlig pronomen! Det begynner å bli tretten år siden
jeg debuterte som forfatter med «Du» – og hvis du trodde jeg hadde
gjort meg av med personlig pronomen med den, må du med andre ord tro om
igjen.<br />
<br />
«Vi» er en novellesamling, som det heter på offisielt. Eller en samling
fortellinger, som jeg kaller dem. Hvorfor ikke klinke til og kalle dem
noveller? Vel. I min verden er noveller formfullendte sataner med start,
midte og avslutning, der formforventningene gjerne innstiller meg som
leser allerede fra start. Så ikke med dette forlokkende ordet
«fortellinger». En fortelling kan være hva som helst. Den er åpen. Det
er historien du overhører mens du står og venter på t-banen en altfor
tidlig morgen, det er det brå risset du får opp i sinnet når noen
forteller deg noe på telefon, «nå skal du høre», «og så sa hun …», det
er disse små bindestrekene oss mennesker imellom, de som binder oss
sammen, og jeg sier «små», men det er ikke til forkleinelse for lengden,
små ting kan romme mye, ja, noen ganger kan små ting romme mer enn
større, men det jeg mener er: det skal ikke så mye til, et lite skjelett
til en historie, et par tre kjennemerker, så å si, et riss av en
leilighet, en kvinneskikkelse, en halvsagt setning – og så skjer det
magiske: historien flytter inn i oss som hører eller leser den, og vi
fyller ut de hullene vi umerkelig får plass til å fylle ut, det skjer
ikke bevisst, det skjer av seg selv, det er magi, på et vis, jo – så
sterkt: det er magisk, bare tenk deg det: Hver gang noen beskriver noe
som tilsynelatende høres tilforlatelig ut, overtar du det – og gjør det
til ditt. For eksempel en setning som: «Kvar morgon når sola står opp,
ser ho opp mot huset på bakketoppen i aust.»<br />
<br />
Det er ingenting spesielt ved den setningen. Men du har allerede et
bilde av denne kvinnen, denne kvinnen du aldri har hørt om før, som
altså hver eneste morgen, idet sola står opp, kikker opp mot et hus som
ligger på bakketoppen. Du vet, uten å vite det, allerede hvordan huset
ser ut, du er allerede i gang med å forestille deg hva hun skal, denne
kvinne, om hun har et nøkkelknippe i hånden, om hun er rastløs, ute i
dårlig tid, eller god tid, om det er varmt eller kaldt, om frostrøyken
står ut av munnen hennes eller om sommerkjolen strammer over korsryggen,
og huset, du ser huset, du ser den lille pipa over de laftede
tømmerstokkene – eller du ser det digre glasspartiet som solstrålene
speiler seg i, før de sendes i kvinnens retning, der hun står og altså
kikker opp mot huset.<br />
<br />
Nå mener jeg ikke å snakke på dine vegne, for jeg vet ikke om det er
sånn med deg. Men det er sånn for meg. Og heri ligger fortellingens
kraft. I med-diktningen, i innlevelsen, i det faktum at vi trenger
veldig lite, før vi fyller på med et helt liv, vårt eget, før det vi
hører blir farget av den vi er og alt vi har opplevd, slik at dette
bildet, av kvinnen og huset, det står tindrende klart for oss, om enn vi
aldri tidligere har hørt om det. Derfor fortelling. Fordi de er åpne.
Alt kan skje. Det er plass og det er tid, du kan flytte inn i den, eller
snarere: la den ta bolig i deg, der du sitter eller står eller går og
leser eller hører den, og siden bærer du den med deg, og lar også den
farge det du siden ser.<br />
<br />
Ok. La meg ta det ned et hakk fra det høystemte. «Vi» er altså en
samling fortellinger. Elleve i tallet. Jeg skal ikke uttale meg om hva
de handler om, annet enn å si at de handler om like mange
konstellasjoner. Like mange «vi». Hva er et <em>vi</em>? Vel, hva kan
det ikke være? Hva er det som ikke kan rommes i et «vi»? Boka er en
ganske liten sak. 132 sider. I et format redaktøren min kalte «fint og
hendig». Det er en sånn bok som kan gli ned i en frakkelomme, en veske,
en arbeidsbukse, en shorts, en ryggsekk, uten at den tynger noe ned, men
ligger der som en mulighet. Slik er det lov å tenke på det!</p><p><br />
<br />
<br />
<img alt="Vi av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4985317" height="440" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/ecf87ef0-bdeb-9266-9a3f-697fda4b03c4.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<strong> </strong></p><p><strong>Men altså. </strong>To kjensgjerninger ved den nye boka. For det
første sendte jeg manuset inn anonymt. Jo. Jeg leste meg opp på hvordan
man gjør et uskyldig Word-dokument så anonymt, så rensket for personlig
informasjon som overhodet mulig – jeg dobbeltsjekket og trippelsjekket
at det ikke lå igjen digitale spor som kunne peke i undertegnedes
retning – og så lagde jeg meg et pseudonym, og opprettet en mailadresse i
dette pseudonymets navn.<br />
<br />
Jeg kalte meg Anna. Og Anna, vel, hun var en litt underlig skrue. Hun
skrev alt med små bokstaver, alt med unntak av navnet på den hun skrev
til – til og med sitt eget navn skrev hun med liten forbokstav, og hun
skrev på klingende nynorsk – og hun skrev det som det var, hun skrev:
«jeg har ikke så lyst til å si noe særlig annet om meg selv enn at jeg
heter anna, bor på vestlandet og er 28 år». Avsenderadresse?
mailentilhoanna@(...).com<br />
<br />
Hvorfor jeg gjorde det? Jeg tror jeg gjorde det fordi jeg hadde behov
for å la tekstene få lov til å leve sitt helt eget liv, stå på helt egne
bein, idet jeg sendte dem fra meg. Det var en slags test, kanskje, på
om de hadde livets rett. I vår tid der så mye handler om å fronte det vi
gjør hele tiden, ha navn på alt, gjøre noe ut av oss selv, jeg holdt på
å si: der sosiale medier har gjort noe med oss, gradvis og uten at vi
skjønner det, slik at det blir vanskeligere og vanskeligere – slik
tenker jeg meg det iallfall – å holde en slags sinnets sti ren, fri for
forstyrrelser, fri for selviscenesettelse, slik at det vi gjør – uansett
om vi er rørlegger eller husbygger (jeg følger en svensk husbygger på
Instagram og vedkommende er like heftig på sosiale medier som han er til
å bygge takskjegg, for å si det slik) eller om vi er journalister eller
sykepleiere – det får så fort, så rasende fort klebet noe av dette
selviscenesettelsesgreiene på seg. Kanskje er det å overtenke det, vil
du innvende, så la meg heller enn å snakke på vegne av mange, snakke på
vegne av meg selv: Jeg kan bli sliten av det. Jeg kan miste litt peppen
av det. Bli forstyrret. Som en som kommenterte vinterbadere for en tid
siden sa: Det går an å ta et vinterbad uten at du forteller om det på
SnapChat.<br />
<br />
Og en tekst, det å ha skrevet en fortelling, et stykke fiksjon, det
særpreger seg ved å være forunderlig løsrevet fra den som har skrevet
det. Slik er det iallfall for meg. Ofte når jeg har skrevet noe, og
leser det si dagen etter eller dagen etter der igjen, da kan jeg ikke
huske å ha skrevet det, da er det som å lese en fremmeds skrift, uansett
om det føles merkelig kjent, merkelig fortrolig.<br />
<br />
Derfor altså: Å sende inn manuset til boka anonymt var både en slags
test (klarer teksten å holde seg oppreist?) og en slags … jeg vet ikke
hvordan jeg skal uttrykke det helt presist: en måte å ta teksten
alvorlig på. Også for meg, som vitterlig har skrevet den. For idet
sekund jeg er ferdig med en tekst, så er den strengt tatt ikke min
lenger. Da overgår den til et helt annet slags farvann, et ukjent
farvann befolket av andre skip og skapninger, der alt kan skje, der
teksten forstås på andre premisser enn mine, og det er slik det skal
være. Det er en del av magien ved bøker. Kall det delt eierskap, kall
det hva du vil. Men når en bok åpnes, tilhører den ikke lenger
forfatteren, men i vel så stor grad leseren. Kanskje i enda større grad.</p><p><br />
<br />
<br />
<img alt="Vi av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4985321" height="480" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/cf337929-a711-0778-0a51-9c0437fac172.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4538069" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/afa38da9-fbb2-e2f1-122f-70d3f1ce9e0a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<strong>Den andre kjensgjerningen</strong> er at boka er skrevet på
nynorsk. Jo. Rubbel og bit. Hver eneste setning er skrevet på et høyst
tilvalgt sidefag, for å si det slik. Det er ingen som har presset meg,
det er ingen som har tvunget meg, det er helt frivillig, men hvorfor i
huleste? Hvorfor i heiteste huleste?<br />
<br />
Det korteste svaret er: Kvifor ikkje?<br />
<br />
Det litt lengre, mer ærlige svaret er mer sammensatt. For det første
liker jeg nynorsk. Jeg er nok preget av å ha studert på Vestlandet i et
knippe viktige år, det er så, men å lese nynorsk – la meg ta et nesten
tilfeldig eksempel: «Syngja» av Lars Aamund Vaage – det er noe av det
fineste jeg vet om. Det klinger så vakkert. Setningene og ordene blir
ladd med noe mer enn det som står der, som om de nærmest låner noe av
tidens måte. Jo, slik forestiller jeg meg det. At i nynorsken kommer du
bittelitt tettere på selveste tidens gang. Og det er ingen liten
størrelse å nærme seg.<br />
<br />
Her i Danmark er nynorsk enda lenger nede på rangstigen enn norsk
bokmål. Det er forståelig, for det er vanskelig nok for dansker å i det
hele tatt omstille ørene til bokmål. Kom du ikke drassende med «pæler»
og «bikkjer» når du kan si «gummistøvler» og «hunder» for å si det slik!
Da vil du dansk motstand finne.<br />
<br />
Men det er ikke bare i Danmark motstanden mot nynorsk er til å ta og
føle på. Jeg tør vedde på at om du som leser dette gikk på norsk skole i
oppveksten, da har du forvoldt skade på et helt bestemt bokomslag i
løpet av årene du gikk der. Omslaget er gult, boka skrevet av <a href="https://nbl.snl.no/Alf_Hellevik">Alf Hellevik</a> (1909-2001) – og du kjenner den som <em>Spynorsk Mordliste</em>.
Du har selv stått for tittelen, på et vis. Egentlig heter den
selvfølgelig Nynorsk ordliste – og er selveste standardverket innen
nynorsknormeringen i Norge. På Wikipedia påstår de at den ofte i all
enkelhet kalles en «Hellevik», men det er selvfølgelig bare vås: Den
kalles <em>Spynorsk Mordliste</em>. Og det er du og jeg som har gitt den
navnet, i en eller annen norsktime for hundre tusen år siden, idet vi
klorte inn, med blyant, passer eller kulepenn, prefiksene «Spy-» og «M-»
for å si akkurat hva vi mente om dette groteske, påtvungne språk nummer
to som vi skulle bale med.<br />
<br />
Nå er det jo ikke slik at det er Helleviks gule ordliste som kan
klandres for nynorskvegringen, men det faktum at i norsk skole så er det
slik at begge offisielle norske språk skal representeres, enten som
hovedmål eller sidemål, og for manges vedkommende er det nynorskens
skjebne å figurere som sistnevnte. Og å! for en motstand! Helt siden det
ble besluttet i 1885(!) at norske skoleelever skulle kunne begge språk,
har kritikerne brukt sin røst høyt og tydelig, og ment at
nynorskpuggingen stjal verdifull tid og kraft fra konsentrasjonen til
elevene. Den andre steile fronten har like lenge stått på barrikadene
for å ta vare på landsmålet, det nynorske, i møtet med det danske. Et
tredje ståsted, som jeg tilslutter meg – inntil videre i teorien, men
fra og med 2023 altså også i praksis – er at det bor rikdom i det faktum
at vi har to språk i dette lille landet vårt. Det bor skjønnhet og
fylde og historie i begge språkene. Og det ville være synd å kaste det
ene på båten, for da kastet vi så mye av oss selv med.</p><p><br />
<br />
<img alt="Om "Vi" av Thomas J.R. Marthinsen og Spynorsk Mordliste av Alf Hellevik" class="tl-email-image" data-id="4985325" height="480" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/4d16dbe1-a4ea-57f7-aa1c-09cb3f3f0448.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<strong> </strong></p><p><strong>I arbeidet med</strong> «Vi» har jeg derfor hatt enorm glede av
Alf Helleviks utrettelige innsats for å ta vare på nynorsken – ja, jeg
vil nesten si at jeg har kommet til å angre på tittelendringen mitt
yngre jeg bidro til en gang på nittitallet. Derfor: Takk til Hellevik.
Og takk til Universitetet i Bergen og Språkrådets eminente <a href="https://ordbokene.no/">Bokmålsordboka og Nynorskordboka</a>. Eg hadde ikkje klart det på anna vis.<br />
<br />
Men språkpolitikk? Er det virkelig derfor jeg har skrevet på nynorsk?
Neida, det er jo ikke det. Du har sikkert hørt om den danske regissøren
Lars von Trier? Jeg tar det nesten for gitt at folk har det, men selv
her i Danmark er det faktisk en bråte mennesker som ikke har det, derfor
spørsmålet. Han er personen som står bak filmer som «Dancer in the
dark», «Dogville», «Antichrist» og den sagnomsuste tv-serien «<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Riget">Riget</a>»
- om den (over)naturlige dramatikken på Rigshospitalet i København. (I
seriens opprinnelige to sesonger tegner Ernst-Hugo Alfred Järegård i
rollen som svensk overlege og nevrokirurg det absolutt mest hysterisk
morsomme bildet av nordisk nabolandspatriotisme jeg noen gang har sett!
«Danskjävlar!».)<br />
<br />
For nøyaktig tjue år siden slapp von Trier en ny film, sammen med en
annen dansk størrelse. Jørgen Leth. Om du er sykkelinteressert og har en
hang til Tour de France, kjenner du kanskje til ham, ivrig
sykkelkommentator som han var/er. I Danmark er han dessuten kjent som
dikter og filmskaper, og han har virkelig laget noen jævlig bra filmer.
Men altså: Året er 2003. Saken er denne: Lars von Trier har invitert
Jørgen Leth, denne lettere feterte regissørstjernen, inn i sitt lumre
kammer av galskap. Som dansk films rebell nummer én har von Trier
pønsket ut en måte å vippe Jørgen Leth av pinnen: Han har designet det
han kaller fem <em>benspænd</em> – altså fem forhindringer – som han,
med utsøkt presisjon og ikke uten betydelig, fnisende skadefryd,
porsjonerer ut overfor Leth. Leth skal lage fem nyinnspillinger av sin
egen berømte film <em>Det perfekte menneske</em> fra 1967. For hver nye
innspilling, et benspenn. En helt egen spilleregel, som Leth må
overholde, hvis han skal få forsøket godkjent av splitter pine gale von
Trier. <em><a href="https://www.dfi.dk/viden-om-film/filmdatabasen/film/de-fem-benspaend">De fem benspænd</a></em>
– som resultatet heter – er en fantastisk god film som sier veldig mye
om hva motstand betyr for kreativiteten. Et av benspennene er at Jørgen
Leth som hater tegnefilm med hud og hår og sjel og kropp, skal lage
nettopp en tegnefilm. Motstand. Uvilje. Restriksjoner. Fantastisk.</p><p><br />
<br />
<img alt="Om Vi av Thomas J.R. Marthinsen og De fem benspænd av Lars von Trier og Jørgen Leth" class="tl-email-image" data-id="4985349" height="434" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/c1531c91-b976-2d5b-8ac6-fcbb38603f33.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538097" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/c2dd210d-113a-d7a2-5512-8acd8c29d599.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<strong> </strong></p><p><strong>Og for å komme til poenget:</strong> Å skrive på nynorsk var for
meg å spenne bein på meg selv. Det var en utfordring, en lek. Kunne jeg
klare det? Var det mulig? Hva ville det bety for fortellingene når jeg
frarøvet meg selv muligheten til å skrive dem på mitt eget, flytende,
jeg tør nesten si intime bokmål?<br />
<br />
Jeg er den siste som skal si noe om resultatet. Men jeg hadde lyst til å
si noe om hvorfor. For hvis skriving blir for alvorlig, hvis litteratur
bare blir alvor, hvis leken forsvinner og bare selviscenesettelsen og
markedsmekanikken blir det viktige, da kunne jeg like gjerne latt være å
skrive. Hvis du nå tenker at det får da være grenser for tøys &
tull, vil jeg komme trekkende med nok en danske, som du nok har hørt om,
uten å vite at det var ham du kjente: Piet Hein. Vet du hva han sa?
Nemlig: <em>«Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig.»</em><br />
<br />
Det er med andre ord en slags alvorlig lek som har gjort at dette:<br />
<br />
<em>«Hun bor i utlandet nå. Er hjemme på sommerferie. Hun er en vakker
kvinne. Man kan ikke si at alderen har skremt henne. Snarere bærer hun
den med en verdighet og en varme som ligger hennes medsøstre fra vår
generasjon tung for brystet. De fleste av dem har noe forjaget over seg.
Noe rastløst. En alder som plutselig er kastet over dem. Som om de
først nå har skjønt at løpet på mange måter er kjørt. Hun skjønte det
for lenge siden, og siden har hun foredlet det hun fikk, eller skulle
jeg si det hun valgte. </em><br />
<em>Jeg ser meg om etter mannen hennes. Han må være her et eller annet
sted. Må ha blitt med til byen, hatt sine egne ærender, i periferien av
hennes. Joda. Jeg kan se ham borte ved hellene inn mot parken, nei, der
er han, borte ved kampesteinene, de hvite steinene som ser ut som de er
dumpet ned i landskapet for å ligge der alltid. Han står ved siden av
sønnen deres. Han har ikke mye hår igjen. Det legger jeg merke til. Det
lyse, lyse håret hans, nesten hvitt pleide det å være, danner en krans
over bakhodet hans, enkelte fjon over midten av skallen. Han bærer
alderen annerledes. Som om han har den i hælene.»</em><br />
<br />
i den nye boka er blitt til dette:<br />
<br />
<em>«Ho bur i utlandet no. Er heime på sommarferie. Ho er ei vakker
kvinne. Ein kan ikkje seia at alderen har skremt henne. Snarare ber ho
han med ei verdigheit og ein varme som ligg hennar medsystrer frå
generasjonen vår tungt for brystet. Dei fleste av dei har noko forjaga
over seg. Noko rastlaust. Ein alder som plutseleg er kasta over dei. Som
om dei fyrst no har skjønt at løpet på mange måtar er køyrd. Ho skjønte
det for lenge sidan, og sidan har ho foredla det ho fekk, eller skulle
eg seie det ho valde. </em><br />
<em>Eg ser meg om etter mannen hennar. Han må då vere her ein stad. Må
ha følgd med til byen, hatt sine eigne ærend, i periferien av hennar.
Joda. Eg kan sjå han borte ved hella inn mot parken, nei, der er han,
borte ved kampesteinane, dei kvite steinane som ser ut som dei er dumpa
ned i landskapet for å ligge der alltid. Han står ved sida av sonen
deira. Han har ikkje mykje hår igjen. Det legg eg merke til. Det lyse,
lyse håret hans, nesten kvitt pleidde det å vere, dannar ein krans over
bakhovudet hans, enkelte fjon over midten av skallen. Han ber alderen
annleis. Som om han har han i hælane.»</em></p><p><em> </em><br />
<br />
<img alt="Vi av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4985361" height="445" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/bbcf4d08-6065-3b9b-2522-f245d6e966d7.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<strong> </strong></p><p><strong>Og jo – det var en tredje ting.</strong> Jeg har holdt helt
kjeft om boka inntil nå. Jeg har ikke dryppet så mye som et kvekk om at
jeg holdt på å skrive den, jeg har ikke sagt noe om at jeg skrev den
ferdig, jeg har ikke nevnt at jeg sendte den inn – eller at den skulle
komme. Ikke til noen. Ikke familien, ikke venner. Ingen. Kall det et
benspænd til. Eller kall det hva det var: Et forsøk på å la
fortellingene få bli til helt uforstyrret.<br />
<br />
Resultatet foreligger altså nå. <a href="https://www.haugenbok.no/skjonnlitteratur/romaner/vi/9788256027859">Der du pleier å kjøpe bøker</a>.
På et nynorsk som språkvaskeren så seg nødt til å kommentere – tørt,
forestiller jeg meg, knusktørt: «det er jo ikkje akkurat normert nynorsk
dette her»!<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4538069" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/afa38da9-fbb2-e2f1-122f-70d3f1ce9e0a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Og med det var nyhetsbrevet slutt! Det spirer og gror utenfor. Takk for at du leste.<br />
<br />
</p><p style="text-align: center;"><em>Alt godt,<br />
Thomas J.R. Marthinsen<br />
<br />
Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål? <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer%20l%C3%B8s%20fra%20nyhetsbrevet">Fyr løs!</a></em></p>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-30746867104630026802023-02-20T10:28:00.001+01:002023-03-08T12:05:36.900+01:00Same, but different (1/2023)<div><p> </p><p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;">«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk <i>–</i>
nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk
historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har
påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.»<br />
<br />
<b>Kong Harald</b><i>, da han åpnet Sametinget i 1997. Norsk konge (<span face="arial, sans-serif" style="color: #4d5156; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;">1937-)</span></i></p>
<br />
<i><span face="arial, sans-serif" style="color: #4d5156; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;"><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4539177" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7fdbc06a-435f-4cef-e316-58f4f6d5482b.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></span></i><br />
<b>Han hadde tatt av seg på beina.</b> Satt seg til rette,
hadde han. Den gamle mannen satt til venstre i en nesten tom kinosal, og
hadde belaget seg på å forsvinne inn i en annen verden enn sin egen,
belaget seg på å bli transportert inn i andres liv, slik alle filmer er
et gløtt inn i andres liv, og han hadde tatt med seg en ryggsekk – en
gammel Fjällreven-banditt fra 60- eller 70-tallet, sikkert en han
gjennom sitt lange liv hadde tråkket rundt med på ryggen over heier og
fjell – og han hadde tatt av seg på beina, så han kunne vifte fritt med
tærne i de grønne ullsokkene. Han var ikke helt alene, men nesten. Litt
lenger inne, litt lenger bak, satt det tre andre mennesker. De kom etter
min beste vurdering fra et eller annet bofellesskap, det var iallfall
noen kroppslige lyder og bevegelser som sendte tankene mine i en slik
retning; men bortsett fra disse fire var kinosalen tom. Og den gamle
mannen snakket. Han sa at nå hadde han ikke vært på kino på mange
herrens år, som han sa, og jeg kunne se et gutteaktig flir i ansiktet
hans, som om han kroet seg ekstra foran den opplevelsen han ante skulle
komme: dette å bli sugd inn i et annet univers, i andre skjebner. Gleden
ved det å slippe seg selv i to sekunder. Slippe tøylene i eget liv, og
la seg føre med en strøm regissert og iscenesatt av noen andre. En
pause. En pust i bakken.<br />
<br />
Selv hadde jeg lagt tre intense dager bak meg. Jeg var ør i hodet.
Merkelig utladet etter å ha stått et annet sted i byen, i et mørkmalt
rom, en <i>black box</i> som vanligvis blir brukt av Østfold
Internasjonale Teater, sliten etter å ha vært så fokusert i så mange
timer. To dager for å forberede en pilotforestilling for <a href="https://www.denkulturelleskolesekken.no/viken/">Den kulturelle skolesekken i Viken</a>, én dag med to forestillinger - med sjette- og tiendeklassinger i salen. I samarbeid med regissør <a href="https://snl.no/Jon_Tombre">Jon Tombre</a> og produsent <a href="https://www.f-b.no/rami-maktabi/">Rami Maktabi</a> og musiker/lydtekniker <a href="https://www.fredrikstadsentrum.no/magasin/stemmene-fra-undergrunnen">Jonas Bjerketvedt</a> skulle <a href="https://www.bokklubben.no/barn-og-ungdom-historie/la-oss-snakke-om-22-juli-thomas-j-r-marthinsen/produkt.do?produktId=24837844"><i>La oss snakke om 22. juli</i></a> bli til forestilling, med <a href="http://elscools.dk/">Els Cools</a>' fantastiske illustrasjoner som levende bakgrunn. Min rolle? Vel, jeg hadde jo skrevet greia. Og skulle fremføre den. Puh.<br />
<br />
Nå var konsentrasjonens årsak opphørt å virke; dagen etter skulle jeg
til Oslo, før jeg skulle til Sandefjord. Jeg gikk forbi den gamle
mannen, og fant et ledig sete midt i salen. Slo meg ned, og akte meg på
plass i det dype setet. Det skulle ikke være noen reklamer, vi var
antageligvis for få publikummere til at kinofolka fant det bryet verdt å
mase på med reklamer. Det skulle vi få slippe, var det som om de hadde
tenkt. Vi skulle bare få gå rett inn i filmen.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538073" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/0c65d29e-ea20-3696-5a09-61d206137bdb.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Filmen heter <i><a href="https://www.filmweb.no/film/MER20210066?location=Oslo#18.02.2023">Ellos eatnu</a></i>, eller på norsk <i>La elva leve</i>,
og jeg visste ikke en døyt om den på forhånd, annet enn at den handlet
om samene, og at den nok kom til å vise fram en liten flik av den urett
som ble begått mot det samiske folkeferdet av nordmenn som burde ha
visst ekstremt mye bedre. Slik alle kolonialister eller hva fanker’n jeg
skal kalle dem, gjorde ting det er lett å tenke de gjorde mot bedre
vitende, fordi de kunne, fordi alle andre, fordi et eller annet,
handlinger mange av dem nok merket en streng i hjertet protestere mot,
men som de gjennomførte likevel.<br />
<br />
<img alt="Ellos Eatnu - pressebilde" class="tl-email-image" data-id="4946001" height="345" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f9eb2fbd-ffcc-94e8-09bc-06dbbd4cfbc3.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Mens de første bildene av viddene danset på lerretet i den mørke salen i
den østfoldske byen jeg aldri tidligere har vært i, skjedde det to
ting: Jeg sank ned i setet og inn i filmen. Jeg tror det er tett på å
være en av yndlingsfølelsene mine, å slik synke inn til det jeg vet
kommer til å vare iallfall halvannen times tid; som om tiden blir satt
litt fri på den måten. For det andre begynte jeg å tenke: Hva lærte jeg
egentlig om samene i min oppvekst?<br />
<br />
Svaret er: Ikke stort. Jeg fikk opp noen glimt av trasige lærebøker fra
nittitallet, med faktabokser og overskrifter, med korte avsnitt som tok
for seg sjamanisme og lavvoer, som tok for seg samedrakter og – som det
eneste med bare litt brodd – at samiske barn var nektet å snakke
morsmålet sitt og hadde fått det norske språket tvunget i seg. Jeg
husker at det var en veldig fremmed tanke, at norsk kunne brukes på den
måten, som et maktmiddel. Men, la det ikke herske noen tvil om det,
språket er nok det ypperste av alle maktmidler. Og hvorfor skulle vårt
bittelille språk være noe unntak, lagt i munnen og pennen på folk som
enten visste eller ikke visste bedre, men som skrev det de gjorde, sa
det de gjorde, likevel.<br />
<br />
Filmen er vakkert spilt inn og skuespillerprestasjonene til spesielt <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Ella_Marie_H%C3%A6tta_Isaksen">Ella Marie Hætta Isaksen</a>
og Gard Emil i filmens hovedrolle og som en slags åndelig hjelper, er
framifrå. De gjør begge sitt for å gjøre det som skjer med karakterene
de spiller til noe som virkelig lugger i rettferdighetssansen, de gjør
samenes skjebne til fysikk. Iallfall for denne kinogjengeren. Og det er
egentlig ikke noe bedre i denne verden, enn skuespillere som klarer det.
Som ikke spiller, men <i>er</i> rollene sine. Som spiller så godt at
man glemmer at det vitterlig er det de gjør. De er rett og slett
suverene. At filmen gikk av med <a href="https://goteborgfilmfestival.se/priser/audience-dragon-award-best-nordic-film/">publikumsprisen under Göteborg filmfestival</a> skulle bare mangle.<br />
<br />
Og jeg, sittende der i halvmørket, med begrenset selskap av fire
fremmede, satt naturligvis og gremmet meg på vegne av landet jeg kommer
fra. Norsk manns burden. Hvilken jævla urett. Hvilken enorm idioti.
Hvilken forbanna feighet. Og så den vonde følgesvennen – tanken:
«Hvordan hadde jeg handlet selv?» Å ikke kunne finne noe svar på det,
men bare ha et håp om at noe i meg hadde protestert, handlet på tross av
kutymen, brutt med idiotene rundt meg.<br />
<br />
<img alt="Ellos eatnu - pressebilde" class="tl-email-image" data-id="4946005" height="426" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7e985bdb-40e9-f497-c275-60b8ffecf337.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Filmen tok slutt. Og på vei ut av kinomørket festet jeg en av de to
button-ene jeg hadde fått utlevert sammen med billetten da jeg betalte.
Ikke den det sto «La elva leve» på, selvfølgelig. Den det sto <i>Ellos eatnu</i> på.<br />
<br />
Og vet du hva det minnet meg om, der jeg fomlet med nåla på vei ut i de
fredrikstadianske gater? Det minnet meg om hvordan det var å tråkke
rundt i Oslo den aller første gangen jeg kom hjem etter terrorangrepene
22. juli i 2011. Også den gangen fikk jeg en button. Det var AUF som
leverte dem ut, på Karl Johan eller hvor det var, jeg husker ikke, men
jeg husker følelsen av å ikke vite med hvilken rett <i>jeg</i> kunne bære den på jakkeslaget. Som om jeg tusket til meg en plass jeg ikke hadde noen rett til å ta.<br />
<br />
Noe av den samme følelsen har svingt forbi underveis i arbeidet med den
boka som hadde brakt meg til Fredrikstad. For hvordan kunne jeg – som
ikke var personlig berørt – skrive en bok om 22. juli? Hvordan kunne jeg
bli vist rundt på Utøya av mennesker som var blitt skutt selvsamme sted
bare år tidligere? Jeg mener: De viste meg først hvor de hadde blitt
skutt, hvor de hadde gjemt seg, og jeg skal hilse og si at det faen ikke
er mye til gjemmesteder på den øya, det vil jeg bare ha sagt, like stor
eller like liten som 17 fotballbanner som den er, og etterpå dro de opp
buksebein og viste meg de voldsomme arrene. Jeg kom til, ganske snart,
at selv om jeg ikke kjente noen som hadde vært på Utøya den dagen, selv
om jeg ikke kjente noen som hadde vært i Regjeringskvartalet, og selv om
jeg ikke kjente noen som hadde vært der og ikke kom hjem, så følte jeg
meg personlig berørt likevel.<br />
<br />
For hva er en nasjon? Hva er et land?<br />
<br />
Det fantes en gang en professor som het Benedict Anderson, og nå skal
jeg ikke skli helt ut her, men i 1983 skrev han boka «Imagined
Communities» der han definerte nasjonalstater som «forestilte
fellesskaper». Forestilte, sier du? Ja, forestilte. Fordi «the members
of even the smallest nation will never know most of their
fellow-members, meet them, or even hear of them, yet in the minds of
each lives the image of their communion».<br />
<br />
Jeg husker jeg leste den boka (jo, faktisk, man er da utdannet!) – jeg
husker øyeblikket jeg leste setningen over, og avsnittene som følger;
den står for meg som en av åpenbaringene jeg har sanket gjennom livet,
en av disse korte glimtene inn til hvordan ting faktisk henger sammen.
Bare prøv selv: Tenk på alle de husene, alle de nabolagene, distriktene,
skjebnene, livene, verdenene, som fyller Norge. Hvor mange av dem
kjenner du? Hvor mange har du hilst på? Hvor mange kommer du til å
trykke hendene til, nikke til, kysse eller krangle med – i løpet av de
dagene og nettene du har igjen?<br />
<br />
Jækla få.<br />
<br />
Så tilbake til 22. juli, og til min rett eller mangel på tilsvarende,
til å skrive om terroren: Jeg var personlig berørt. Det var mitt land
det angikk. Det var gjengen min, og noen hadde skutt og drept en altfor
stor del av den gjengen, på denne bittelille øya, uti Tyrifjorden et
sted. Derfor følte jeg at jeg kunne. Nei, derfor følte jeg at jeg måtte.
Jeg måtte gjøre noe. Og nå er et jo en gang slik at det jeg gjør som
jeg føler knytter meg til helheten, det er å skrive. Så skrive gjorde
jeg.<br />
<br />
<img alt="Thomas J.R. Marthinsen, La oss snakke om 22. juli. Foto: Rami Maktabi" class="tl-email-image" data-id="4946009" height="853" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/d0ffa6a8-5328-98eb-ce06-b71a0b043cd4.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />
<div style="text-align: right;"><i>Foto: Rami Maktabi</i></div>
<br />
Og det var pussig. For da jeg gikk rundt i etterdønningene etter filmen
om samene, var det oppstått en merkelig sammenheng her, en slags
skamsamklang. Det litt pinlige i å feste denne button-en på jakkeslaget
der jeg tok meg ut i den fredrikstadske natt. Den pinlige følelsen av å
skulle si eller skrive noe om 22. juli, jeg som ikke var rørt av
terroristens hender personlig.<br />
<br />
Men når det kommer til stykket, tenkte jeg der jeg gikk, spiller det
noen rolle? Er det viktig at man er same for å snakke om samenes sak? Er
det viktig at man er offer for å snakke om 22. juli?<br />
<br />
Nei. Det viktige er at vi snakker. Hele gjengen. Alle i dette forestilte
fellesskapet vi kaller Norge. Jeg prøver å tenke at det jeg gjør, når
jeg for eksempel plutselig har tatt ferja og dratt hjem til Norge, og
deretter videre fra Horten til Moss, ned til Fræksta’ – og med ett
befinner meg i et mørkmalt auditorium, snakkende om 22. juli foran
elever som da terrorangrepet skjedde skled rundt på ymse gulv som
nyfødte babyer, da bidrar jeg til å innlemme noen i en av disse store,
og veldig nødvendige samtalene om vårt land. For dem, de som nå er
ti-tolv år, er terrorangrepene en historisk hendelse. Det er <i>noe som skjedde</i> i Norge en gang. Og slik er det med samenes historie også.<br />
<br />
Og når det gjelder dem begge: Måten Norge behandlet samer på opp gjennom
historien, er et kapittel i historien som sier noe om hvor vi kommer
fra, hvor vi er – og som utvilsomt vekker spørsmålene om hvor vi skal.
Det samme gjelder 22. juli 2011. Hva slags Norge skal vi ha?<br />
<br />
Vi gamle gjøkene som pusher både førti og femti, det er oss dette
ansvaret hviler på. Det er vi som er de voksne nå. Vi må trosse skammen,
ta de som kommer etter oss i hånda – og sørge for å gi dem rik
anledning til å stille spørsmål. Også de ubehagelige. De som begynner
sånn: Hva tenker du? Akkurat du? Eller de spørsmålene som starter sånn:
Hva skjedde 22. juli 2011? Hvem er samene?<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4538069" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/afa38da9-fbb2-e2f1-122f-70d3f1ce9e0a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Ja, der kan du bare se – årets første nyhetsbrev skulle tydeligvis ha en
moralsk bredside. Jeg skylder på Fredrikstad. Det er jo tross alt en by
på feil side av Oslofjorden. Jeg hadde dessuten gleden av å løpe meg
vill. Det skal jeg glatt innrømme. Grytidlig om morgenen, før
fredrikstadianerne hadde fått pælær på beina, snørte jeg på meg løpeskoa
og la ut. Jeg tenkte: Hvis jeg løper ned langs den ene elvebredden,
finner jeg nok en bru som tar meg over til den andre siden, og så er det
bare å løpe langs den motsatte bredden til jeg finner en bru som tar
meg tilbake.<br />
<br />
<a href="https://thomasjrm.blogspot.com/2019/07/6-jesper-juul-in-memoriam.html">Jesper Juul</a>
spurte meg en gang om jeg ville høre Gud le. Ja, sa jeg. Da skal du
fortelle ham om planene dine, sa det danske geniet og lo brått og
støyende.<br />
<br />
For kan man løpe sånn i Fredrikstad? Nei, man kan ikke det. Det kan man
faktisk slett ikke. Ikke på noe vis. Det er jo en milliard øyer og
bruer, over elver som ikke renner i samme retning, og plutselig var jeg i
det jeg forsto måtte være Gamlebyen. Det var mørkt overalt, bare spredt
gatebelysning. Ingen folk. Inntil jeg ramlet meg ned festningsvollen og
kom ned til en gangsti. Der stoppet jeg en syklist – og hun kunne
berolige meg: Planen min var håpløs. Jeg ville aldri komme tilbake til
utgangspunktet. Men hva gjør jeg? sa jeg. Du tar ferja. Det er den
eneste muligheten du har.<br />
<br />
Så der står jeg, en altfor tidlig morgen i Fredrikstad, forvirret og i
løpetøyet, på en av byferjene som tar meg over kanalen, mens det ligger
en samisk button og venter på meg. Og Gud ler høyt og hjertelig.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /></div><div style="text-align: center;">
Og vips var nyhetsbrevet slutt! Våren er like rundt hjørnet. Takk for at du leste.<br /><br /><i>Alt godt,</i><br /><i>
Thomas J.R. Marthinsen</i><br /><i></i></div>
<div><i>
<br /></i></div><div style="text-align: center;"><i>
Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål? <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer%20l%C3%B8s%20fra%20nyhetsbrevet">Fyr løs!</a></i></div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-28303680700481771952022-11-30T21:01:00.003+01:002022-12-01T10:27:02.569+01:00Houellebecq – og faren ved det trivielle (5/2022)<div><p> </p><p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;">«Om
er vi heldige, blir vi løftet opp av hverdagen, opp fra bagatellene,
opp til det vesentlige, der den store sammenhengen fins. Vi går ut, og
kan enda se i øynene til hverandre, at vi er blitt løftet opp i et annet
nivå, opp i en annen verden.»</p>
<div style="text-align: center;"><b>Sigurd Hoel</b><i>, norsk forfatter om å lese good shit (<span face="arial, sans-serif" style="color: #4d5156; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;">1890-1960)</span></i></div>
<br />
<i><span face="arial, sans-serif" style="color: #4d5156; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;"><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4539177" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7fdbc06a-435f-4cef-e316-58f4f6d5482b.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></span></i><br />
<b>Om jeg har glemt</b> at jeg har et nyhetsbrev å sende ut? Så langt derifra. Men hva gjør man da?<br />
<br />
Når man sitter nedsyltet i den ene arbeidsoppgaven etter den andre, når
ambisjonene om å tapetsere og male ferdig et digert jævla rom eter seg
inn i øvrige ambisjoner, og man skal løpe, skal man, og man skal være
far og mann og menneske, man skal lese og spise, man skal lese
begredelige nyheter og kjenne blodtrykket bykse oppover med
strømprisestimatene, nevnte jeg at man skal løpe? helst så mye at kurven
i Strava ikke flater ut, men holder seg, og det er greiner som faller
ned fordi det alltid stormer i dette landet man har bosatt seg i, digre
greiner!, nærmest mammutbein av noen greiner, og det er børs og
katedral, det er snørr under små neser og tette, store neser, og det
hviskes og tiskes om korona, og det bølger opp og ned og
Folkehelseinstituttet varsler tre epidemier i vinter, og det danske
motsvaret er ikke hakket bedre, de ansatte i barnehagen himler med
øynene fordi alle småkidsa er forkjøla, og gud vet hva det er, gud vet
hvordan det skal gå med alt sammen, og så skal jeg skrive et <i>nyhetsbrev</i>?<br />
<br />
Det er klart jeg skal det. Det er en kilde til glede, å ha et rom å
uttrykke seg i. Men det krever tid. Som alt annet krever det tid. Og jeg
hadde denne lange remsen med franske bøker jeg har tråklet meg gjennom,
som jeg brenner inne med formidlingslyst over å snakke om, det er <a href="https://bokelskere.no/bok/graa-sjeler/34270/"><i>Grå sjeler</i></a> og det er <a href="https://aschehoug.no/Pierre_Lemaitre">fransk krim</a>, og det er <a href="https://snl.no/Annie_Ernaux">Ernaux</a>
og det er Houellebecq – det er Houellebecq som leses når minstejenta
sover, når hun ikke våkner fordi hun er forkjøla, men når hun sover, og
da ligger jeg i mørket og leser <a href="https://cappelendamm.no/_tilintetgjore-michel-houellebecq-9788202749538"><i>tilintetgjøre</i></a>,
som jeg hygger meg med, og det er jo kanskje litt rart, tenker du, å
hygge seg med Houellebecq, men du skal ikke kimse av en god omgang
Houellebecq-hygge, jeg må låne Le Soirs ord: «med <i>tilintetgjøre</i> åpner Houellebecq en port mot lyset»<a href="https://app.tinyletter.com/#_ftn1" name="_ftnref1" title="">[1]</a>,
og det er det jeg har sagt hele tiden: det er ikke sant alt det vrøvlet
som sies om Houellebecq, og når jeg skriver dette, akkurat idet jeg
skriver dette, husker jeg et løfte jeg luftet i nyhetsbrevet en gang i
fjor – nå skummer jeg gjennom alt jeg har liggende, og der finner jeg
det – jeg lovet det i februar, at jeg ville komme tilbake til en bok jeg
holdt på med den måneden, og du kan banne på at det var akkurat
Houellebecq, så la meg da få lov til å dele det jeg tenker om
Houellebecq, et hakk lenger ned her, et essay. Men først: Mye handler om
å ha gode bøker parat.<br />
<br />
Ha gode bøker på beddingen. Ha dem liggende, klare. Ha dem i alle rom,
ha dem i bilen og i veboden. Ha dem på dass, på kjøkkenet og under
madrassen. Slik at du har noe å ty til, når det røyner på, for det
røyner på, innimellom røyner det på, og du tenker at herregud for et
hamsterhjul dette livet er, bare for å komme ut i dagslyset, etterpå,
etter timer i møter på internett, etter milelange minutter i møterom,
mennesker som mener og snakker og oppgaver som skal løses, og du tenker
kanskje på alt annet som står i kø, og så plutselig har du en liten
kompis i livet, en datter, en sønn, som plutselig peker opp mot himmelen
og sier, med henrykkelse: Månen!<br />
<br />
Hvis jeg skulle gi bare et godt råd, så er det ikke solkrem. Det er
bøker. Ha en bok du føler deg hjemme i, en bok det er plass til deg i,
finn en slik bok, finn deg slike forfatterskap, dykk ned i dem, i tide,
grav deg ned i tide! slik at du bevarer vettet, og denne ranten, som er
min unnskyldning av et nyhetsbrev, nei, vent litt, det er ingen
unnskyldning, det er oppriktighet pakket inn i tid som ikke finnes, kan
jo brukes til dette, å si fra om noe som er bra, hundre prosent bra, som
jeg så drøyt påstår at noe kan være: Finn deg noe som er hundre prosent
bra, eller som har bare en flik av noe hundre prosent bra, og du skal
se det går deg vel, også når vi nå går over til desember. <i>Puh</i>.
<div>
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<div id="ftn1"><a href="https://app.tinyletter.com/#_ftnref1" name="_ftn1" title="">[1]</a> <i>Og
jeg vet det, kjære franskmann som leser, jeg vet det, jeg gjorde det
igjen, jeg oversatte noe fra fransk, men jeg kan ikke fransk, hvor mye
jeg enn skulle ønske det, jeg må nøye meg med oversettelsene, jeg må
nøye meg med det som sikkert bare nærmer seg, dette er et av mine lodd,
men jeg overlever!</i></div>
</div>
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<b>Som altså lovet</b> i februar i fjor, så innfris endelig:<br />
<br />
Jeg foreslo en gang for <a href="https://www.blabla.no/">Bokvennen litterær avis</a>,
ikke mange årene før verden så annerledes ut, at jeg skulle gjøre et
dypdykk ned i Michel Houellebecqs forfatterskap, og av grunner jeg ikke
kjenner til, sa de ja, til tross for at det ikke var så lenge siden
noen, i spaltene der, hadde ment et og annet om selvsamme franskmanns
poesi. Jeg foreslo: La meg lese rubbel og bit av Houellebecq og ta rede
på om han virkelig er denne vår moderne verdens største misantrop.
Scroller du et hakk ned, får du essayet. Det sto <a href="https://www.blabla.no/de-grunnleggende-bestanddeler-kartet-og-terrenget-lanzarote/en-franskmann-til-begjaer/110302">på trykk</a> våren 2019:<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Foto: Philippe Matsas/Flammarion" class="tl-email-image" data-id="4857209" height="280" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/63e290de-4ac8-c25c-36ca-2cde5a812f34.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<h1 style="text-align: center;"><b>En franskmann til begjær</b></h1>
<h2 style="text-align: center;">Som fransk litteraturs temmelig godt voksne <i>enfant terrible</i> har Michel Houellebecq fått rykte på seg for å være en pøbel. Men er det provosere han egentlig vil?</h2>
<div style="text-align: center;"> <br />
<i>Av Thomas J.R. Marthinsen</i><br />
</div>
Litt eplekjekt foreslo jeg å lese rubbel og bit av Michel Houellebecqs
romaner som er utgitt på norsk. Anledningen var den begivenheten det
etter hvert er blitt når den beryktede franskmannen spyr ut en ny omgang
galle og serverer det i bokform. Årets bok heter <a href="https://www.information.dk/kultur/anmeldelse/2019/01/michel-houellebecqs-nye-bog-serotonine-stor-roman-lille-verdenshistorie"><i>Serotonin</i> </a>–
og den ble gitt ut i et førsteopplag på 320 000 eksemplarer i
Houellebecqs hjemland i januar. På tampen av februar kom den på norsk.<br />
De siste to ukene har jeg med andre ord hatt <i>Utvidelse av kampsonen, De grunnleggende bestanddeler</i>, <i>Plattform</i>, <i>Lanzarote</i>, <i>Muligheten av en øy</i>, <i>Kartet og terrenget</i>, <i>Underkastelse</i> og – som det nyeste tilskuddet – <i>Serotonin</i>
liggende på stuegulvet som en olm stabel dag og natt, og jeg har lest
og lest på de ubarmhjertige tidspunkter av døgnet da resten av familien
sov. Jeg har kort og godt mesket meg i Houellebecqs påståtte misogyni og
trøstesløshet i så stor grad at det har fått farge mitt blikk på
verden. Og om jeg ikke har rukket å lese alt, har jeg i det minste lest
fem av dem. Og er i gang med den sjette, som jeg et øyeblikk legger til
side for å skrive dette essayet.<br />
Spørsmålet er så: Hva slags bøker skriver Michel
Houellebecq? Lever han opp til det offentlige mytebildet av å være en
velvoksen rakkerunge som ynder å provosere sine lesere? Er han en
mannssjåvinistisk, objektiviserende, bitter mann som svinger like dårlig
med #metoo-bølgen som Giske går en fremtid som rikspolitiker i møte?<br />
Det korte svaret er både ja og nei. Jeg vil forsøke å forklare hva jeg mener. <br />
<h3 style="text-align: center;"><b>Kjærlighet i hedonismens tid</b></h3>
Michel Houellebecq kom til verden som Michel Thomas en eller annen gang i
februar 1956. Mest sannsynlig. Noen hevder han er et par år yngre.
Uansett tok han ganske snart pikenavnet til bestemora si, som han vokste
opp hos fordi mora (som var lege) og faren heller ville reise rundt i
Afrika. Han har selv en gang sagt at avvisningen han opplevde som
spedbarn ga ham en «fundamental, psykisk brist», og som du kan gjette
deg til holder han ikke sine egne foreldre spesielt hellig.<br />
I gjennombruddsromanen <i>De grunnleggende bestanddeler</i>
(1998) serverte han et morsportrett av en hårreisende egoistisk,
hedonistisk hippie som gir faen i barna sine. Og selv om hovedpersonene i
boka – to halvbrødre – er mer eller mindre fiktive, lar han rett og
slett mora deres låne sin virkelige mors etternavn. Dette fikk nevnte
mor til å se temmelig mange nyanser av rødt – og til å skrive sine egne
memoarer. I et intervju om memoarboka utdypet den da 83 år gamle Lucie
Ceccaldi hva hun syntes om sin sønn og kalte ham en «ond, dum liten
dritt» som gjør alt for penger og berømmelse<a href="https://app.tinyletter.com/#_edn1" name="_ednref1" title="">[i]</a>. Men hun korrigerte ikke levnetsbeskrivelsen hans nevneverdig. Altså som en forlatt, liten dritt.<br />
Houellebecq debuterte som romanforfatter i 1994 med <i>Utvidelse av kampsonen</i>.
Og i den går han straks i gang med det som skal bli hans litterære
motorvei: Han skriver om sex og kjærlighet og ensomhet. Den 30 år gamle
hovedpersonen jobber som dataingeniør og sysler med
kommunikasjonssystemer for det franske Landbrukdsdepartementet. Han
konstaterer at som programmerer har han – i tillegg til en dørgende
kjedelig hverdag – en «ganske god kjøpekraft», og at det ikke er mye å
utsi på hans sosiale stilling, uansett hvor meningsløs den er. Når det
kommer til kjærlighetslivet blir det verre. Houellebecqs første
hovedperson presenterer kjærlighetslivet sitt slik:<br />
<blockquote>
<p>«Jeg har vært sammen med flere kvinner, men bare i begrensede
perioder. Siden jeg verken er pen eller sjarmerende, og i tillegg plages
av tilbakevendende depresjoner, tilsvarer jeg på ingen måte kvinners
forestillinger om idealmannen. Derfor har jeg alltid ant et slags
forbehold hos de kvinnene som har åpnet sitt kjønnsorgan for meg. Jeg
var egentlig aldri noe mer enn en <i>nødløsning</i> for dem. Det er definitivt ikke det beste utgangspunktet for et varig forhold». </p>
</blockquote>
<br />
Hovedpersonen drar på dødfødte jobbreiser mens han hanskes med en enda mer deprimert og – bemerker fortelleren brutalt – <i>stygg</i>
kollega i jakten på oppmerksomhet fra kvinnene. Det går ikke bra, selv
om de kaster lengselsfulle blikk på representanter fra det motsatte
kjønn. Til slutt konstaterer fortelleren at det finnes et
differensieringssystem i tillegg til det økonomiske (som preger oss hver
bidige dag og i alle sosiale sammenhenger), nemlig kjønnslivets område.
Far-fetched, tenker du? Vel, hvor lenge er det siden du tenkte litt
grundigere over hva du faktisk driver med når du er inne på Tinder og
sveiper? Når jeg vier dette såpass stor plass her, er det fordi tanken
ikke synes å slippe taket i Houellebecq, det er tvert imot en tematikk
som danner klangbunnen for hele resten av hans litterære produksjon. Han
skriver om seksualiteten kontra pengene:<br />
<blockquote>
<p>«Virkningene av de to systemene er forresten nøyaktig like. Akkurat
som tøylesløs økonomisk liberalisme, og av tilsvarende årsaker, skaper
den seksuelle liberalismen tilfeller av <i>kronisk fattigdom</i>. Noen
har sex hver dag, andre fem-seks ganger i livet, eller aldri. Noen har
sex med flere titalls kvinner, andre med ingen. Det er dette som kalles
‘markedets lov’. I et økonomisk system der oppsigelse er forbudt, vil
alle stort sett klare å finne sin plass. I et seksuelt system der
ekteskapsbrudd er forbudt, vil alle stort sett klare å finne en
sengepartner. I et grunnleggende liberalt økonomisk system vil noen
opparbeide seg solide formuer, andre går til grunne i arbeidsledighet og
nød. I et grunnleggende liberalt seksuelt system har noen et rikt og
stimulerende seksualliv, andre henvises til ensomhet og onani.»</p>
</blockquote>
<br />
Det er disse siste Houellebecq skriver om. Og da går det an å spørre
seg: Er det rart at en taper i dette systemet reagerer med avsky overfor
de som befinner seg på toppen (hvor de selv aldri vil komme)? Er det
rart at en ensom, kjærlighets- og sexhungrende mann blir bitter på
kvinner og menn som lykkes? Bare hvis det samtidig er rart at en fattig
person reagerer med avsky på de rikeste i verden; bare hvis det samtidig
er rart at arbeidsledige eller lavtlønnede har en tendens til å misunne
de som har godt betalte jobber (og viser det frem). Hvem kan vel reise
seg og si: Nei, jeg har aldri hatt lyst på det de andre har?<br />
Det er dette som er kjernen i hva mange synes virker
provoserende hos Houellebecq, tenker jeg, idet jeg kverner meg gjennom <i>Lanzarote</i> (hvor mye av det samme gjør seg gjeldende), <i>Kartet og terrenget</i>
(en vakker beskrivelse av kunstneres situasjon generelt, og et
kjærlighetssavnende menneskes liv spesielt; en bok han vant den
høythengende litterære Prix Goncourt-prisen for) og den nyeste boka <i>Serotonin</i>:
At han tillater seg å betrakte også kjærlighetslivet som et område der
det finnes både tapere og vinnere. Og jeg tenker: Kanskje er det til og
med «vinnerne» som oppfatter det aller mest som en provokasjon?<br />
<h3 style="text-align: center;"><b>Kjærlighetens død?</b></h3>
25 år etter debuten er Houellebecq i dag den mest oversatte franske forfatteren som lever. <i>Hva har han gjort av ugagn denne gangen?</i>
synes å være forventningen både lesere, anmeldere og andre møter hans
utgivelser med. Om du søker opp navnet hans, spytter Google velvillig
ordet «provokatør» i ansiktet på deg før du har scrollet en millimeter.
Om det ikke er kvinnesynet hans som provoserer, så er det hans syn på
islam<a href="https://app.tinyletter.com/#_edn2" name="_ednref2" title="">[ii]</a>.
Morgenbladets Tove Gravdal skriver: «Jeg tror Houellebecq liker å være
en provokatør». Og slik fortsetter det. NRK-anmelder Anne Cathrine
Straume sier: «Hans hovedpersoners syn på kvinner er en åpenbar
provokasjon. Som kvinnelig leser kan jeg velge å bli rasende, eller jeg
kan nekte å la meg provosere. Det virker som han går inn for å være
kontrær og motstrøms i mange moralske spørsmål.<a href="https://app.tinyletter.com/#_edn3" name="_ednref3" title="">[iii]</a>» Og Erlend Loe skriver i sin anmeldelse av <i>Serotonin</i>
i Aftenposten at det noen ganger kan være litt kinkig å forsvare
Houellebecq overfor dem som «syns han er iskald, hatefull,
kvinnefiendtlig, rå, krenkende, følelsesløs og et flertall andre
negative ting».<br />
En annen som har gitt seg Houellebecq i vold er den norske
psykiateren Finn Skårderud, som har behandlet ham i essayet «Kjønnets
melankoli» fra 2004. Der slår han fast at «Houellebecq er en provokatør»
og skriver blant annet om franskmannen at: «Han skriver om hvor trist
det er å knulle. Hans bøker er nedstemte fortellinger om sex som slår
kjærligheten i hjel; og som oppstår der hvor kjærligheten allerede er
blitt slått i hjel (...) Houellebecqs bøker handler om kjærlighetens
død.» <br />
<br />
Etter å ha dukket ned i det houllebecqske er jeg litt overrasket over å
finne ut hvor uenig jeg er. Og hvor lite provosert jeg blir. Én ting er
måten kvinner blir beskrevet i bøkene. Joda, kvinnene objektiviseres<a href="https://app.tinyletter.com/#_edn4" name="_ednref4" title="">[iv]</a>.
De er kropper med bryster og hofter og kroppsåpninger, langt mer enn de
er mennesker med egenverdi. La meg ta et eksempel fra den nye romanen. I
en passasje tenker hovedpersonen Florent-Claude Labrouste på i hvor
stor grad den kulturelle arven fra store europeiske forfattere som
Goethe, Thomas Mann og Marcel Proust kan reduseres til å handle om én
ting: Fascinasjonen for skjønnhet og ungdom. Det vil føre for langt å gå
veldig dypt inn i resonnementet, men i beskrivelsen av <i>På sporet av den tapte tid</i>
kommer fortelleren til den konklusjon at Marcel Proust egentlige
interesse kun er én ting: «unge piker i blomst». Søtt, ikke sant? Men
når det samme skal sies på houellebecqsk, blir det:<br />
<blockquote>
<p>«På dette stadiet i tankerekken finner jeg det maktpåliggende å
erstatte ‘unge piker i blomst’ med ‘unge våte fitter’ (...) hva er vel
skjønnere og mer poetisk enn en fitte som begynner å bli våt? Jeg må be
om at man tenker seg nøye om, før man avgir svaret.»</p>
</blockquote>
<br />
Provosert? Vel. Jeg er fristet til å henstille leserens oppmerksomhet på hva som kanskje egentlig ligger til grunn for begrepet <i>L’enfant terrible</i>.
Det handler ikke bare om å skape seg som bajas der andre tripper
varsomt rundt. Nei, en annen mulig definisjon – visstnok den franske<a href="https://app.tinyletter.com/#_edn5" name="_ednref5" title="">[v]</a>
– er at man bruker begrepet om «noen som taler om alt alt for
oppriktig». Det vil si at det provoserende egentlig ikke ligger i det
uttalte, men i det faktum at noen tar bladet fra munnen. Og det gjør
Houllebecq.<br />
<h3 style="text-align: center;"><b>Sant å si</b></h3>
Hun jeg er gift med har en god egenskap. Hun har naturligvis veldig
mange gode egenskaper, men av dem alle sammen er det én jeg setter
særlig høyt. Det er at hun er åpenhjertig. Hun er ærlig på en måte som
jeg, kan jeg huske, ble sjokkert av da vi møtte hverandre for over ti år
siden og etter hvert ble kjærester. Jøss, tenkte jeg, <i>sa</i> hun
det der? Hun kan snakke om alt. I et parforhold kan det være vrient, for
det er jo ikke alt man vil høre. Tenkt deg da bare hva det samme
innebærer om det er et forfatterskap vi snakker om! Jeg tror det er
denne egenskapen ved Houllebecqs bøker som gjør ham til noe langt mer
enn en simpel provokatør. Han er ærlig. Det betyr ikke nødvendigvis at
han kommer slepende med selveste sannheten, heller ikke at han rett i
sine til dels beske analyser, men han pakker iallfall ikke
observasjonene sine inn i bomull.<br />
I <i>Serotonin</i> er det en antidepressiva-spisende
forhenværende agronom (det siste ikke ulikt Michel Houllebecq selv; han
er opprinnelig utdannet agronom) som har dette ærlige blikket på verden.
Og ikke minst på seg selv. Historien minner en smule om den fantastiske
filmen <i>Broken Flowers</i>, der en middelaldrende Bill Murray
legger ut på en (trist, men morsom) turné for å besøke sine tidligere
kjærester: Hva gikk galt? Hvordan kunne det ha gått om jeg ikke skuslet
det bort? At Houellebecqs roman samtidig handler om franske bønders
marerittaktige konkurransesituasjon på EUs digre, indre marked – der de
f.eks. overskylles av billigere melk fra spanske kyr – er med på å løfte
fortellingen opp på et plan hvor skillelinjene mellom enkeltmennesket
og samfunnet blir uklare. Kort sagt: Hva gikk galt med samfunnet vårt?
Hvordan kunne det ha gått med oss, om vi bare var … våkne? Om vi grep
tak i kjærligheten da den presenterte seg?<br />
<h3 style="text-align: center;"><b>En tragisk provokatør</b></h3>
Tilfeldighetene vil ha det til at jeg har en essaysamling liggende som
er skrevet av en av våre egne engang store, og nå litt glemte
forfattere: Sigurd Hoel. I essayet «Det trivielle og det tragiske» fra
1946 skriver han om forholdet mellom det tittelen røper, det tragiske og
det trivielle i et menneskeliv. Mellom krise og hverdag, kunne vi kalle
det. Og for det meste er det i det trivielle vi opererer. Det er som
kjent flest av hverdagene. Bare innimellom, en sjelden gang, blir
tilværelsens forheng revet til side og vi står ansikt til ansikt med
livsvilkårene våre. Resten av tida fortrenger vi dem. Vi shopper, for
eksempel. Eller vi pusser opp. Ingen av oss makter å pirke borti de
store spørsmålene hele tida. Det er forståelig, sier Hoel, men det er
også samtidig en del av «menneskelivets elendighet», fordi det gjør at<br />
<blockquote>
<p>«vi som regel lever i det trivielle, og trives i det trivielle, og
har glemt det tragiske, og ikke ønsker å bli minnet om det, av angst,
men kanskje enda mer av bekvemmelighet – vi har ikke lyst til å bli
trukket opp av lenestolen. Så hopper vi over de ubehagelige tingene i
avisen, ser til en annen side når vi passerer en tigger på gaten, vender
i år efter år det døve øre til når påtrengende folk snakker om tortur
og konsentrasjonsleirer. Sånne ting langt borte … Hele nasjoner kan ha
perioder, da alle de toneangivende lever i det trivielle nivå»<a href="https://app.tinyletter.com/#_edn6" name="_ednref6" title="">[vi]</a>.</p>
</blockquote>
<br />
Om vi kaster et blikk på norsk offentlighet, er det ikke vanskelig å
finne likhetspunkter. Det vi er mest opptatt av er VM på ski, en viss
nordmanns suksess på Old Trafford, og hvorvidt rekkevidden på elbilene
vi har anskaffet oss nå er så lang som produsentene sier den er (og hva
skjer når det er minusgrader!). Flyktningene som hoper seg opp på
Lesbos? Nja. Det faktum at myndighetene offisielt går ut med råd til
barnefamilier om å sørge for at de har jodtabeletter i hus i tilfelle
atomkrig? Njæ. Det er fristende å si det med Sigurd Hoel: «Det meste av
det vi blir lært opp til å se, legger seg som en hinne over øynene. Det
meste av det vi blir lært opp til å høre, samler seg som dotter i ørene.
Og når vi omsider er blitt fullært, kan vi som oftest hverken høre
eller se». Så å si samme innsikt finnes hos Houellebecq – her fra
debutromanen:<br />
<blockquote>
<p>«Jeg merker meg videre at folk virker fornøyde med seg selv og med
verden som sådan; det er overraskende, nesten skremmende. De sprader
rolig omkring med sine hånlige flir og sløve ansikter (...) alle deler
oppfatningen av at det er en hyggelig ettermiddag, som i all hovedsak er
viet til konsum, og derigjennom til å styrke identiteten.»</p>
</blockquote>
<br />
De færreste ser med andre ord all ensomheten som finnes i verden. All
lidelsen. All fattigdommen og nøden, både på det økonomiske, men ikke
minst også på det seksuelle eller kjærlighetsmessige planet. Nei,
Houellebecq er ingen kynisk observatør full av avsky for kvinner (og
menn). Det er godt mulig han tar i bruk noen av kynikerens knep for å
holde ut, men i bunn og grunn er det vi finner hos Houllebecq – som Jon
Rognlien skrev i sin anmeldelse av <i>Serotonin</i> – et «hyl etter
mening og nærhet». Sagt på en annen måte: Det er sorgen over
kjærlighetens fravær han besynger, Houllebecq, det er de mange
livsvalgenes konsekvenser, også på dette området, han kontemplerer. For
eksempel hos hovedpersonen i <i>Kartet og terrenget</i>, som etter å ha besøkt sin tidligere flamme for første gang på ti år, konstaterer:<br />
<blockquote>
<p>«Olga elsket ham, gjentok han for seg selv og ble tristere og
tristere, han innså nå at det aldri kom til å bli noe mer mellom dem,
noen ganger får man en sjanse av livet, tenkte han, men når man er for
feig eller for ubesluttsom til å gripe den, tar livet kortene sine
tilbake, det finnes en tid for å handle og tre inn i en mulig lykke,
denne tiden varer noen dager, av og til noen uker og kanskje til og med
noen måneder, den kommer bare én gang, én eneste, og hvis man vil gå
tilbake senere, er det ganske enkelt umulig, det finnes ikke lenger noen
plass for begeistringen, overbevisningen, troen, alt som gjenstår er en
mild resignasjon, en gjensidig forstemt medlidenhet, den riktige, men
helt ubrukelige følelsen av at det kunne ha skjedd noe, men at man rett
og slett ikke viste seg verdig den gaven man fikk.»</p>
</blockquote>
<br />
Nå er det ikke slik at <i>jeg</i> forholder meg til det tragiske hele
tida. Men poenget er: Hva gjør det med oss at vi drukner i hverdag? Vi
synker iallfall ned i det trivielle, det ufarlige. Og her – mener Sigurd
Hoel, og det gjør jaggu jeg også – kan vi ty til kunsten. Uansett om
det er en bok (for eksempel <i>Serotonin</i>), en film eller en
teaterforestilling det er snakk om, og for å si det med Sigurd Hoel: «Om
er vi heldige, blir vi løftet opp av hverdagen, opp fra bagatellene,
opp til det vesentlige, der den store sammenhengen fins. Vi går ut, og
kan enda se i øynene til hverandre, at vi er blitt løftet opp i et annet
nivå, opp i en annen verden».<br />
Houellebecqs styrke er at han vekker oss fra slummeren. Hans
begavelse er rett og slett at han insisterer på å operere på et tragisk
nivå. Han tvinger alle dem som plukker opp en av bøkene hans – og
begynn gjerne med <i>Utvidelse av kampsonen</i>! – til å tenke på noe
annet enn det som fyller oss på alle kanter og bauger i hverdagen, all
støyen. Han tvinger oss til å ta stilling til det som virkelig betyr noe
i livet. Til kjærligheten, sexen og samfunnet. Han tvinger oss til å
tenke selv.<br />
Og dét er selvfølgelig ganske provoserende.
<div>
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<div id="edn1"><a href="https://app.tinyletter.com/#_ednref1" name="_edn1" title="">[i]</a> Intervjuet av Angelique Chrisafis i <i>The Guardian</i>, 2008.</div>
<div id="edn2"><a href="https://app.tinyletter.com/#_ednref2" name="_edn2" title="">[ii]</a>
Av plasshensyn hopper jeg bukk over rasismepåstandene som har haglet
mot Houllebecq. Påstander han er blitt frikjent for i den franske
retten; der sa han at han ikke har noe imot muslimer, men ganske mye
imot islam.</div>
<div id="edn3"><a href="https://app.tinyletter.com/#_ednref3" name="_edn3" title="">[iii]</a> Artikkelen «Houellebecq - har vi ham nå?» på Forlagsliv.no</div>
<div id="edn4"><a href="https://app.tinyletter.com/#_ednref4" name="_edn4" title="">[iv]</a> Men det samme blir mennene, minst like nådeløst.</div>
<div id="edn5"><a href="https://app.tinyletter.com/#_ednref5" name="_edn5" title="">[v]</a> I følge tvilsomme, kildeløse påstander på Wikipedia.</div>
<div id="edn6"><a href="https://app.tinyletter.com/#_ednref6" name="_edn6" title="">[vi]</a> Sigurd Hoel «Eventyrene våre» (1940), <i>Essays i utvalg</i>, 1962.</div>
</div>
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /></div><div style="text-align: center;">
Og med den provokasjonen var nyhetsbrevet slutt! Takk for at du leste.<br /><br /><i>Alt godt,</i><br /><i>
Thomas J.R. Marthinsen</i><br /><i>
</i><br /><i>
Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</i><br /><i>
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål? <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer%20l%C3%B8s%20fra%20nyhetsbrevet">Fyr løs!</a></i></div>
Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-72692819257977429142022-09-22T16:09:00.001+02:002022-09-26T12:14:28.031+02:00Huset (4/2022)<p> </p><p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;">«The ache for home lives in all of us, the safe place where we can go as we are and not be questioned.»</p>
<div style="text-align: center;"><b>Maya Angelou</b><em>, amerikansk poet (<span style="color: #4d5156; font-family: arial, sans-serif; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;">1928-2014)</span></em></div>
<br />
<em><span style="color: #4d5156; font-family: arial, sans-serif; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;"><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4539177" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7fdbc06a-435f-4cef-e316-58f4f6d5482b.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></span></em><br />
<br />
<em>«Nå river de huset!»</em><br />
<br />
Det er mamma. Selv sitter jeg langt unna, på en flyplasslounge fordi jeg
ikke rakk flyet mitt, men det er en annen historie; jeg sitter langt
unna, men hun er der, lar hun meg forstå, faktisk er hun der nå, «jeg
plumpa visst midt oppi det» som hun sier, mens hun hikster. Det er
barndomshjemmet hennes som rives. Hun står utenfor, på veien.<br />
<br />
Og jeg kan ikke dy meg for å tenke på datoen. Det er den tjuende
høstdagen i år, som man sier, og for nøyaktig et år siden sendte
selvsamme mamma et bilde fra sykehuset – som vist hun og mormor sittende
i en venteromssofa, og det tok ikke lang tid før mormor var død.<br />
<br />
Nå tar de huset hennes også.<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
I min familie var det sånn at mormor og morfar snakket om «de». Ikke på
noen nedsettende måte, men som ledd i en beskrivelse. Det dukket opp,
har mamma fortalt om oppveksten, det dukket opp i forbifarta, når de
snakket sammen, de to voksne, «har du hørt at de har kjøpt ny bil igjen,
da, du», «nå skal de visst flytte». Jeg kan selv huske morfar snakket
om myndighetene på denne måten, som om han beskrev noe en litt større
instans holdt på med, et departement, en myndighet, eller altså, en
nabo, noe fjernt fra familien, noe utenfor. Det kunne også være i en
annen variant – de som en slags variant av den norske fjøsnissen; altså:
ble noe borte, var det «de» som hadde gjort det. «Å, nå har de vært her
igjen …».<br />
<br />
Like i nærheten av huset til mormor og morfar lå det tre høyblokker. De
er – med ett annet unntak – de eneste av sitt slag som pryder
Sandefjords skyline, eller iallfall utkanten av byen. De er bygd på
seksti- eller søttitallet, enkelt og solid holdt i hvitmalt betong og
rød murstein, skranglete og gamle, men med en fantastisk utsikt utover
Sandefjordsfjorden (iallfall for dem som er så heldige å bo i toppen;
verre er det med dem i første, stakkars jævler). Fasaden er bygd slik at
alle leilighetene har sin egen lille balkong, eller terrasse, som er
som et lite søkk inn i fasaden.<br />
<br />
En gang, ifølge familiens folklore, sto morfar ved det store vinduet i
hall-en, som de kalte det, dette rommet som var stue nummer én, der vi
barna ofte ble plassert, om vi var tjukke slekta. Der sto han og gløttet
på gardinet og kikket ut, mens han stille studerte disse blokkene. Han
kunne konstatere, for de som nå var til stede i rommet sammen med ham
denne dagen – og hvem det var, sier ikke lenger krøniken noe om – at nå
var det en av de som bodde i en av blokkene som hadde funnet det for
godt å sette sitt særpreg på den unisone, ja, rent ut sagt forholdsvis
trauste bygningen; en av bandittene høyt oppe hadde malt sin lille
terrassehule – som pleide å være hvit, grønn. Grønn.<br />
<br />
«Hrkm,» kremtet morfar og snudde seg. «Nå har de mala veggen grønn.»<br />
<br />
«Å! Er det der <em>de</em> bor!»<br />
<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4538069" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/afa38da9-fbb2-e2f1-122f-70d3f1ce9e0a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
Jeg har funnet fram tegnesakene. Sitter her i selskap med andre
fremmede, i transit, og idet jeg setter penseltusjen mot papiret,
skjønner at jeg det er huset jeg har begynt å risse fram.<br />
<br />
Mormors hus har stått tomt en stund nå. Bare skallet igjen.
Vindusrammene. Taket. Furutrærne utenfor. Morfars lave hagemurer, som
slynger seg så fint rundt hagen ute ved veien, forbi noen av
jettegrytene, og rundt opp til den store terrassen med mormors
yndlingsplass helt ute på pynten, der det nesten alltid er sol og lunt
om sommeren. Mosen i plenen som mormor – da min eldste sønn skulle døpes
– hadde vært ute kvelden i forveien og helt et eller annet veldig
giftig på fordi hun synes det var pinlig med mose i en flott, grønn
plen. (Det hjalp på ingen måte. Tvert imot. På dåpsdagen så hagen
flekkvis avsvidd ut.) Grusen, og duene i de mørkeste av trærne. Bare
skallet. Den gamle lekestua i hagen, huskestativet. Kompostdyngen bak
fjellet, der alt avkappet ble kjørt. Digre, luftige lass med stinkende,
nyklippet gress som lå og oste gjennom sommeren. Kjøkkenvinduet med den
tverrgående gardinstanga midt på, det som ofte sto åpent for å lufte ut
når mormor hadde lagd mat. Morfars bule, hans helt eget rom, med
maleriene, sigarettene, freden. Mormors kontor, en liten tarm mellom
barnerommene og deres eget soverom. Den gule lampa i taket.<br />
<br />
Jeg skal ikke skrive om alt. Men jeg må konstatere for meg selv, etter å
ha lagt på telefonen her jeg sitter i rikmannens tause rike langt inne
på flyplassen: Nå tar de også huset.<br />
<br />
Måtte det og alle dets minner hvile i fred.<br />
<br />
Det er bare et hus, sier jeg til meg selv. Men det er ikke et hvilket
som helst hus. Og straks tanken er tenkt, må jeg arrestere meg selv.
Tegningen er ferdig. Jeg skyver den litt fra meg, og tenker tanken: Jeg
har nettopp tegnet et hus som ikke lenger finnes. Det fantes i dag
morges, nå er det vekk. <em>Nå er alt dette vekk.</em><br />
<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen. Tegning: Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4780361" height="480" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/fb22200e-9f89-58e2-bce3-0de948a9e9b7.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538073" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/0c65d29e-ea20-3696-5a09-61d206137bdb.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
Nyhetsbrevet har holdt en slags drøy sommerferie. Det må være lov, har
jeg ved gjentatte anledninger sagt til meg selv, ja, nærmest tvunget meg
til å akseptere: Det skal – hver gang – utspringe av lyst, av behov, og
ikke av plikt. Det skulle bare mangle. Jeg vil da ikke diske opp med
hva som helst.<br />
<br />
Men altså. Sommeren er offisielt over. Høsten har senket seg, bladene på
trærne synger på sine siste pigmenter, og snart blir det kaldere.<br />
<br />
Dette skrives fra ei rorbu i Lofoten. I går var jeg ute og løp meg
søkkvåt, kom tilbake våt til beinet. I dag sitter jeg og ser kunstnere
snakke på <a href="https://2022.liaf.no/">Lofoten International Art Festival</a>, om deres virke, om kunsten, om hva som skal til for at noe blir og noe annet ikke blir kunst. <a href="https://www.kulturtanken.no/kalender/2022/oyepa-liaf/">I morgen skal jeg snakke</a>.<br />
<br />
<br />
<img alt="Øyepå LIAF 2022" class="tl-email-image" data-id="4780377" height="296" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/4318b0df-85a1-d7c7-dd4d-27e2f2d2b20b.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
Men først skal jeg ut en tur, jeg skal ut forbi moloen, jeg har hørt det
er et fint sted der ute, hvis det er Lofotveggen som skal foreviges. Og
det skal den.<br />
<br />
Inntil neste gang: God høst!<br />
<br />
<div>
<div>
<div id="_com_6"> </div>
</div>
</div>
<p style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400;"> </p>
<p style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><em>Alt godt,<br />
Thomas J.R. Marthinsen</em></p>
<div style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div style="text-align: center;">
<em>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</em><br /><em>
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål? <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer%20l%C3%B8s%20fra%20nyhetsbrevet">Fyr løs!</a></em><br /></div>
Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-14569306608397905992022-05-31T17:46:00.001+02:002022-06-03T09:54:28.959+02:00De grå biene (3/2022)<p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;">«Everything that need to be said has already been said.<br />
But since no one was listening, everything must be said again.»</p>
<div style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><strong>André Gide</strong><em>, fransk forfatter (<span style="color: #4d5156; font-family: arial, sans-serif; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;">1869-1951</span>)</em><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4586305" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/37a7da49-a5bb-45db-ab40-4830378d9d6b.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><p>
<br />
<br />
Innkjørselen min er lang. Så lang at når jeg bestiller noe større enn en
det som får plass i postkassa, må jeg gå de danske fraktemennene i
møte, sånn at de ikke bare lemper ut det de kommer kjørende med oppe ved
veien og stikker, og jeg må slepe det hele veien ned til gården. Det
har blitt noen artige samtaler ut av det. Det er forskjell på folk. Noen
fraktemenn kaster misbilligende blikk ned på grantrærne langs
innkjørselen og rister på hodet, redd for risser på de nydelige
lastebilene sine. Andre tar det på strak arm med innstillingen: «Ned
skal vi!»<br />
I starten av mars, etter at jeg hadde kjørt barna i
barnehage og på skole, gikk jeg den lange veien opp til postkassa fordi
jeg ventet på noe bestemt. Hver dag måtte jeg gå slukøret ned igjen, og
mens jeg gikk nedover grusen mot gjøremål og jobb, var tankene mine i
Ukraina. Jeg har aldri vært der, men det stoppet meg tilsynelatende
ikke; jeg var der. Det er rart hvordan det går an å ha en sterk følelse
av å være et sted man aldri har vært. Føle med et folkeslag man ikke
kjenner. Hvor kom den fortvilelsen fra, hvor kom identifikasjonen fra?<br />
For hver dag som gikk, kom russerne lenger inn i Ukraina.
For hver dag som gikk ble overskriftene og fargeeffektene som skulle få
oss til å klikke på dem, mer desperate. Som om uttrykket forsøkte å
herme det akutte ved Russlands angrep på Ukraina, som om det forsøkte å
skrike oss opp til en slags protest. For hver dag som gikk leste jeg mer
og mer, forsøkte å finne stemmer i all støyen som kunne si noe. Si hva
da, egentlig? Jeg lette ikke etter faktaopplysningene, egentlig. Eller,
det gjorde jeg også. Jeg leste om bataljoner og regimenter, og så på
kart hvordan situasjonen var, hvor russerne rykket fram, hvor ukrainerne
holdt stand. Men det var noe annet jeg lette etter. Jeg visste ikke
helt hva.<br />
En dag lå endelig pakka der. To bøker. Fordi de ikke finnes
på norsk, hadde jeg måttet ty til mikroforlaget Mr. East – et dansk
forlag drevet av en gjeng journalister med østeuropeisk bakgrunn, som
har satt seg som mål å lage både nettavis og utgi bøker som kan kaste et
interessens lys over alt det som foregår i Øst-Europa og lenger mot
øst, over alt det som vi ikke så ofte får lese om i norske eller danske
aviser.<br />
Den ene var <em>Den ukrainske dagbog (Kijev 21.11.2013 – 24.4.2014)</em>, den andre var romanen <em>Grå bier</em>. Begge to skrevet av Ukrainas mest kjente forfatter for alle oss som ikke er ukrainere: <a href="http://mreast.dk/mr-east-forlags-seneste-udgivelse-rost-af-anmeldere/">Andrej Kurkov</a>.
Målet mitt var prøve å nærme meg Ukraina, gjennom å lese bøker skrevet
av ukrainere. Det kan kanskje virke som et fattig forsøk på å gjøre noe,
men egentlig tror jeg ikke man skal kimse av lysten eller trangen til å
vite.<br />
Men før jeg så å si åpner første bok, blir vi nødt til å ta turen til Maidan Nezalezhnosti i Kyiv.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4586309" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/68e98ee5-025b-7773-223c-821b874f17c0.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Ordet «Maidan» er persisk og betyr «plass» eller «åpen plass». Låneordet
har sneket seg inn i mange språk, og ukrainsk er ett av dem. 21.
november 2013 fikk ordet en helt ny betydning da det ble satt sammen med
ordet «Euro». Det var i form av en hashtag på Twitter det først dukket
opp, da ukrainere begynte å stimle sammen på Kyivs åpne plass midt i
byen – Uavhengighetsplassen, eller som den heter på ukrainsk: Maidan
Nezalezhnosti.<br />
Protestene oppsto spontant da det ble klart at den ukrainske
presidenten Viktor Janukovitsj i siste øyeblikk plutselig ikke ville
signere den lenge bebudede <em>Assosieringssavtalen mellom EU og Ukraina</em>
(som var blitt godkjent av det ukrainske parlamentet snaue to måneder
tidligere), men snarere hadde planer om å la Ukraina innlemmes i <em>Den eurasiske økonomiske unionen</em>, en tollunion med Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan og Armenia.<br />
Denne snuoperasjonen var den ikke bare symbolske, men også
praktiske dråpen som fikk det ukrainske folks beger til å flyte over.
Protestene vokste i omfang og innhold, og de ble et broket uttrykk som
favnet et helt folks protester mot den retningen Ukrainas politikere
(eller iallfall flertallet av dem) så ut til å ville ha Ukraina i: Vekk
fra EU og Europa, og rett inn i den ventende favnen på den store
diktatorbjørnen i nabolaget, som hadde vist seg ikke å slumre, men være
ganske årvåken.<br />
Eller som den amerikanske journalisten Lecia Bushak rapporterte hjem fra Kyiv til Newsweek:</p><p style="margin-left: 80px; text-align: left;">
«EuroMaidan [had] grown into something far bigger than just an angry
response to the fallen-through EU deal. It's now about ousting
Yanukovych and his corrupt government; guiding Ukraine away from its
200-year-long, deeply intertwined and painful relationship with Russia;
and standing up for basic human rights to protest, speak and think
freely and to act peacefully without the threat of punishment»</p><p><br />
Tusenvis på tusenvis av demonstranter forvandlet Maidan-plassen i Kyiv
og tilsvarende plasser i andre ukrainske byer til interimistiske
protestland. De bygde barrikader av sandsekker de fylte med sand og is
(is fra vannet som frøs når sikkerhetspolitiet Berkut prøvde å spyle dem
vekk); de trosset snøfokk og minusgrader, de arrangerte konserter og
opplesninger, det ble holdt taler og appeller; de trosset politiets
tåregass og batonger. Mot slutten av november ble politiets brutalitet
skrudd opp altfor mange hakk. Svaret? Demonstrasjonene vokste i omfang.
Så mange som 400-800 000 tusen protestanter tok til gatene i desember
2013. Bare i Kyiv.<br />
Revolusjonen – for det kunne man etter hvert kalle
protestene – kulminerte i februar 2014. Da ble det voldsomme sammenstøt
mellom Berkut-styrkene og demonstrantene. I de to første månedene av
2014 ble 108 demonstranter drept. Og 13 politifolk. 21. februar signerte
president Janukovitsj en avtale med opposisjonen om å lage en
midlertidig regjering, skape reformer – og skrive ut nyvalg. Samme dag
stemte 72,8 prosent av representantene i Ukrainas nasjonalforsamling for
å frata presidenten makta. Han flyktet til Russland, der han fremdeles
holder hus.<br />
Det første han gjorde i landflyktighet var å be sin venn Vladimir om
hjelp. Han fikk den. Første mars signerte Putin en ordre om at russiske
tropper skulle gripe inn i Ukraina. Vips, så var Krim annektert.<br />
Et av de mest brukte kampropene som ble brukt under
Maidan-demonstrasjonene var: «Slava Ukraini!» Høres det kjent ut?<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Jeg er ingen kjenner av ukrainsk litteratur. Mitt hittil eneste berøringspunkt er <em>A Short History of Tractors in Ukrainian</em>
av den britiske forfatteren Marina Lewycka (som har ukrainske røtter).
Historisk sett er det imidlertid én forfatter som fremfor noen annen har
gitt ansikt til ukrainsk litteraturs tusenårige historie: Nikolaj
Vasiljevitsj Gogol (1809-1852). Han er kanskje først og fremst kjent for
teaterstykket <em>Revisoren</em> (1836) og romanen <em>Døde sjeler</em>
(1842). Og selv om han ble født i Ukraina, skrev han på russisk. Det
har han til felles med den forfatteren hvis bøker dumpet ned i min
postkasse, og som kanskje kan sies å ha en tilsvarende posisjon i dagens
ukrainske litteratur: Andrej Kurkov.<br />
Kurkov er kjent for å ha mengder av sort, ironisk humor i
sine bøker, og ikke uten en viss absurdisme (som han kanskje har til
felles med sin historiske skrivefetter Gogol). Det er unektelig et
anstrøk av noe kafkask over bøkene hans. Den beskrivelsen hadde jeg sett
før jeg ga meg i kast med bøkene hans, og nå har jeg fått den
bekreftet. Siden har jeg tenkt: Hva er det egentlig som er kafkask her?
Jo, det er der sprekkene kommer til syne mellom meningsløshet og
virkelighet, mellom sannhet og løgn. Det er kanskje først og fremst i
beskrivelsen av frykt, av hvordan frykten får både håndheveren av løgn
og trusler, og de som blir løyet for (og som gjennomskuer det) og truet,
til å nærmest krakelere. Til å bli umenneskelige.<br />
Men vent litt. Tilbake til Kurkov. Han har vært i Norge nå
nylig, for å fortelle om situasjonen i hjemlandet. Og da sa han til VG:
«Jeg har ikke mer humor igjen akkurat nå, men det kommer igjen. Nå
skriver jeg sakprosa». Til NRK sa han: «Jeg orker ikke skrive fiksjon om
krigen». I intervjuet stilte NRKs Siss Vik et veldig godt spørsmål, hun
spurte: «Det virker kanskje litt naivt å spørre om dette, men kan det
hjelpe ukrainere at nordmenn leser en bok om Ukraina nå?» Kurkov svarte:<br />
«Det er utrolig viktig å forstå forskjellene på Russland og Ukraina nå,
på russisk historie og ukrainsk historie. Ellers vil ikke nordmenn
forstå Putins ønske om å ta Ukraina. Romaner er kanskje ikke så viktig å
lese akkurat nå, men dere må lese sakprosa om Ukraina».<br />
<span> </span><span> </span><span> </span>Uttalelsen hans om roman kontra sakprosa har litt samme klang som
Theodor Adornos kjente utsagn etter andre verdenskrig: «Å skrive dikt
etter Auschwitz er barbarisk». Det gir liksom mening; hvorfor lese noe
oppdiktet når verden brenner?<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4586309" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/68e98ee5-025b-7773-223c-821b874f17c0.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Og brenner, det gjør verden i Kurkovs dagbok fra demonstrasjonene. Ikke
først, men etter hvert, som et godstog av frustrasjon og lidelse som
sakte, men ubønnhørlig setter seg i bevegelse. Han skrev dagbok fra
leiligheten han delte med sin engelske kone og deres tre barn, fra
skriveleiligheten hans et steinkast unna – og ikke minst fra alle
gåturene til og fra Maidan, gjennom ukrainske gater. Gater som mer og
mer lignet beleiringer, med fronter mellom demonstrantene og
Berkut-styrkene som tok stadig skitnere grep i bruk.<br />
Dagboka er en utrolig miks av bearbeiding av en situasjon
som blir verre og verre, betraktninger om politikk og fremtid, og høyst
dagligdagse besøk til landstedet, gode måltider – og en seng familien
blir tilbudt å kjøpe av en sær bekjent. Helt i starten av dagbøkene
skriver han:<br />
«Når der i dit land ikke sker noget betydningsfuldt, virker det, som om
livet er uendeligt og stabilt. Det er livets naturlige gang, når tiden
kan måles gennem karrierevækst, bolig- eller bilkøb, familiefester,
brylluper og begravelser og kaldes – stabilitet. Tiden er aldrig
uendelig for en person, som bor i et land ramt af en konflikt eller tæt
ved en aktiv vulkan. Man værdsætter hver eneste dag og hver eneste time,
man har levet i stabilitet mere end en uge.»<br />
<span> </span><span> </span><span> </span>Han skildrer demonstrantenes kamp for europeiske verdier, deres frykt
for russisk tvang (og deler begge deler). Detaljnivået er tidvis så
finmasket og tett at det kan være utmattende å forsøke å holde tritt.
Jeg har lest nettaviser på dagtid og Kurkov på nattestid, og det hele er
blitt blandet sammen, og det er kanskje ikke så lite sigende: Det er
mange likheter mellom hva som var på spill den gangen for åtte-ni år
siden, og hva som er på spill nå.<br />
Kurkov forsøker å beskrive forskjellene innad i dette
gigantiske landet Ukraina. Han skriver om hvordan den vestlige delen
alltid har skilt seg fra de mer russisk-knyttede sørlige og østlige
områdene. Han beskriver Donbass-regionen som noe for seg selv, med en
befolkning som fra barnsbein av er blitt «indpodet, at de er de mest
rigtige ukrainere. De respekterer regeringen, er engageret i deres
arbejde og blander sig ikke i politik [...] Donbass’ befolkning ser
russiske tv-kanaler og russiske nyheder». Kurkov – som selv er født i
St. Petersburg (eller Leningrad som det het da han ble født) kommer med
beskrivelser av både ukrainske og russiske venner, og konstaterer:
«Ifølge statistikken bor der mellem 8 og 14 millioner etniske russere i
Ukraine, og ordet ‘russer’ fremkalder ikke aggression eller onde glimt i
øjnene hos de etniske ukrainere».<br />
Etter hvert som konflikten tilspisser seg, blir
beskrivelsene hans mer og mer preget av alvor. «Der er ingen beroligende
nyheder,» skriver han i starten av februar. «Regeringen ved ikke,
hvordan den skal bekæmpe Maidan» noterer han et par dager senere. Etter
skjebnedagene 18.-20. februar, der mange mistet livet, skriver han:<br />
<span> </span><span> </span><span> </span>«Ingen fejrer sejren. Der er ingen sejr endnu, og måske bliver der det
heller ikke. Ukraine har allerede tabt. Mere end hundrede borgere i
Ukraine, herunder studerende, universitetslærere og kvinder er belvet
dræbt [...] Landet ryster, det bliver revet i stykker.»<br />
Den andre parten i konflikten – Russland – duver i bakgrunnen som alltid
tilstedeværende trussel. Kurkov beskriver et intervju han gjør med en
fransk journalist, som spør ham hva Putin drømmer om, hva Putin vil med
Ukraina. Han sier lakonisk: «Jeg svarede: Putin drømmer ikke, han
planlægger, og hver gang, når han har tjekket det såkaldte
internationale samfunds reaktion, fortsætter han med at gennemføre sin
plan hurtigt og gradvist.»<br />
<span> </span><span> </span><span> </span>Ifølge Kurkov er Putins ambisjon om «genopprettelsen av den historiske
retfærdighed» bare en annen måte å si «genoprettelsen af Sovjetunionen»
på. «Solen har skinnet siden i morges,» skriver Kurkov en marsdag i
2014, «og der blæser en kold vind. Vinden kommer fra nord. Jeg håper, at
den ikke bærer faldskærmsudspringere fra Russland med sig».<br />
Ved endt lesning, når bokpermene ikke lenger lot seg lukke
for eselører, var jeg blitt klokere? Hadde jeg skjønt noe om Ukraina?
Ja. Jeg var breddfull av navn på opposisjonspolitikere, tvilsomme
presidenter, håpefulle demonstranter – og et liv som, tross kaoset,
tross bråket, fortsatte. Livet som fortsatte. Men jeg hadde likevel en
mistanke om at Kurkov kanskje ikke hadde helt rett, da han uttalte seg i
norske aviser. For kanskje trenger vi romanene. Også nå.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Etter at Russland okkuperte Krim-halvøya – og innlemmet den i
værmeldinger på russisk tv som det selvfølgeligste når kartet over
Russland dekket skjermen – ble store deler av Donbass-regionen øst i
landet låst i en skruestikk. På den ene siden de pro-russiske
separatistene, på den andre siden ukrainerne. Og i midten. I midten, ja.
I den grå sonen, i ingenmannsland, der artilleriet aldri hviler, og
granatene kommer susende, der bor det også folk.<br />
<span> </span><span> </span><span> </span>Det er hit vi skal i Kurkovs nyeste roman, <em>Grå bier</em> fra 2018. I
den lille landsbyen Mala Starohradvoka er det bare to innbyggere igjen.
De andre har flyktet eller er fordrevet, slik opp mot 1,5 millioner
ukrainere i regionen ble det etter Russlands okkupasjon av Krim i 2014.<br />
<span> </span><span> </span><span> </span>Den ene heter Sergej Sergejevitj. Han er 49 år gammel forhenværende
gruveinspektør, nå uføretrygda birøkter. Kona tok med seg dattera og
forlot ham allerede før russerne kom! Han bor i Leningata. Den andre
mannen i landsbyen heter Pasjka, og bor i Sevtjenkogata. Han heier på
separatistene, som han ofte besøker for å bytte lokal valuta mot russisk
vodka. De to mennene er erkefiender fra barneskolen av, og hadde det
ikke vært for at de to var de eneste gjenlevende, hadde de aldri vekslet
et kløyva ord.<br />
<span> </span><span> </span><span> </span>Landsbyen har ikke lenger elektrisitet. Heller ingen butikker. Til
gjengjeld lever de to mennene under ensomhetens åk, og lyden, eller
stillheten, som er blitt forvandlet etter at Russland okkuperte Krim:</p><p style="margin-left: 80px; text-align: left;">«Før i tiden havde stilhed været det samme for Sergej Sergejevitj som
for andre mennesker. Lyden af et fly på himlen eller en af en
fårekylling, der kunne høres gennem det åpne vindue, havde været en del
af stillheden [...] Og sådan var stilhed også blevet igen nu, hvor der
var krig, og hvor krigslydene havde fortrængt fredens lyde, naturens
lyde, og var blevet lige så uinteressante og hverdagsagtige, bare en del
af stilheden og ikke længere noget, man egentlig lagde mærke til»<br /></p><p>De to grinebiterne lever altså sine liv, med rasjonert kull og
sparsommelige vokslys. Og for den enes vedkommende, vår helt Sergej, er
det eneste meningsfulle som finnes igjen i verden biene han har i
kubene. Selv tar han ikke side i den politiske konflikten. Han er ikke i
krig, som han sier, men bor bare et sted der det tilfeldigvis er krig.<br />
Sergej har bare et problem. Biene. Han orker ikke tanken på å
slippe dem ut når våren kommer, i et område der det er krig. En dag
kommer han i tanke om en mann han engang kjente, tataren Akhtem fra
Krim. De var på birøkterkongress en gang i hine hårde dager. Og er det
ikke sånn at det er fint å holde ferie på Krim? Sergej finner fram
Ladaen fra skuret i hagen. Laster bikubene på bilen, finner sitt
skrukkete, ukrainske pass fram og legger i vei.<br />
Det er en roadtrip i grå kulør, dette. Alt er grått.
Landskapet, fremtiden. Hverdagen. Selv lyden av artillerikanoner og
vilkårlige granatnedslag. Bare korte, fargerike glimt av fortidens
kjærlighet til ekskona, av lykkelige øyeblikk fra bikongressen, og et og
annet av dattera han ikke kjenner sper på de tjue nyansene av grått som
omgir Sergej både mentalt og rundt ham allevegne. På den strabasiøse
turen mot Krim må han gjennom ukrainske og russiske veisperringer, og
han kommer i klammeri og samtale (og elskovsgrep!) med et utall skjebner
langs veien. Jeg røper selvfølgelig ikke hvordan turen ender! Eller
hvorfor noen av biene hans blir grå.<br />
Men jeg tror jeg fant det jeg lette etter. For det Kurkovs
roman om den jevne donbassit gjør, er at den kaster lys over mennesker
som lever i det området som kanskje, men forhåpentligvis <em>ikke</em>
om noen uker fra skrivende stund kommer til å bli gjenstand for
krigshandlinger vi ikke har bevitnet i Europa på mange, mange år.<br />
<span> </span><span> </span><span> </span>Han klarer å vise, uten å påstå, at en drittsekk er en drittsekk uansett
nasjon, og at vel kan alle mennesker være jævlige, men noen mennesker
kan være mer jævlige enn andre. Heldigvis viser han også det motsatte.
At midt mellom drittsekkene, bor det vennlige sjeler. Uansett om de er
skrevet inn i det russiske, det ukrainske eller ingenmannslands
manntall.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Foto: Freepik/Wirestock" class="tl-email-image" data-id="4661233" height="424" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/e0e7ecff-6510-508a-7fc0-c48fa157386f.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Her om dagen kom det en varebil kjørende. Jeg kunne ikke huske å ha
bestilt noe som helst. Jeg spurte hun jeg er gift med, men nei, heller
ikke hun ventet noe. Han kjørte helt ned på gårdsplassen, humret på
dansk med islett av luggete aksent at det var da satan til lang
innkjørsel jeg holdt meg, Han dro ut en pakke fra varerommet, som han
rakte meg. God dag, sa han og kjørte fortere enn svint opp igjen.<br />
Jeg ble stående på gårdsplassen og vikle plast av pakka. Den var godt surret inn.<br />
Den veldig klare, gule fargen og den nesten sommerhimmelblå
blåfargen. Jeg foldet det ut, vinden grep straks ut etter det. Så gikk
jeg bort til flaggstanga og heiste min norske vimpel ned. Det er bare
symbolsk, hørte jeg en stemme si. Mm, nikket jeg. Men hvor mye av det vi
foretar oss i denne verden er vel ikke symbolsk. Jeg brettet den norske
vimpelen sammen. Denne vimpelen som henger i toppen av flaggstanga dag
inn og dag ut, for symbolsk å markere, overfor naboene? overfor meg
selv? at her bor det jaggu en nordmann, glem ikke det.<br />
Jeg festet flaggstangsnora i det ene øyet. Og i det andre.
Så dro jeg det opp, flagget. Da det traff toppen, tok vinden straks fatt
i det og rettet det ut. Jeg tror vinden kom direkte fra sørøst, fra et
land som ikke befinner seg så skrekkelig langt borte. Blafre, blafre, sa
det ukrainske flagget. Nå kan det hende jeg overdriver, men var det
ikke en bie jeg så i sidesynet? Og var den ikke litt grå?<br />
Jeg har en lei tendens til å glemme å senke flagget om kvelden. Ofte
henger derfor det norske flagget i to-tre dager etter en fødselsdag før
jeg får tatt meg sammen og erstattet det med vimpelen. Kona mi liker det
ikke. Hun sier det er å flagge for djevelen.<br />
Denne gangen sier hun: Husk å ta det ned om natta. Jeg vil ikke flagge for Putin.<br />
<br />
</p><div style="text-align: center;"><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538097" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/c2dd210d-113a-d7a2-5512-8acd8c29d599.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<br />
<br />
<em>Joda! </em>Jeg tillot meg å la essayet bli årets tredje nyhetsbrev.
Ikke av latskap, men fordi sjelden har det vært større overensstemmelse
mellom hva som har skjedd i verden siden sist og hva jeg faktisk (blant
annet) har holdt på med. Det må være lov. Spesielt når den bare
fortsetter, galskapen.<br />
<br />
Bieillustrasjon: Freepik/Wirestock. Essayet sto på trykk under tittelen "Stemmen fra Ingenmannsland" i <a href="https://www.blabla.no/"><em>Bokvennen Litterær Avis</em></a> #4 2022. En avis som for øvrig anbefales som månedlig lektyre!
<div>
<div>
<div id="_com_6"> </div>
</div>
</div>
<p style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400;"> </p>
<p style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><em>Alt godt,<br />
Thomas J.R. Marthinsen</em></p>
<div style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div style="text-align: center;">
<em>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</em><br /><em>
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål? <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer%20l%C3%B8s%20fra%20nyhetsbrevet">Fyr løs!</a></em></div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-26045597894619436342022-03-28T16:20:00.000+02:002022-03-28T16:20:01.313+02:00Stemmen i krigen (2/2022)<p> </p><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">«War is not always inevitable. It is always a defeat for humanity»</p><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><strong>Karol Józef Wojtyła/Johannes Paul II</strong><em>, polsk pave (<span style="color: #4d5156; font-family: arial, sans-serif; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;">1920-2005</span>)</em><br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4586305" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/37a7da49-a5bb-45db-ab40-4830378d9d6b.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"> <br /> <br />En gang, i det som føles som tidenes morgen, var det krig i Irak. Jeg kan ikke huske det helt presist, men jeg tror det hadde seg sånn at jeg var hjemme på ferie fra Vestlandet. At jeg hadde satt meg i min eldgamle veteranbil og trosset fokk og meterhøye brøytekanter over Strynefjell, og endt opp hjemme i Vestfold, ytterst mot havet. Det var ikke så altfor lenge siden 11. september 2001, det var i 2003.<br /><br />Mammas pc-park besto av et digert, olmt beist hun var blitt prakket på oppe på Elkjøp (jeg husker stolt den dagen hun hadde kjøpt den, noen år i forveien; det var som om hun kom bærende på selveste Fremtiden). Den sto i stua, på hjørnet mellom gangen og stua, og lur meg om den enn så lenge ikke fremdeles knatrende ringte opp til moderskipet. Eller så husker jeg feil og det var allerede vanvittige forbindelser.<br /><br />Uansett, der satt jeg. Kan det ha vært juleferien? Jeg sto opp hver morgen. Lagde kaffe, luftet den gamle golden retrieveren vår, drakk kaffen og satte meg til rette. Jeg tror det var Aftenposten jeg logget inn på. Hver morgen. For å sjekke dette ene: Var det noe nytt fra vår kvinne i Bagdad?<br /><br />Var det noe nytt fra utenfor hotellet, der vår kvinne møtte folk og fe som søkte tilflukt, som forsøkte å få et slags liv til å fungere, alt mens bombene smalt og ingen visste helt hvem de skulle stole på, om Komiske Ali var en klovn eller en som visste noe, om man kunne stole på Colin Powells satellittbilder som med gule piler med all tydelighet liksom viste akkurat og presist hvor Saddams folk drev og anriket uran, eller hva faen det var vi var redde for hele gjengen. Hver dag, en rutine. Troverdighetens stemme fra gatene i Bagdad, bak skuddsikker vest og med blå(?) pressehjelm.<br /><br />Senere kom det fram at navnene på dem hun skrev om, ikke nødvendigvis var riktige. Som om det spilte noen rolle (mange av dem hadde sine akutte grunner til å beholde et snev av anonymitet). Jeg fulgte med. Jeg tror det er en av de første gangene jeg følte at det som skjedde langt vekk, i realiteten ikke var langt vekk, og Åsne Seierstads formidling hadde mye å si.<br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538097" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/c2dd210d-113a-d7a2-5512-8acd8c29d599.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /> <br />Spol fram noen år. Vi skriver 2022. Verden er en hard diamant, og i Ukraina har helvete ankommet per tanks og vernepliktige. Og nå som den gang leser jeg alt jeg kommer over, og jeg har lett, uten å vite at det var det jeg lette etter, etter noen som kan fortelle meg hvordan det er å være der; som går ned under de geopolitiske og historiske linjene, fordi de når alt kommer til alt ikke betyr mye; noen som sier noe om «utenfor leiligheten min», noen som setter ord på virkeligheten og hverdagen uten at det er noe annet formål med det, for så sant det er sagt er det forskjell på å beskrive og å utsi en dom; jeg tenker dommene kan vente, nå trenger vi beskrivelsene.<br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Pressefoto: pushkinpress.com" class="tl-email-image" data-id="4586333" height="508" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/78318812-90d8-d087-7c54-6399c02b4ce4.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br />Så la meg bare få sette over til hun jeg fant. Hun heter<span> </span><a href="https://belorusets.com/">Yevgenia Beloruset</a>. Hun er 42 år. Til vanlig er hun fotograf, journalist, kunstner og forfatter. Hun høstet lovord for sin første fiksjonsbok,<span> </span><em><a href="https://pushkinpress.com/books/lucky-breaks/">Lucky Breaks</a></em>, som handler om ukrainske kvinner som siden 2014 har levd med det faktum at verdens største naboland samtidig er verdens største drittsekk.<br /><br />Akkurat nå er hun en som bare nekter seg å slutte å skrive.<br /> <br />For søtten timer siden skrev hun at hun hadde våget seg ut en tur, til en av undergrunnstunnelene midt i byen:<blockquote><p><br />«I was in one of the largest underpasses in Kyiv—in the city center, on Khreshchatyk Street, where I spent part of my childhood. All exits were monitored and the underpass, typically crowded with little shops and hurried pedestrians, stood empty, storing the sounds of war like a shell stores the sound of the sea.”</p></blockquote><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4586309" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/68e98ee5-025b-7773-223c-821b874f17c0.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br />Heldigvis skriver akkurat dette mennesket. Hver eneste dag – direkte fra Kyiv. Jeg vil anbefale deg at du følger<span> </span><a href="https://www.isolarii.com/kyiv">oppdateringene hennes her</a>. Tyskkyndige kan lese dagboka hennes i<span> </span><a href="https://www.spiegel.de/ausland/kiew-unter-beschuss-es-geht-um-jedes-haus-jede-tuer-ein-tagebuch-a-cb469dbd-093c-4fad-9ce2-f2fd3fbbad97"><em>Der Spiegel</em></a>. Jeg har ikke funnet noen som så direkte, og så uten omsvøp forsøker å si noe om hva det er som foregår, akkurat nå, i et land ikke veldig langt unna.<br /><br />Og som klarer det. <br /><br /> <p style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400;"> </p><p style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><em>Alt godt,<br />Thomas J.R. Marthinsen</em></p><div style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div> <div style="text-align: center;"><em>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål? <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer%20l%C3%B8s%20fra%20nyhetsbrevet">Fyr løs!</a></em></div></div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-39904371292853443482022-02-16T10:34:00.014+01:002022-02-16T15:51:30.784+01:00Det er alltid rasfare på denne vegen (1/2022)<p> </p><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">«Is there no way out of the mind?»</p><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em><strong>Sylvia Plath</strong>, amerikansk forfatter (<span style="color: #4d5156; font-family: arial, sans-serif; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;">1932-1963</span>)</em><br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4539177" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7fdbc06a-435f-4cef-e316-58f4f6d5482b.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Og så sitter jeg her, da, på et hotellrom i Bergen med en 0,4 Hansa ved siden av pc-en på den fasjonable stålplata de kaller skrivebord, det er visst et designhotell, og jeg har trasket rundt i byen så jeg er helt mør i fotsålene, tråkket rundt, har jeg, uten retningssans og geografisk knowhow, som var jeg sluppet rett ned fra himmelen, midt i byen, der det er som trangest, så jeg skulle vite minst mulig, men bare kikke rundt meg, bare se, se de gamle trebygningene som slåss om oppmerksomheten med alle fasadene av stål og glass og betong som vil bli stående som et humørløst minnesmerke etter vår tid; jeg har gått og gått, har jeg, for å danne meg et bilde av denne byen jeg ikke kjenner, aldri har kjent, sikkert aldri komme til å bli ordentlig kjent med, det får så være, det finnes andre byer i Norge, det er andre byer i verden.<br /><br /><br /><img alt="Hundre prosent. Tegning: Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538109" height="489" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/d3071145-fc50-fd9d-036a-3c2e7e9acd3f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"> </div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Og før jeg kom hit, gjorde jeg meg noen notater. Jeg skrev dem ned delvis i en notatbok jeg pleier å ha med meg rundt, dels på mobilen, tegn for tegn, mens jeg satt oppe i metallfuglen som tok meg fra Danmark og hit opp, og dette skrev jeg:</div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><br />Jeg elsker synet av Norge ovenfra. Aldri vet jeg bedre hvor jeg kommer fra, enn når jeg plutselig ser det sånn, landet. Fjellene. Snøkledde, karrige, bestandige. Først og fremst det: så veldig bestandige.<br /> </div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Jeg ser hvor liten infrastrukturen er. Så smått det er, det vi har holdt på med og holder på med. Veiene. Gårdene. Industriområdene. Jordene. Og hvor mye av det andre som ligger der både når vi legger merke til det og når vi ikke gjør. Vannet. Elvene. Den taggete kysten. Fjellene, dalene, søkkene overalt. Alderen, overalt den: Alderen.<br /><br />Grusveiene, asfaltveiene, motorveiene, de ante fjellstiene. Og de imaginære fjellstiene. Sjøene. Fjellvannene. Mørkeblå, til randen dekket av tett gran. Helt ned til breddene. Det åpne ytterst mot havgapet, horisontlinja. Den gode plassen. Alt dette: det åpne.<br /><br />Det velkjente. Alle kjøreturene. Alle folka. Alle stedene. Husene. Minnene. Og alle de ukjente, disse menneskene med liv jeg ikke vet noe om, men ser sporene etter, det blir aldri mer riktig enn hva Ole Paus en gang sa: Widerøe er ikke et flyselskap, men en tilstand i mitt sinn.</div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"></div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538121" height="853" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/64d9b57f-bc8e-930e-c45e-f5a1217d7916.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /> <br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br /><br /><br />Jeg satt og så ned på bygningene. Husene våre. Fjøsa. Jeg så industritomtene med sine øde parkeringsplasser, nei, her og der sto det parkert et par enkelte biler, liksom i klynger, og en og annen enhjørning, selvfølgelig, som hadde insistert på å filmstjerneparkere for seg selv. Jeg satt der og så til jeg ble skakk i nakken, og forsøkte å knipse bilder med mobilen, alt mens jeg tenkte tanken: Ta vare på dette vakre, dette magiske, synet av jorda sett ovenfra. Fra tid til annen ramler jeg over artikler der de har intervjuet tidligere astronauter, og de har dette til felles: Synet av den blå kloden har gjort noe med dem. Nå har jeg aldri vært så høyt oppe, og så høyt opp kommer jeg vel heller ikke (det nærmeste jeg har kommet er å snakke med Buzz Aldrin i London; det var nærme nok for min del), men likevel: Det gjør noe med meg, å sitte slik, glidende over landskapet langt der nede, det fyller meg med noe som ligner håp.</div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"></div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"></div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><br /><br /><img alt="Hundre prosent. Tegning: Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538117" height="508" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/0990d1f7-c552-9ba7-b222-fb757db96326.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538097" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/c2dd210d-113a-d7a2-5512-8acd8c29d599.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br />Jeg var i Bergen, men nå er jeg hjemme igjen. Sa mannen med to hjem. Slik er det. Jeg er i Danmark, og jeg tar opp mobilen og ser på bildene, som jeg tok, sittende vridd mot himmelens koøye til venstre i sete 4A, og de er jo ikke magiske, de er i høyden ordinære, slik fotografier bare sjelden, sjelden kan fange alt det øynene kan, for det er jo ikke bare øynene som ser, vi ser med hele systemet.<br /><br />Det var<span> </span><a href="https://www.litfestbergen.no/">litteraturfestival i byen</a>. Temaet var «støv». Støvet som virvles opp, støvet alle vegne. Stjernestøv, to dust som engelskmennene sier om døden – eller støvet fra en kultur i oppløsning, som introduksjonen lød til Vanessa Springoras bok<span> </span><a href="https://www.dagbladet.no/bok/sjokkerende-og-iskaldt/74138490"><em>Samtykket</em></a>.<br /><br />Hva jeg hadde med støv å gjøre, er jeg ikke helt klar over. Men jeg var invitert til å<span> </span><a href="https://www.litfestbergen.no/litfestbergen-2022/program/la-oss-snakke-om-22-juli/">møte ungdommen og snakke</a><span> </span>om<span> </span><a href="https://www.ark.no/boker/Thomas-J-R-Marthinsen-La-oss-snakke-om-22-juli-9788256022182"><em>La oss snakke om 22. juli</em></a>. Som jo var i tråd med bokas tittel, for å si det slik. Det er like kult hver gang, å høre hva de spør om og forsøke å komme med noen oppriktige svar (og nå kan jeg jo liksom det, med boka i hånd). Men bortsett fra det? Bortsett fra det skulle jeg ikke noe der, bortsett fra det var jeg overlatt til de bergenske gatene.<br /><br />Og fjellsidene. Ikke minst dem.<br /><br />Så jeg snørte på meg løpeskoene, ba om gode råd til hvor jeg kunne løpe, og så løp jeg.<br /><br />Som en annen turist måtte jeg opp til Fløyen. Banen opp var stengt (det sto øst-europeiske arbeidsfolk og banket og svor, så jeg, der jeg løp forbi), så jeg støttet meg til Google Maps og tilfeldige forbipasserende; det er en hel bråte gater som leder til en gammel brannstasjon, og den måtte jeg finne, hadde jeg latt meg forstå, om jeg skulle komme til topps.<br /><br />Og så.<br /><br />Etter å ha løpt en halvtime. Så endret alt seg.<br /><br />Plutselig lå snøen der. Plutselig var stien helt hvit. Det begynte å hagle. Vinden var sur fra havet, isnende og gjennomborende, og jeg løp videre, stoppet ikke, men fortsatte med mine asfaltløpesko fra Danmark, jeg spant meg oppover.<br /><br />Halvveis løp jeg forbi en gammel dame med langrennski. Det var ikke all verden til føre, tenkte jeg, der hun staket seg oppover med sånn bitteliten rød Fjällreven-sekk og noe som lignet nikkers, men hun visste nok akkurat hva hun gjorde.<br /><br />Jeg kom opp, så høyt opp jeg mente var forsvarlig påkledningen tatt i betraktning (det er ingen skam å snu). Da hadde jeg tatt meg opp lange, seige bakker, forbi fjellheng med advarselsskilt om rasfare («det er alltid rasfare på denne vegen», jo takk du), forbi isgrå, stivnede fjellvann.<br /><br />Jeg trakk pusten så dypt inn jeg kunne. På nedturen løp jeg forbi<span> </span><a href="https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/bk4VB/norges-stoerste-tre-er-bergenser">Norges største tre</a>. En sikagran plantet i år 1900. Høyde? Over femti meter. En solid rugg i skråningen.<br /><br />Og jeg tenkte, der jeg løp nedover på tynnere og tynnere snødekke, at det finnes ikke grenser for hvor fantastisk det er å løpe sånn, plutselig fri, når ingen gjøremål er presserende, ingen oppgaver haster, bare magefølelsen og kondisjonen setter grenser. Frihet. Hundre prosent.<br /><br />Senere på kvelden. Tilbake i Bergen sentrum: Jeg hadde sikret meg en billett til én av postene på programmet. Den danske forfatteren Claus Beck-Nielsen, som han tidligere het; nå kaller han seg<span> </span><a href="https://nielsen.re/">Madame Nielsen</a>, skulle – i anledning at det er femti år siden David Bowie ga ut<span> </span><a href="https://no.wikipedia.org/wiki/The_Rise_and_Fall_of_Ziggy_Stardust_and_the_Spiders_from_Mars"><em>Ziggy Stardust and the Spiders from Mars</em></a><span> </span>– tolke sanger fra hele Bowies karriere sammen med den danske jazzpianisten<span> </span><a href="http://www.simontoldam.com/">Simon Toldam</a>.<br /><br />Hvis du ikke kjenner til Madame Nielsen, og vil lese noe som røsker tak i selv den tøffeste sjel, foreslår jeg at du starter med boka<span> </span><em><a href="https://www.gyldendal.dk/produkter/claus-beck-nielsen-(1963-2001)-9788702072754">Claus Beck-Nielsen (1963-2001)</a></em><span> </span>der Claus Beck-Nielsen tar farvel med seg selv. Den er helt hinsides god. Soleklart noe av det beste som er skrevet på dansk.<br /><br />Og her sto han, altså, på scenen i Bergen. Som kvinne. Eller mann. Eller skjelett, for det er som om han nærmest har rippet seg selv for alt som ikke er felles for oss alle uansett kjønn: At vi har bein under huden. Kunne han synge? Nja. Og ja. Og nei. Og det spilte ingen rolle. Han skrek og laget strupelyder, mens pianisten la ned den ene vakre tonen etter den andre. Jeg har ikke fordøyd det ennå. Men jeg er glad jeg var der. Det var rørende.</div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Foto: TJRM" class="tl-email-image" data-id="4538101" height="830" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/dfa5e8df-c4e8-2c64-f27a-9a20225e4751.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br /> </div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Dagen etter. Oppe i flyet igjen. Fjellplatået som mikroskopisk langt der nede idet Canadaair-flyet sirkler seg inn på riktig kurs mot Kåbenhagen. Så smått da, dette storslåtte.<br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538093" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/956b1473-3fdc-4cf1-d3d9-66a0e9c3f4d8.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br />Jeg lurer noen ganger på om det alltid har vært slik. At det er foreldres lodd i livet å bekymre seg over verdenssituasjonen. Det er som om det er rasfare overalt på nyhetene i våre dager (om vi først klarer å bla oss vekk fra OL-stoffet), som om verden holder pusten, som om det er så skjørt alt sammen. Det er lett å få følelsen av at det finnes en konsensus, eller er i ferd med å bygge seg opp en konsensus, om at verden nå står på vippepunktet i forhold til å plaske tilbake til gamle synder med krig og elendighet, også her i Europa. Det rasles med sabler og antiluftmissiler, og jeg tenker: Har det alltid vært bekymrende å være voksen?<br /><br />Si på søttitallet. Eller før; krigen. De som var foreldre under krigen må ha vært nervøse fra de sto opp i otta til de la seg bak blendingsgardinene. Og søttitallet? Jo, olja kom, men verden var kjølt ned til kald krig. Kanskje var ’80-, ’90- og ’00-tallet de tretti årene vi fikk – her i vår del av verden må vite – der det hersket virkelig fremtidsoptimisme og ro?<br /><br />Noen ganger er jeg i<span> </span><a href="https://www.rogerebert.com/reviews/2012-2009"><em>2012</em></a>-humør. Jeg vet ikke om du har sett den, men det er en katastrofefilm der verden går under, og en siste rest av menneskeheten (samt diverse kunstskatter og andre artefakter) blir forsøkt reddet i moderne utgaver av Noas ark; digre, futuristiske menneskehangarlignende skip lagd oppe i Himalaya-fjellene et sted. Gi meg en god katastrofefilm, sier jeg.<span> </span><em>2012<span> </span></em>er en av de beste. Og hvorfor? Det er ikke fordi alt går til helvete, det er aldri gøy, det er fordi det finnes håp i den. I valgene noen av karakterene alltid gjør, valg som rekker ut over dem selv, valg som favner andres menneskelighet, beskytter den, som var den verdifull. Som var den det mest verdifulle vi har.</div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"> </div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Pressefoto fra Snowpiercer, Netflix/TNT" class="tl-email-image" data-id="4538105" height="312" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/21319fd7-fcbd-c01b-6dec-151ecbf1ddb0.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br /> </div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Den siste tiden har jeg oppdaget en Netflix-serie som har noen av de samme kvalitetene. Det var tilfeldig at jeg klikket meg inn på den, og nå er jeg oppslukt. Den heter<span> </span><a href="https://www.netflix.com/dk-en/title/80177458"><em>Snowpiercer</em></a>. Den er basert på to ting som er gått forut: den ene er filmen med samme navn, fra 2013, laget av koreanske Bong Joon-ho. Jeg har tidligere nevnt ham, og han burde nevnes flere ganger, for maken til filmskaper! (Se<span> </span><a href="https://thomasjrm.blogspot.com/2021/08/kunsten-gjre-ingenting-72021.html"><em>Memories of Murder</em></a><span> </span>eller<span> </span><a href="https://www.vg.no/rampelys/film/i/wPLJbo/filmanmeldelse-parasitt-i-en-klasse-for-seg"><em>Parasite</em></a>, så skjønner du hva jeg mener). Det andre forelegget er den grafiske romanen<span> </span><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Snowpiercer_(graphic_novel_series)"><em>La Transperceneige</em></a><span> </span>skrevet og tegnet av franskmennene Jacques Lob og Jean-Marc Rochette i 1982. Settingen i serien er denne:<br /> <blockquote><p>Snowpiercer er satt syv år etter at verden ble til en frossen ødemark, og følger restene av menneskeheten, som bor i et kontinuerlig kjørende tog som består av 1001 vogner som sirkler rundt kloden, 2,7 revolusjoner i et år (133 dager for å fullføre en revolusjon). Bygget av milliardær Wilford, er toget stivt skilt etter klasse, med passasjerer fanget i en revolusjonerende kamp mot det strengt pålagte sosiale hierarkiet og ubalanserte tildeling av begrensede ressurser. Serien stiller spørsmålstegn ved klassekrigføring, sosial urettferdighet og overlevelsespolitikken ombord på toget.</p></blockquote><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Pressefoto." class="tl-email-image" data-id="4538229" height="426" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/414ff7d2-9200-83c5-1930-2ba063f58f6a.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br /> </div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Og jeg er sugd inn, altså. Serien har ikke fått de beste kritikkene i verden, men som det noen ganger er, er det gjemt gull som kritikerne tilsynelatende ikke har fått øye på. Jennifer Connelly gjør en stjernejobb som sjef for<span> </span><em>Hospitality</em>-tjenesten om bord, de ansatte som sørger for at det hele går så smurt som det kan gå. Jeg er hektet uansett om anmeldelsene har vært lunkne, serien gir meg omtrent akkurat samme følelse i kroppen som jeg fikk første gang jeg leste<span> </span><a href="https://www.theguardian.com/books/2019/may/19/legacy-george-orwell-nineteen-eighty-four"><em>Nineteen Eighty-Four</em></a><span> </span>av George Orwell.<br /><br />Det er denne følelsen av at noe er på spill. Noe veldig, veldig verdifullt. Noe vi må passe på. Alle sammen, uansett om vi befinner oss i Danmark, Norge eller midt i<span> </span><a href="https://www.kyivpost.com/">Europas fattigste land</a><span> </span>- og holder pusten. <br /> <p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400;"> </p><p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><em>Alt godt,<br />Thomas J.R. Marthinsen</em></p><div style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4538073" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/0c65d29e-ea20-3696-5a09-61d206137bdb.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div> <div style="text-align: center;"><em>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />Ja, det er faktisk så lett som å videresende det! Spørsmål?<span> </span><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Fyrer%20l%C3%B8s%20fra%20nyhetsbrevet">Fyr løs!</a></em></div></div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-52387923728250498732021-12-31T15:51:00.002+01:002022-01-03T15:20:44.520+01:00På tampen (10/2021)<p style="text-align: center;"><b><i>Hei! Om du lurer på hva dette er: Jeg poster rett og slett <a href="https://tinyletter.com/marthinsen/archive" target="_blank">nyhetsbrevet</a> jeg sender ut her, også. Tenk på det som et slags søkbart arkiv. Om du vil motta nyhetsbrevet <u>Hundre prosent</u> en gang i måneden, er du veldig velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen" target="_blank">skrive deg opp her</a>.</i></b></p><p style="text-align: center;"><b><i> </i></b></p><p style="text-align: center;"><b><i>*</i></b></p><p><b><i> </i></b></p><p><b><i> </i></b><br /></p><p style="text-align: center;">«For last year’s words belong to last
year’s language and next year’s words await another voice. And to make
an end is to make a beginning.»</p>
<div style="text-align: center;"><br />
<em><strong>T.S. Eliot</strong>, amerikansk dikter (<span style="color: #4d5156; font-family: arial, sans-serif; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;">1888-1965</span>)</em></div>
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4020030" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/02d91cde-93cc-49e7-b15a-9edcd6d456d5.png" style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />Ambisjonen
da jeg startet med disse nyhetsbrevene for – hold deg fast – det som
straks er to år siden, var å skrive og utgi ett nyhetsbrev per måned.
Jeg holdt tritt med ambisjonen helt fram til september i år (og joda, du
oppmerksomste av lesere: fra og med april forskjøv utgivelsestakten seg
med en måned; men det må da være lov), men i september grep livet inn
og forpurret det meste. Eller livet? Døden. Døden grep inn, slik døden
har en tendens til å gjøre.<br />
<br />
Nyhetsbrev fikk være nyhetsbrev. Og på en måte harmonerte det godt med
det jeg lovet meg selv da jeg gikk i gang med dette: Det skulle være
overensstemmelse mellom ytre og indre. Det vil si: Viktigere enn å
skrive noe, er å skrive noe vedkommende. Hvorfor ellers gidde å lese
det? Skrive det? Nei, å sløse med tid – både din og min – er ikke noe
jeg tar lett på.
<div style="text-align: left;"> </div>
<div style="text-align: left;"><strong>Velkommen til årets tiende og siste nyhetsbrev!</strong><br />
<br />
(Und an Sie, meinen neuesten Leser: Ich bin natürlich hilflos in
Deutsch, aber zum Glück ist meine Muttersprache für Sie kein Problem.
Herzlich willkommen!<strong>)</strong><br />
</div>
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4256074" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f2918340-b33a-a085-58ba-2df7a570599f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<strong>Noen år er brattere enn andre år. </strong>For mange har de
siste to årene vært noen regelrette anni horribili, der restriksjoner og
frykt har latt oss merke at vi bor i samfunn vi kanskje ellers ikke
merker så mye til; plutselig har vi ikke kunnet reise som vi ville, vi
har ikke kunnet besøke som vi ville, klemme og være tett på som vi
ville. For noen har det vært en velsignelse i forkledning også,
naturligvis. Å endelig ha en unnskyldning til slippe å gi den klemmen.
Munnbindet som beskytter av privatlivets fred. Munnbindet som fysisk
uttrykk for hit men ikke lenger.<br />
<br />
Som far til fire er jeg forbauset over hvor lenge min kone og jeg klarte
å holde koronaviruset stangen, som det heter. Men nå i desember gikk
det ikke lenger. Vi testet positivt på stripe. Det har vært en
annerledes opptakt til jula, og selv om det har vært få lommer til å
komme opp og snappe litt ettertenksomhetens luft, har det også vært
fint. Det er jo en fin flokk jeg har. Eller for å parafrasere Bjørneboe:
Lykkelig den som har en flokk.<br />
<br />
Det har med andre ord vært en slik høst. En sånn høst du ikke glemmer,
og jeg kan fortsatt kjenne maratonløpet jeg i et øyeblikk av både
klarsyn og vanvidd gjennomførte over svabergene i oktober, på kroppen.
Som om den har satt seg som noe fysisk, denne høsten. Ikke på grunn av
koronaen, men på grunn av et menneske som plutselig var vekk. Jeg skrev
om mormor i forrige nyhetsbrev, og jeg skriver om henne nå, for det er
mormor jeg tenker på.<br />
<br />
<br />
<img alt="Hundre prosent: Et nyhetsbrev fra Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4479053" height="454" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/02bab98a-b072-33e1-31ff-50130c797072.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<strong>En ettermiddag tidlig i desember ble jeg oppringt.</strong> Det
var lyden av Nord-Norge som skurret gjennom trafikkstøyen. Det hadde seg
slik at de befant seg et sted utenfor København og regnet med å komme
fram til meg «tidlig på kvelden». Flott, svarte jeg, det var bare å
komme. Hadde sjefen gjort dem oppmerksom på at innkjørselen var
fryktelig lang og fryktelig smal? Javisst, ikke noe problem.<br />
<br />
Dagen i forveien hadde de danske værgudene vist seg fra sin sedvanlige
side. Det vil si horisontal sludd inn i øyehøyde, en sur, kan jeg kalle
den giftig? vind. Dansk vinterhalvår på sitt mest typiske. Men det jeg
foretok meg var mindre vanlig: Jeg sto oppe på en av stigene våre,
balanserende inn mot en av valnøttreets mange greiner, for å kutte av de
av greinene som hang som et krokete gardin ned over innkjørselen. For:
Tenk om flyttekarene, når de kom, ville kaste et arrig blikk nedover
innkjørselen og si sorry, mac, her kjører vi ikke lastebilen vår ned,
altså. Den kommer til å bli mer oppskrapet enn godt er. En slik
situasjon kunne jeg ikke akseptere; ergo var jeg ute med sag i
møkkaværet og sagde ned alt jeg tenkte kunne utgjøre en dealbreaker.<br />
<br />
Da klokka var blitt over ni neste kveld tenkte jeg at de ikke ville
komme likevel. Men den gang ei. Ti på halv ti ringer telefonen. Om det
er ned den smale grusveien de skal? Ned i buskaset der? Jeg bykset opp
fra sofaen og gikk mot støvlene. Det er kanskje en idé om en av dere
kommer ned og besiktiger først, sa jeg, så dere ser hvordan dere kan
komme ned, ser hvordan dere kan snu?<br />
<br />
En slags latter i den andre enden. Et kremt.<br />
Og så: Ned skal vi, jo, uansett.<br />
<br />
Og den innstillinga der! Den liker jeg! Den klinger i takt med min egen.
Skal noe gjøres, så skal det gjøres. Skal den digre lastebilen ned den
altfor, altfor smale, viltbevokste innkjørselen, så skal lastebilen ned
der. Jeg fikk ham imdlertid overtalt til å akseptere å rygge ned, da,
det må jeg si.<br />
<br />
Sekunder senere kom lastebilen nedover. Det peip, slik det piper i alle
lastebiler, og småkvistene gnisset kanskje litt mer enn ønskelig langs
presenningen, men meter for meter kom de seg nedover. Jeg hadde puls som
en hare. De rygget ned forbi det gamle gårdshuset, inn på gårdsplassen.
Bilen fylte hele synsfeltet, og de stanset like foran huset vi bygger.<br />
<br />
Flyttefolka jumpet ut. Jo, de jumpet. Det kan ikke beskrives på annet
vis enn at de jumpet. I sidesynet la jeg merke til alskens tomme bokser
og emballasje, enn si: søppel, som lå og skuret rundt nede på gulvet i
bilen, og jeg kunne formelig fornemme klimaet i førerhuset, men de som
kom ut, altså: jumpet ut, var to smilende karer som hadde kjørt helt
pokkers langt for å komme hit, fra langt oppe i Norge et sted, de hadde
gjort et holt på veien, i min hjemby, der de hadde lastet inn de som
skulle lastes, under påsyn av min mor og søster, og så hadde de gjort
mange flere stopp underveis, tenk deg stedsnavn i Vestfold, kanskje
Østfold, kanskje Oslo; de hadde gjort så mange stopp som var nødvendig
før lastebilens buk var stappfull, og hengeren like full, og så hadde de
kjørt hit ned, til Danmark, og rattet og akkedert med alle disse
eiendelene, rygget inn og ut av innkjørsler, opp og ned veier og båret
opp trapper, før de altså nå jumpet ut på gårdsplassen min, med to smil i
trøtte ansikter: Se her ja, sa han ene og ga meg neven.<br />
<br />
Nei, han gjorde ikke det. Han ga meg ikke neven, fordi korona. Men han
smilte – og så åpnet han lastebildørene, og der, innerst, helt bakerst i
vogna, der sto mormors piano.<br />
<br />
Der sto salongen hennes, den søtti år gamle, burgunderrøde sofaen og
lenestolene, og teppene hennes, de selvsamme teppene jeg har hatt i mitt
liv siden jeg var liten pjokk og kjørte småbiler på dem, og sofaen som
har huset alle mine familiemedlemmer. Den setningen en gang til: Alle
mine familiemedlemmer.<br />
<br />
<br />
<img alt="Hundre prosent: Et nyhetsbrev fra Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4479061" height="457" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/1c47b67c-6fd6-6631-3bdd-626dae619d58.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<strong>Du lurer kanskje på hvor jeg vil,</strong> med denne
beskrivelsen av flyttelasset? Jo: I løpet av de siste ukene, preget av
isolasjon og uten mulighet til å ferdes blant folk, med bestillinger av
både julegaver og dagligvarer på nettet, som var vi en utpost av
nybyggere som det ble shippet forsyninger til, har jeg hatt behov for
pauser. Jeg har tegnet fjell; det blir ofte til fjell når jeg tegner. Du
ser tre av fjellandskapene her i denne teksten.<br />
<br />
Men jeg har også hatt behov for å gå ut. Trekke litt frisk luft. Jeg har
ikke kunnet løpe, og det har jeg merket som en rastløs feber i kroppen.
Så jeg har måttet sadle om.<br />
<br />
Daglig, på ulike tidspunkter, har jeg sneket meg ut med en kopp kaffe.
Jeg har gått over gårdsplassen, uansett vær, uansett klokkeslett, og så
har jeg låst meg inn i huset vi bygger. Jeg har ikke tent
arbeidslampene, men latt dem stå utente. Jeg har ikke rørt sparkelen,
malingen, plankene. Jeg har gått inn i det som skal være stua vår, der
det står noen møbler som inntil nylig sto et helt annet sted.<br />
<br />
Jeg har sittet og tatt en kopp kaffe i mormors sofa.<br />
<br />
Jeg har hørt stemmen hennes idet jeg satte fra meg kaffekoppen på
bordet, stemmen som formante: husk å sette noe under koppen, det blir så
stygge merker.<br />
<br />
Jeg har lukket øynene og latt hånda gli over stoffet. Jeg har smilt av
ting jeg har sett for mitt indre øye. Jeg har kjent sorgen som den
tyngden den er.<br />
<br />
Jeg har latt mitt eget jeg fra alle årene jeg har levd få sitte ved
siden av meg, i sofaen til mormor og morfar, stille. Takknemlig over at
sofaen og pianoet har fått ende opp akkurat her.<br />
<br />
Før jeg har reist meg, låst etter meg, og gått ut i dagen igjen.<br />
<br />
<br />
<img alt="Hundre prosent: Et nyhetsbrev fra Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4479065" height="924" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/b3b80ce3-4fe5-08fc-b3c0-66df50c57ea4.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<br />
<strong>Og her helt på tampen av både nyhetsbrevet og året,</strong> vil
jeg gjerne få si takk for at du har lest. Jeg mener det. Å ha noen å
skrive til, er mye av grunnen til å skrive. For hva er vel poenget – med
lesing og skriving – om det ikke er for å ha noe å dele, om enn
tidsforskyvningene gjør det til noe annet enn å være sammen om noe
ansikt-til-ansikt. Vi trenger tidsforskyvningene. Vi trenger dette
rommet der vi kan tenke. Iallfall gjør jeg det. Jeg håper du blir med på
resten av turen. Jeg er spent på hvordan 2022 blir. Godt nyttår!
<p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400;"> </p>
<p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><em>Alt godt,<br />
Thomas J.R. Marthinsen</em></p>
<div style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<br />
<em>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det!</em>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-54804081757285899822021-11-02T12:17:00.005+01:002021-11-04T08:42:17.843+01:00Mormor (9/2021)<p> <b><i>Hei! Om du lurer på hva dette er: Jeg poster rett og slett <a href="https://tinyletter.com/marthinsen/archive" target="_blank">nyhetsbrevet</a> jeg sender ut her, også. Tenk på det som et slags søkbart arkiv. Om du vil motta nyhetsbrevet <u>Hundre prosent</u> en gang i måneden, er du veldig velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen" target="_blank">skrive deg opp her</a>.</i></b></p><p><b><i> </i></b></p><p style="text-align: center;">*</p><p><b><i> </i></b></p><p><b><i> </i></b></p><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">«Hadde jeg ikke hatt spytt, hadde jeg aldri hatt rene unger»</p><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><br /><em><strong>Marit Synnøve Raastad<span> </span></strong>(1932-2021)</em></div><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><b style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><img alt="Hundre prosent: Et nyhetsbrev av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4408870" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/ddc67ecc-4895-69e2-65b8-e29b64b9f098.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></b><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><strong style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Jeg hadde et valg.<span> </span></strong><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Vi har alltid det, valg. Nær sagt uansett hvor vi står eller hva vi holder på med, kan vi alltid velge den andre veien i stedet for den ene. Som en skrivende person føles det ikke alltid sånn, selv om det naturligvis er sånn. Men kan jeg puste og leve uten å skrive? Javisst. Kan jeg ha det bra, uten å skrive? Nei. Er jeg nødt til å skrive alt? Nei. Kan jeg holde visse ting borte fra skrivingen? Selvfølgelig.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Men så er det dette spørsmålet, da: Kan det jeg skriver være usant? Nei.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Eller, det kan det jo, men har det da noen verdi å skrive det, altså hvis det er uautentisk, hvis det er halt, hult? Nei, da er det mer meningsfullt å la være med å skrive i det hele tatt.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Jeg snakker ikke om fiksjon eller prosa her, for sannheten finnes i begge, på hver sin måte. Du vil sikkert nikke deg enig i at det finnes skjønnlitteratur som er sannere enn det meste annet du har lest, til tross for at du vet det er oppdiktet, hver smitt og smule? Nemlig. Sannheten bor i det uttrykte, ikke i hvordan det uttrykkes. Kanskje. Jo, kanskje er det slik det er.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Så her om dagen var jeg klar over at jeg hadde et valg. Skulle jeg kjøre på overflaten og skrive om dette og hint jeg hadde sett, lest, hørt – eller skulle jeg kalle en spade for en spade og skrive det jeg<span> </span></span><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">egentlig</em><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span> </span>var nødt til å skrive om? Dette «egentlig» er altså avgjørende her, uansett hvor vagt det kanskje høres ut. Det er i dette egentlige, dette ofte ordløse inntil det plutselig står der, at selve eksistensberettigelsen for ordene som tyter ut av meg er å finne. Noen ganger er det i det lette at det egentlige finnes. I begeistringen over noe fint, for eksempel. Andre ganger … andre ganger finnes dette egentlige i grenseoppgangen mellom hva det er mulig å si noe om og det absolutt ordløse, landet der det bare bor følelser.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Og neida. De er ikke gode, disse følelsene. Grenselandets følelser bor i ensomme hus.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Et av disse husene ble plutselig bebodd for to uker siden. Da flyttet min mormor inn der. Om du forstår hva jeg mener. Det kom brått på. Ingen hadde sett det komme, og så, bare noen skarve uker! noen skarve dager! senere, var hun her ikke lenger. Et helt liv, sånn. Poff. Eller som det egentlig føles: med bemerkelsesverdig stillhet. Som en uttrekning uten lyd, uten støy, bare vekk. En ordløs ikke utvisking, men uthvisking. Det blir så tyst når noen dør. Det blir så tyst.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><strong style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Årets niende nyhetsbrev.</strong><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span> </span>Et brev eller en ode til mormor. Og da mener jeg ikke en sapfisk jævla strofe eller ti. Jeg mener en bokstavenes stille sang til et menneske som har etterlatt seg en blafrende stillhet.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"> </span><img class="tl-email-image" data-id="4408886" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/fab6d343-8acd-5ab9-32fb-cef60e6278d2.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Men hvor starter jeg?</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Som jeg sa i kirken, der presten lot meg få taletid, der jeg så og ikke så utover kirkebenkene, mens jeg holdt meg til de nedskrevne avsnittene som var de en mast: hvordan oppsummere hele hennes betydning for meg? Det lar seg ikke gjøre. Og det er greit. Det er noen ting som skal ha lov til å bo bortenfor ordene.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Alt jeg kan gjøre, er å la ordene peke dit. Slik tenker jeg meg det. Jeg peker meg til betydningen hennes. Jeg peker meg mot mormors plass i et 37 år gammelt liv.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">For en mormor låner noe av barndommens utstrekning, hun låner noe av barndommens tid og derfor har hun en umåtelig alder; hun har alltid vært her. Den dagen har ikke fantes, der hun ikke var der et eller annet sted, om det var i nabobyen da jeg var helt liten, om det var i byen vi flyttet til da jeg var litt eldre, om det var på en annen kant av landet da jeg utdannet meg – eller nå, de siste mange årene: uansett om hun var oppe i Norge et sted, mens jeg tusset rundt her nede hos danskene. Hun var der.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Nå er hun ikke det. Nå er ikke denne kvinnen som ble født i 1932 her mer. Hun som var av vestlandsk og sandefjordsk herkomst, datter av en hvalfanger og dennes kone. Hun som fikk tre barn, ni barnebarn og ti oldebarn. Inntil 2021 var hun her. Og hadde hun vært her litt til, ville hun blitt nitti. Ni tiår.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Hun ble 89. Eller som hun korrigerte oss: «Jeg er faktisk 89 og et halvt!»</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Og når jeg skriver dette hører jeg et stille brus av motstand, og jeg vet ikke hvor dette bruset kommer fra, om det kommer drivende fra en burde-mentalitet, eller om det skriver seg fra en forventning som ikke kommer fra meg selv, men er prentet inn i meg, langsomt, stykkevis og delt, helt siden jeg begynte å sjokke rundt som guttunge: Hun var jo en gammel dame.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Til det er det å si: Joda. Og hva så?</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Du kan ikke kvantifisere liv. Du kan ikke relativisere liv. Du kan ikke fjerne dødens brutalitet bare ved å peke på den avdødes alder. Og dødens brutalitet kan like gjerne være stille, den kan komme til en gammel dame fra Sandefjord og være stille som vinden, stille som nesten ingenting, stille som gresshoppene folk slutter å høre etter som de blir eldre, inntil det ikke er mer lyd, inntil det ikke er mer liv.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Jeg ser meg om etter trøst like fullt.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><img class="tl-email-image" data-id="4408886" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/fab6d343-8acd-5ab9-32fb-cef60e6278d2.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Et liv forvandles til anekdotene om personen som forsvinner før vi får sukk for oss.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><img class="tl-email-image" data-id="4408886" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/fab6d343-8acd-5ab9-32fb-cef60e6278d2.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Noen har sagt, og jeg kommer naturligvis ikke på hvem i farta, men noen har sagt at vi dør ikke før den siste personen som kjente oss dør. Jeg vet ikke, jeg. På den ene siden er det en slags sannhet i det. I like stor grad som svaret ditt på for eksempel dette spørsmålet: Hvordan så stua di ut da du var ti år gammel?</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Vips, så er du der. Ikke sant? Men du er jo ikke det, likevel. Du er her. Du sitter her og leser dette, du er 44 eller 37 eller kanskje er du 63, men du er ikke ti år gammel, du er ikke i den stua, selv om du kan mane den fram, selv om den ligger et sted i grumset i minnene dine, selv om du kan hente den opp. Du kan ikke gå inn i den. Du kan ikke sette deg ned i sofaen der inne. Du kan ikke kjenne varmen fra den åpne terrassedøra uansett hvor mye du innbiller deg det. Du kan ikke høre stemmen som roper på deg.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Eller for å si det på en annen måte, som er det nærmeste jeg noensinne har kommet en oppsummering av hva det vil si å miste noen: You can’t put your arms around a memory.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Jeg brukte det sitatet i romanen jeg skrev om broren min da han døde. Det var sant, den gangen. Og det er sant nå. Jeg sammenligner ikke dødens måte; jeg sammenligner fraværet etterpå. </span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><img class="tl-email-image" data-id="4408886" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/fab6d343-8acd-5ab9-32fb-cef60e6278d2.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Det er ikke ofte det betyr så mye for meg at jeg bor i et annet land. Eksiltilværelsen harmonerer godt med det meste i meg. Det plager meg når jeg drar fra Norge (hver gang jeg står og ser kjølvannet fra ferja bli lenger og lenger, mens fjellene blir mindre og mindre). Men det går over. Så fort jeg lander i mitt eget, her nede, her jeg bor, forsvinner det.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Men det er noen ganger. Som da beskjeden kom om at hun brått var blitt syk. At hun skulle dø. Da. Da går det ikke an å bo i utlandet. Da går det ikke an å ikke være der.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Omstendighetene ville ha det til at jeg skulle jobbe. I Norge. Omtrent da. Så jeg dro, og på dagtid, i fremmed by, leste jeg opp og svarte på spørsmål fra barn og ungdommer om boka jeg hadde skrevet. Og på ettermiddagen satt jeg på et hotellrom med utsikt til en gammel, rosa husmur og tenkte på mormor. Jeg forsøkte å tegne henne som ung kvinne, og jeg tenkte på livet hennes. Utstrekningen av det.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><img alt="Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4408898" height="899" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/65e2622e-f5db-bc1e-f315-115b204cd9f4.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Jeg noterte, og hva jeg noterte har jeg ikke tenkt til å viderebringe her, men jeg konstaterte, for meg selv, der jeg satt med utsikt til gudsjammerlig husvegg, mens regnet silte nedover vindusrutene: Alle de ankomstene. Alle de gåturene. All pakkingen av klær, matpakker. All jobbingen. All husbyggingen. Alle de gangene hun har gått inn og ut av en bil, på vei et eller annet sted, eller på vei hjem, først alene, som helt ung kvinne, så, ganske snart, som ung mor, sammen med mannen sin, barna sine, og som voksen, som mormor og farmor, som en som kom i tospann med en annen gammel person, og da han døde, mormor på egenhånd. Oldemor. Mormor i en ny, mindre bil, mormor som fremdeles ankom, fremdeles kjente at nå skulle hun dra, og så gjorde hun det, og jeg konstaterte: All den våren hun har sett, all høsten, alle vinterdagene og alle svabergene, alle bladene som har falt mens hun har levd, alle blomstene som har spiret.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><img class="tl-email-image" data-id="4408886" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/fab6d343-8acd-5ab9-32fb-cef60e6278d2.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Vi blir jo borte til slutt. Alt vårt. En dag er det overstått, da har vi gjort alt det vi skulle komme til å gjøre. Sagt og ledd og grått og humret, kranglet og kjeftet og angret og jublet. Og mer enn jeg er lei meg for at jeg ikke skal se henne mer, er det en stemme i meg som forsøker å si, er jeg glad for at hun ble her så lenge. Se, også denne stemmen kommer rekende med trøst.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><img class="tl-email-image" data-id="4408886" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/fab6d343-8acd-5ab9-32fb-cef60e6278d2.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Den siste dagen vi var i Norge satt hun med min eldste sønn på fanget. Da det ble løftet opp et par mobiler for å forevige, sa hun til meg: «Kom og sett deg på fanget, du også». Det gjorde jeg. Jeg har kikket på bildet etterpå, under en uke etterpå, da hun allerede ikke var her mer, og da er det den lille kroppen hennes jeg ser, sammenlignet med min store; der sitter hun, midt mellom min sønn og meg selv, i lenestolen sin, og jeg satt naturligvis ikke tungt på fanget hennes, jeg bar min egen vekt, men jeg satt der likevel.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><img class="tl-email-image" data-id="4408886" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/fab6d343-8acd-5ab9-32fb-cef60e6278d2.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Senere den kvelden var jeg der igjen. Denne gangen med min yngste sønn. Vi visste og visste ikke at det var siste gang vi så henne. Ferja ventet dagen etter, det var skolen som ventet, skolen og huset som bygges, som jeg bygger, og det forsto hun, forpliktelser har hun alltid forstått, ja, oppmuntret til, og da jeg reiste meg for å gå klarte jeg å lure meg selv til at hun ville holde ut inntil jeg kom tilbake, fem dager senere. Hun døde dagen før jeg kom opp til Norge igjen.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Men denne kvelden. Da tok fant hun fram et papir. Det var noe hun hadde skrevet ned, hun husket ikke lenger sammenhengen hun hadde vært i, men hun hadde skrevet det ned. Og nå – uten dikkedarer eller nærmere forklaring ga hun seg til å lese. Hun kremtet, renset stemmen og fremførte til oss som satt i stua hennes, med sin umiskjennelige stemme jeg håper å beholde minnet om lenge, lenge:</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><strong style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em>Vårmorgen*</em></strong><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Kom, stå her nær meg.</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Ser du lyset over åsene der, det sarte, litt sjenerte lyset</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">som toner himmelen myk, med en rand av fløyel.</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Som smyger seg rundt tretoppene</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">og fortrenger skyggene.</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Det er våren som våkner, strekker på halsen mens den</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">sakte gnir vinteren ut av øynene.</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Det er våren som kommer på hesteskoføtter</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">og med en bukett blåveis i hånden.</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Kanskje ikke med slik bråhast, kanskje snur den seg over på den andre siden,</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">tar seg fem minutter til …</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Men, det myke lyset blir ikke borte, det strekker seg stadig nærmere, stadig sterkere</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><em style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Vårmorgen – kom – stå meg nær!</em><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"> </span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline !important; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">*Jeg tror det er skrevet av Johan Falkberget (1879-1967).</span><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><br /><img class="tl-email-image" data-id="4408886" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/fab6d343-8acd-5ab9-32fb-cef60e6278d2.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></p><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Hvil i fred, kjære, kjære mormor.</p><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><img class="tl-email-image" data-id="4408882" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/3f61f9ce-1995-a7be-07ab-3e99ae7a0189.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />Et litt annerledes nyhetsbrev er slutt. Ta vare på deg selv inntil neste gang. Senk skuldrene. Eller løft dem, klin til. <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet">S</a><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet%3A">krik ut</a> om du har sett, lest, hørt, opplevd noe bra. November er rundt oss. Takk for at du leste.</p><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em>Alt godt,<br />Thomas J.R. Marthinsen<br /><br /><img class="tl-email-image" data-id="4408878" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/6398dd3c-56c0-79b0-29dc-3f1815026575.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></em><br /> </p><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><em>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</em></div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-45936128072905694252021-09-20T16:43:00.000+02:002021-11-04T08:38:01.828+01:00Løvfallssommer og en trommeslagers sorti (8/2021)<p> <b><i>Hei! Om du lurer på hva dette er: Jeg poster rett og slett <a href="https://tinyletter.com/marthinsen/archive" target="_blank">nyhetsbrevet</a> jeg sender ut her, også. Tenk på det som et slags søkbart arkiv. Om du vil motta nyhetsbrevet <u>Hundre prosent</u> en gang i måneden, er du veldig velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen" target="_blank">skrive deg opp her</a>.</i></b></p><p style="text-align: center;"> *</p><p style="text-align: center;"> </p><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">"Rock and roll has probably given more than it's taken."</p><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><br /><i><b>Charles Robert Watts</b>, britisk trommeslager i Rolling Stones (</i><span face="arial, sans-serif" style="color: #4d5156; font-size: 14px; font-style: normal; font-weight: 400;">1941-2021</span><i>)</i></div><img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4020030" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/02d91cde-93cc-49e7-b15a-9edcd6d456d5.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><b style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Løvfallssommer*. Sensommer. Indian summer.</b><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span> </span>Meteorologene holder seg neimen ikke tilbake fra å spre om seg med det ene vakre begrepet etter det andre. Og vi vanlig dødelige? Vi som ikke har tilgang til de siste, uhyre intrikate, enn si voldsomt kompliserte værmodellene som de leker seg med både hos Meteorologisk institutt, Storm Weather Center og gud vet hvor de ikke har ansatt moderne spåmenn og -kvinner. Vi må leve i håpet. Vi må leve med hver dag å skotte ut på morgener som blir mørkere og mørkere jo senere vi står opp (haha!) og avlure himmelen dens humør. Vi krysser fingre, der vi står og brygger dagens første kopper krutt på kjøkkenbenken, vi krysser fingre til duften av ferskbrente bønner og crazy barn som skal skifte fra pysj til noe som kan kalles klær i de andre foreldrenes og barnehagepedagogenes aldri hvilende blikk. Vi krysser fingrene og tærne og kikker ut mellom regnjakker og gummistøvler som flyr veggimellom i den prosessen som heter nå skal vi ut døra. For vi vet at himmelen er en lunefull faen. Det som i det ene øyeblikket ser ut som en litt forsinket sommer, ser i neste øyeblikk ut som det dypeste oktober. </span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Jeg prøver å si til meg selv, etterpå, der jeg sitter overskrevs på mønet ti meter over bakken med lektehammer i den ene hånda og pappspiker i den andre og myser mot de mørke skyene som kommer fra Deutschland, at det nok skal bli en ordning på alt sammen. </span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><b style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Velkommen til årets åttende (og som sedvanlig lettere forsinkede) nyhetsbrev!</b><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"></span><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><i>* Løvfallssommer er et erkedansk begrep, laget av tv-stasjonen TV2 i samarbeid med (over)ivrige seere en høstdag (må vi tro) for ti år siden. Målet var å finne en dansk variant av begrepet Indian summer (som ingen helt kan finne ut hva betyr og hvor kommer fra). Klarte de det? Vel. Begrepet tar ikke hensyn til det faktisk løvfallet, men betegner - ifølge tv-stasjonen og dens skare av ivrige (pensjonist?)seere "en sammenhængende periode på mindst tre dage efter jævndøgn hvor temperaturen i Danmarks er over 20 grader". Og når er jevndøgn, spør du? Vel, i år krysser sola den himmelske ekvatoren temmelig nøyaktig den 22. september. Det er høstjevndøgn.</i></p><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><img class="tl-email-image" data-id="4256074" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f2918340-b33a-a085-58ba-2df7a570599f.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"> </span><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span style="font-size: medium; font-style: normal;"><img class="tl-email-image" data-id="3942498" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/6ff3e7db-7f13-48c3-9aea-ad705428142a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br /><br /><b><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Jo Nesbøs Kniv" class="tl-email-image" data-id="4353738" height="694" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/5c3c328d-1c08-759e-850f-fc3aadea80b5.jpg" style="max-width: 440px; width: 440px;" width="440" /></b></span><br /><br /><br /><b>BOK 1:</b><span> </span><i>Kniv</i>. Jo Nesbø har det med å finne minste tenkelige fellesnevner når han utsmykker Harry Hole-bøkene med titler. For ikke så mange bøker siden var det<span> </span><i>Politi</i>. Og<span> </span><i>Tørst</i>. Nå er det altså<span> </span><i>Kniv</i>. I min verden har ikke Norge noen bedre krimforfatter enn Nesbø. Jeg har sagt det før, og jeg ta'kke faen for å si det igjen. For omtrent tusen medieår siden hadde jeg gleden av å intervjue ham for Dagbladet Magasinet. Om du ikke har tilgang til å snike deg inn bak betalingsmuren til Dagbladet,<span> </span><a href="https://thomasjrm.blogspot.com/2008/12/bli-med-til-jo-nesbs-oslo.html">kan du lese intervjuet her</a>. Har du tilgang, finner du det<span> </span><a href="https://www.dagbladet.no/magasinet/harry-holes-oslo/66346850">her</a>. <br /><br />Det er rart med de heltene som følger oss fra vi ikke er så altfor gamle, til vi nå - plutselig! - nærmer oss førtiårskrisa og maratonambisjonen med karbonsålesko og neon. De er noe særlig. Derfor leser jeg<span> </span><i>Kniv<span> </span></i>i ørsmå bolker. Som om jeg stjeler meg til noe det er lite av i verden. Og ser vi stort på det, er det jo lite av Harry Hole i verden. En vakker dag setter Jo Nesbø punktum for serien. Eller ... ja, du skjønner tegninga. Derfor må vi, synes jeg, forholde oss til enkelte bøker, enkelte forfattere, enkelte forfatterskap, som det de er. Diamanter blant alt juggelet. Hersker det hermed noen tvil om at jeg holder en knapp på <i>Kniv </i>og dermed også på tolvte og hittil siste installment, som de sier på seriespråk, av Harry Hole?<br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Om Papirhuset på Netflix" class="tl-email-image" data-id="4353742" height="360" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f04b1c8d-6fe4-8d75-0c6d-d6eee8a4fc31.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br /><b>SERIE:</b> Lur meg om jeg ikke har fått sagt et og annet om <i>La casa de papel</i><span> </span>tidligere.<span> </span><i><a href="https://www.netflix.com/dk-en/title/80192098">Papirhuset</a></i>, som serien ble hetende på norsk.<span> </span><i>Money heist</i>, som røverne i Netflix oversetter den til. Jeg vet ærlig talt ikke hvor mange ganger jeg har måttet bore gjennom en (overraskende) mur av jeg-orker-ikke-se-spansk-serie-det-er-bare-ansiktsavslutninger-nærbilder-og-sutring-kommentarer før jeg fikk lytterens oppmerksomhet når jeg har forsøkt å inngyte hvor elegant og hvor spennende<span> </span><i>Papirhuset<span> </span></i>er.<br /><br />Det begynte som en relativt beskjeden miniserie på Spanias første privateide nasjonale tv-kanal Antena 3 i hine hårde dager i 2017. Seertallene sto først i taket, men så ebbet de langsomt ut. Det var da Netflix øynet både dollars, pesetas og quesedillas - og løftet serien over i sine gemakker. <br /><br />Nå - når vi skriver 2021 - er vi på oppløpssiden. For det finnes jo - ikke ulikt hva jeg nettopp fikk rablet ned om Hole-serien, for øvrig - det finnes jo en slags grense et sted (vent litt, hva sier du,<span> </span><i>Glamour</i>, tar jeg feil?). Vi er på femte sesong nå, første del ble sluppet nå i september. Siste del av sesongen - jeg håper virkelig det kommer mer - lander visstnok i desember. Og uansett: Dropp de meningsløse fordommene dine. Et dem. Forbered deg på heidundrende overskudd. Forbered deg på litt av hvert. For i<span> </span><i>Papirhuset<span> </span></i>er det jaggu mye gull blant alt det som glimter. Tror du meg ikke, hva? Du tenker at jeg har lyttet til litt for mye søtladen spansk gitar? Vel. Så få deg en second opinion<span> </span><a href="https://www.rottentomatoes.com/tv/money_heist">her</a>, davel. Eller her. <br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Godspodinovs roman En naturlig roman" class="tl-email-image" data-id="4353734" height="640" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/46b08fd8-415c-badf-8dd9-8c6321eb983b.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><br /><b>BOK 2: </b>Innimellom prøver jeg å utfordre meg selv. Et slags vennlig puff utover på dypere vann. Eller jeg burde snarere si ukjent farvann. Siste nye forsøk heter Georgi Gospodinov, det vil si hans roman<span> </span><i><a href="https://jensenogdalgaard.dk/shop/fiktion/287-jd.html">En naturlig roman</a></i>. Jeg kommer garantert til å skrive mer om den senere, men samtidig gir det egentlig god mening i å bare ymte frampå med litt, for den er en sær sak! Og det er utelukkende positivt ment. Sært og digg, nedsenket i bulgarsk skilsmisse og fandenivoldsk fortelleriver. <br /><br />Om det er norske forlag som smugleser dette (ad uransakelige veier): Om det er innafor med oversettelse fra dansk til norsk, selv om bulgarsk er originalen: Her er jeg!<br /><span style="font-size: small;"> </span><br /><img class="tl-email-image" data-id="4256078" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7c35d737-1232-69f0-3358-786ef09479b6.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Den nye, sorte Rolling Stones-logoen etter Charlie Watts bortgang" class="tl-email-image" data-id="4353722" height="634" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/046ff021-f225-f5a2-4587-148a34fee5da.jpg" style="max-width: 634px; width: 634px;" width="634" /><br /><br style="color: #555555;" />Hver gang du tar et drag av en sigarett korter du ti minutter av livet ditt, og Keith Richards får lagt ti minutter til sitt.<br /><br />Det var kanskje ikke Charlie Watts som var den første av gutta boys i Rolling Stones man skulle vente tok kvelden. Men det gjorde han altså, 24. august, 80 år gammel. Det er jo også en slags alder. En av de beste anekdotene jeg vet om, er denne: <br /><br />Vi skriver 80-tallet. Et hotell et sted i verden. En småfjern Mick Jagger er på telefonen og gauler inn i røret: "Where's my drummer?"<br /><br />Charlie Watts legger på. Kler seg (som alltid ulastelig) og lukker seg ut av sitt hotellrom. Han spaserer rolig mot heissjakten over hotellets vegg-til-vegg. Han tar heisen ned til Mick Jaggers rom, banker på - og går inn. <br /><br />Der drar han til Jagger midt i fleisen og sier: "Don't ever call me your drummer again. You're my fucking singer!"<div style="text-align: center;">*</div><br />Og som en liten bonus til de som ikke allerede har<span> </span><a href="https://www.instagram.com/thomazilla/">skumlest anekdoten på instagram-kontoen min</a><span> </span>(joda, man er da woke): Her er et lite, sjarmerende glimt inn i Watts forberedelser før det skulle klaskes løs på hi-hat og det som verre var i timevis - sagt med andre ord:<span> </span><a href="https://www.youtube.com/watch?v=Pzj6XiAC7u4">A bit of dancing for you</a>. (Du kan skru av når han har ristet løs.)<br /><br />For øvrig hadde Watts en helt særlig tilknytning til Danmark. Han bodde her på 60-tallet en stund, før det tok fullstendig av med resten av rockens oldefedre. I 2009 fikk sjefen for det danske kringkastingsbandet en telefon. Om ikke det kanskje snart bød seg en mulighet til å komme å jamme litt? For det var jo jazzmusiker Charlie Watts var innerst inne. Resultatet? Ei småjazza skive som ble hetende<span> </span><i>Charlie Watts Meets The Danish Radio Big Band</i>. Se om du klarer å trykke play og lukke øynene uten å lese noe av teksten som står (knip øynene sammen og lat som om du er en muldvarp) - og sjekk om du drar kjensel på<span> </span><a href="https://www.youtube.com/watch?v=I2eKiIjY5no&list=OLAK5uy_kiv8mIF9EzlmHnlqS8jPvaGrrpBQYlQ84&index=5">denne</a>.<br /><br /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Charlie Watts og resten av gjengen, fotografert i 2018. Foto: Wikipedia" class="tl-email-image" data-id="4353726" height="360" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/bcf9a682-5485-684c-84f3-00c81283a801.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><div style="text-align: center;"><i>Hvil i fred, Charlie Watts, og takk for all den fantastiske dundringa. </i></div><br /><br /><br style="color: #555555;" /> <div style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400;"><img class="tl-email-image" data-id="4256078" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7c35d737-1232-69f0-3358-786ef09479b6.png" style="font-size: 16px; max-width: 640px; outline-color: rgb(248, 174, 176); width: 640px;" width="640" /></div><br /><br /><br /><br /><span style="font-size: small;"><img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4130066" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/a599d960-845b-4e73-a720-422e737c974e.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Faksimile fra litografi i et estisk auksjonshus som solgte I. Wiklunds trykk for noen år siden." class="tl-email-image" data-id="4353682" height="428" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/c9aacaf3-3cd5-78ba-4f0b-b05dc70f4866.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></span><br /><br /><b>Om jeg noen gang får meg katt, skal den hete Katla. </b>Joda, joda, jeg skjønner at blødmefaktoren er skyhøy, men noen ganger må det være helt i orden. Eller rettere: Noen ganger er det på sin plass. Tenk deg det. Det er for eksempel en vindstille sommermorgen. Utenfor summer biene, svakt høres barnebråk innefra og blomstene formelig strutter mot solskinnet. Og der, gjennom gresset, borte ved huskene: En mørk, elegant kropp som smyger seg i stråene. Hun har vært ute på jakt i ly av nattemørket og nå kommer hun mot trammen og den åpne døra. Hun stanser et lite øyeblikk på tunet, kikker opp og slipper byttet sitt fra seg, tar en pote opp til ansiktet og slikker den lydløst. Og da, akkurat da, roper jeg på henne: Katla? Kaa-tlaa, kom og få litt melk!<br /><br />Nei, fra spøk til revolver: Jeg snakker jo ikke om Katla for moro skyld. Jeg snakker om Katla fordi jeg nettopp, gjennom de siste ukene, har hatt den udelte fornøyelsen det har vært å innlemme nok en generasjon i eventyret om <i>Brødrene Løvehjerte</i>. Tro meg når jeg sier at jeg elsker Pippi Langstrømpe & Co., men det er ingen annen bok som gjorde så stort innhugg i min sjel som Brødrene Løvehjerte da jeg var liten. <br /><br />Astrid Lindgren henger på rockestjerneplakater i mitt indre barnerom.<br /><br />Og i løpet av de siste ukene, altså, fikk jeg endelig ført stafettpinnen videre. Det har tatt sin tid. Det skyldes blant annet det faktum at jeg er en utvandret gjerrigknark som ikke just synes det er sjovt å gi fra meg alle mine riksdaler til hverken det norske eller danske postvesen som ellers kunne være i stand til å bringe meg <i>Brødrene Løvehjerte</i> i norsk språkdrakt hele veien fra Sandefjord og ned hit. Lenge har det vært restordre på min lillesøsters slitte eksemplar (hvor faen ble det egentlig av mitt eget?), men hver gang det har vært snakk om å gjøre realitet av å la meg låne den, har hun disket opp med mer eller mindre troverdige bortforklaringer. Nei, så glemte hun den, du. Nei, så fikk hun med seg feil bag i bilen nedover. Du, jeg glemte alt om det, var sånn stress for å rekke ferja. Den egentlige grunnen er naturligvis - og høyst forståelig, enn si: prisverdig - det simple faktum at hun ikke vil gi den fra seg. <br /><br />For det andre har koronaen jo ligget som et umulighetens teppe over mine egne sjanser til å grabbe den med meg på en av mine turer hjem. Med andre ord: Det har tatt tid. Det har ikke vært lett å skaffe denne nydelige, ja, vakre boka. Det har vært litt av en kamp. Til mitt hell hadde min tidligere nevnte søsters fornuft grepet inn da anledningen bød seg sist, slik at hun disket opp med selveste Brødrene L i bursdagsgave til en av arvingene. <br /><br />Så nå har jeg endelig fått lest den for den første av dem. Du spør deg kanskje, eller ut i lufta: Hvorfor kan han ikke bare lese den på dansk da? Eller endog: svensk? Dansk går ikke av den simple grunn at jeg ordene stokker seg så kjedelig i munnen på meg når jeg prøver (og jeg legger ikke akkurat sjelen i forsøket, for å si det slik). Dessuten er det jo også et moment at når man først skal føre barndommens pureste gull videre, da må Kavring hete Kavring og ikke Tvebak. Det går jo ikke. Det er jo logikk for perlehøns. <i>Tvebak</i>, liksom. Og svensk? Vel, det blir jo hakket for tøysete når vi nordmenn begir oss ut i nabospråket vi alle tror vi behersker til fingerspissene, men som vi i realiteten høres ut som de verste fyllebøttene du kan forestille deg når vi gyver løs på. Norsk, altså. Det eneste mulige. <br /><br />Vi har nytt estisk-svenske<span> </span><a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Ilon_Wikland">Ilon Wikland</a>s blekkillustrasjoner. (Hun lever fortsatt; hun er over 90 år!) Vi har sett fryktinngytende Katla med små sorte prikker til øyne og de to brødrene Løvehjerte i Nangijala og Kirsebærdalen, vi har sett dem over hengebrua inn i Karmanjaka og fulgt dem, tenner gnissende, inn i Katlahulen. Det finnes selvfølgelig anekdoter å drysse av også her, og la meg ta en jeg fant: For mens andre illustratører tok seg av Pippi Langstrømpe- og Emil i Lønneberget-bøkene, sto Wikland stort sett for resten av Astrid Lindgrens bøker. Inspirasjon til røverne i Ronja Røverdatter fant hun, som seg hør og bør, i køen på Systembolaget!<br /><br /><span style="color: #555555; font-size: 16px; font-style: normal; font-weight: 400;"><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Illustrasjon fra det svenske postvesenets frimerke som ble prydet av I Wiklunds illustrasjon av Katla fra Lindgrens Brødrene Løvehjerte" class="tl-email-image" data-id="4353686" height="433" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/942c18e4-7e30-a959-897c-f42fb48d4fa2.jpg" style="max-width: 600px; width: 600px;" width="600" /></span><br style="color: #555555;" /><br style="color: #555555;" />Da vi bladde om siste side, så han opp på meg med øyne som hadde vært smale men som nå var store og ivrige: Hva skal vi lese nå, far? <br /><br />I min verden kunne jeg ikke drømt om bedre respons fra nestemann i løpet.</div><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;" /><img class="tl-email-image" data-id="3942502" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7d718558-5400-4639-aa34-31dd787d6aab.png" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; max-width: 640px; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; width: 640px; word-spacing: 0px;" width="640" /><span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; display: inline; float: none; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"></span><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">Så var jaggu nyhetsbrevet slutt. Ta vare på deg selv inntil neste gang. Senk skuldrene. Eller løft dem, klin til. <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet">S</a><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet%3A">krik ut</a> om du har sett, lest, hørt, opplevd noe bra. Takk for at du leste. Nyt siste rest av sommer!</p><p style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><i>Alt godt,<br />Thomas J.R. Marthinsen</i></p><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"> <br /><i>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />Ja, det er faktisk så lett som å videresende det!</i></div><p><b><i> </i></b></p>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-6519969170488007022021-08-05T15:33:00.000+02:002021-08-18T09:26:04.781+02:00Kunsten å gjøre ingenting (7/2021)<p><b><i>Hei! Om du lurer på hva dette er: Jeg poster rett og slett <a href="https://tinyletter.com/marthinsen/archive" target="_blank">nyhetsbrevet</a> jeg sender ut her, også. Tenk på det som et slags søkbart arkiv. Om du vil motta nyhetsbrevet <u>Hundre prosent</u> en gang i måneden, er du veldig velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen" target="_blank">skrive deg opp her</a>.</i></b></p><p style="text-align: center;"><b><i>*</i></b></p><p style="text-align: center;"><b><i> </i></b></p><p><b><i>
</i></b></p><blockquote>
<p style="text-align: center;"><span face="Roboto, sans-serif" style="color: #333333; font-size: 18px; font-style: normal; font-weight: 400;">Life
will give you whatever experience is most helpful for the evolution of
your consciousness. How do you know this is the experience you need?
Because this is the experience you are having at the moment.</span></p>
</blockquote>
<div style="text-align: center;"><br />
<i><b>Eckhart Tolle</b>, tysk selvhjelpsguru (f. 1948)</i></div>
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4020030" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/02d91cde-93cc-49e7-b15a-9edcd6d456d5.png" style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><b>La meg si det med det samme:</b>
Kunsten å gjøre ingenting er en kunst jeg ikke behersker. Jeg har
begynt å ane verdien av å kunne det, altså gjøre ingenting, ane det som
konturene av et isfjell som sakte kommer nærmere og nærmere i
horisonten, og vel er jeg ikke Titanic og påstått usenkbar, men det er
først nå jeg ser det, isfjellet. Det finnes et uttrykk om mødre. When
does a mother treat herself? In between. Jeg har noen ganger spøkt med
hun jeg har i mitt liv som kunne finne på å si det, at When does a
father treat himself? When he’s dead. Sagt på en annen måte: Sove kan
jeg gjøre når jeg er dævv.<br />
<br />
Og det er jo naturligvis det største sprøytet i verden. Hørt sånt tull, liksom.<br />
<br />
Like fullt er det sånn det kan føles noen ganger. Det er alltid en plen
som burde vært slått, alltid et hus som skulle vært ferdigbygget, alltid
elleve bøker som står i kø for å skrives, barn hvis munner skal mettes
og klesvask som skal tas ned fra snora før regnet kommer, og regnet
kommer, det er like før nå, skyene driver tungt og mørkt innover fra
havet.<br />
<br />
Innimellom kommer jeg til meg selv. Ikke at jeg har sovet, langt fra,
men jeg har vært opptatt av noe annet. Masse annet. En hel bråte med
gjøremål. Og da, når jeg kommer til meg selv, for eksempel tidlig en
morgen i det jeg akkurat har kjørt jentungen i barnehagen og går ut i
bilen, og det tar et sekund ekstra før hånda mi vrir om tenningen. Da.
Det er hvem jeg er akkurat da, som interesserer meg. For der er jeg jo.
Dette egoet som rusler rundt i verden og lever dette eksperimentet som
jeg stadig oftere tar meg i å tenke, nesten høytlytt for meg selv, dette
eksperimentet vi kaller livet.<br />
<br />
Jeg spurte en venninne her om dagen. Hvordan hun får det så suverent
til, dette å gjøre ingenting. Ikke at hun ikke gjør noe, bevares, men
hun evner tilsynelatende å slå av systemet fra tid til annen, ikke føle
gjøremålspumpa som et stempel i brystkassa, men for eksempel sette seg
ned og dvele ved innholdet i drivhuset (uten straks å gå i gang med De
Største Vyer om neste års høst, og jeg burde ha plantet squash, det
tenkte jeg nok, og hva om jeg utvider tomatbeholdningen, hva med
bifftomater, dere? bifftomater!, jeg må se å få snekret de kassene som
kan …). Bare sette seg ned og være. Tro meg, jeg har forsøkt å få det
til, jeg har til og med lest Eckhart Tolles <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Power_of_Now"><i>The Power Of Now</i></a>. Helt sant. Men til ingen verdens nytte (tror jeg; men vent, jeg siterer ham jo!).<br />
<br />
Det er vel ikke å gjøre ingenting, å plante en plante? sa jeg.<br />
Joda, sa hun.<br />
Det er vel ikke å gjøre ingenting, å bygge et klatrestativ til vinplanten? sa jeg.<br />
Å jo, sa hun.<br />
Det er vel ingenting å sette seg ned og tegne? sa jeg.<br />
Klart det, sa hun. Det handler om at du får slått av hjernen, sa hun.<br />
<br />
Og det er klart hun har rett. Dette overaktive overjeg-et som (nå
snakker jeg på egne vegne, altså) konstant er i gang, virksomhet som et
ekorn som først i november kommer i tanke om vinterforrådet som burde ha
vært på plass. Som om jeg hele tiden ankommer ti minutter for sent til
meg selv.<br />
<br />
Sånn kan det føles. Som om bare tanken på å holde fri får det til å bli
svett og slitsomt. Og joda, jeg er så enig, så enig: Det er jo
fullstendig meningsløst. Det må være noe barndomsgrums som stiger opp
som en sjelens flo.<br />
<br />
Og det er her du kommer inn i bildet, kjære leser. Akkurat du. For hva
gjør du? Hvordan gjør du det? Hva skal til? Dette er ikke et kokett
spørsmål: Hvordan blir det fri for deg?<br />
<br />
<b><i>Velkommen til årets syvende nyhetsbrev!</i></b><br />
<br style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium;" />
<br style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium;" />
<br style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium;" />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium;" />
<br style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium;" />
<br />
<br />
<b>Jeg slapp inn i Norge. </b>Jeg gikk klar av karantenehotell
med ett døgns klaring. Jo, det er riktig, jeg måtte sitte to timer i
testekø på Larvik Havn i 28 grader i skyggen og vente tålmodig, så
tålmodig på å få slippe helt inn, men så vinket securitassene meg
videre: Vær så god, du, mannen med de danske bilskiltene og den norske
sjela, velkommen hjem.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4298234" height="905" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/1080bd78-b42b-ab7b-661c-393c2c6b6ec7.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Formålet med reisen var å delta på <a href="https://www.facebook.com/22julisenteret/">22. juli-senteret</a>s
Familiedag 19. juli. Der skulle jeg, for første gang, møtes ansikt til
ansikt med professor i pedagogisk psykologi Jon-Håkon Schultz som jeg er
stor takk skyldig for at <a href="http://www.periskop.no/boker-om-22-juli-er-norge-et-trygt-land-a-bo-i-na/"><i>La oss snakke om 22. juli</i></a>
ble som den ble, og at kunne ønske den velkommen til verden med
vissheten om at de unge leserne som ville komme til å plukke den opp,
ville tåle det. Vi hadde snakket så mye på Zoom og Teams og
gudvethvadetheter, nå skulle vi snakke sammen i samme rom for første
gang. Det var mange intervjuer om boka i dagene opp mot 22. juli,
forståelig nok. Straks jeg kom tilbake til Danmark igjen, måtte jeg
sette meg i bilen og kjøre til DRs radiostudio i Odense for å <a href="https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/sesong/202107/MKAK02014521">snakke med NRK i Oslo, i Studio 2</a>,
den 22. juli. Og det har vært fint, synes jeg, å kunne foreta meg noe
meningsfullt omkring markeringen av det tiåret som er gått etter
terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya. Bidra med noe, i
stedet for bare å kjenne isningen i ryggsøylen på grunn av
kjensgjerningene fra den dagen, og ringvirkningene, og på et vis føle
meg langt hjemmefra, som jeg pleier den datoen.<br />
<br />
Uansett: Familiedagen på 22. juli-senteret måtte naturligvis konkurrere
med sol fra skyfri himmel, og jeg kunne ikke klandre en eneste forelder
som landet på stranda i stedet for samtale om terror. For all del. Til
gjengjeld er jeg glad for at samtalene mellom Schultz og undertegnede
ble filmet og at de nå ligger ute på 22. juli-senterets nettsider. <a href="https://22julisenteret.no/10-ar-etter-22-juli/familiedag-2021/la-oss-snakke-om-22-juli/">Én film myntet på barn og familier</a>. <a href="https://22julisenteret.no/10-ar-etter-22-juli/familiedag-2021/samtaler-med-barn-10-ar-etter-22-juli/">Én rettet til de som jobber med barn</a>. Jeg tror de aller fleste vil få noe ut av å ta en titt, kors på halsen.
<div style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400;"><img class="tl-email-image" data-id="4256078" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7c35d737-1232-69f0-3358-786ef09479b6.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img class="tl-email-image" data-id="3942498" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/6ff3e7db-7f13-48c3-9aea-ad705428142a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<b><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4298210" height="480" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f6a140bb-1eff-747a-303b-62ad72f78cab.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
BOK 1: </b>Før jeg visste ordet av det, hadde jeg tjuvlånt en av
bøkene til mora mi da jeg var i Norge. Det går så fort, det, å rappe en
bok fra en av stablene hennes over nyanskaffede, både brukte og
flunkende nye. «Husk adressen,» sier hun når jeg går til bekjennelse,
mens hun smiler blidt. Derfor: Jeg er sunket inn i Vigdis Hjorths <a href="https://www.dagbladet.no/kultur/dypt-rystende/72754944"><i>Er mor død</i></a>.
Og det er jo bare å konstatere, synes jeg, jo, det synes jeg rett og
slett: At det skal vanskelig gjøres å hamle opp med Vigdis Hjorths
omgang med det kongelige norske språket. Hun er en mester.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4298214" height="360" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/1dcb96aa-3bab-37b2-7e73-c6be652076fa.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<b>BOK 2:</b> I en helt annen, og kanskje litt pussig, ende av
skalaen, er jeg gått i gang med å lese Albert Einstein. Det høres
studentikost og tøysete ut, men det er sant. For det slo meg, her en dag
for noe tid siden, at jeg neimen ikke vet hvordan Einstein hørtes ut!
Altså: lyden av stemmen hans! Og i langt mindre grad hadde jeg lest et
kvekk fra hans egen munn, annet enn et og annet godt (og noen ganger
autensitetsusikkert) sitat. Det første – altså lyden av stemmen hans –
fikset jeg ved å høre på NRKs <a href="https://radio.nrk.no/podkast/einstein__paa_sporet_av_den_toeyde_tid/l_f8762b3a-f231-4a1e-b62b-3af2312a1e23">podkast-serie om Einstein</a> (dadjoke-humoristisk titulert <i>På sporet av den tøyde tid</i>).
Litt uti der har de et klipp av herr Einstein som stotrer på amerikansk
(han ble visstnok tidlig i livet frikjent for å delta i
engelskundervisningen; det var så mye fysikk som lokket, må vite). Og
jeg hadde håpet på at han hadde skrevet en selvbiografi, denne mannen,
dette geniet blant menneskene, men det lå visst ikke helt for ham. Det
nærmeste jeg kom, var <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_World_as_I_See_It_(book)"><i>The World As I See It</i></a>,
som jeg klorte til meg for jeg tror det var ni kroner hos Google. Den
leser jeg nattestid, og du verden så god sovemedisin det er!<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4298218" height="557" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f410f30a-be03-9364-4b62-ac56873e8dfd.jpg" style="max-width: 360px; width: 360px;" width="360" /><br />
<br />
<b>BOK 3:</b> Jeg har endelig, jeg tør si endelig, kommet i gang med å lese <a href="https://bokelskere.no/bok/graa-sjeler/34270/"><i>Grå sjeler</i></a>
av Philippe Claudel. Takk til deg som har tipset meg om den, you know
who you are. Og jeg blir jo nødt til å si som de sier hos danskene når
de er så begeistret at de dårlig kan få armene ned: Hold kjeft, så god
den er. Så jeg leser den som jeg spiste konfekt som barn: i små usynlige
innhugg, sånn at jeg kan narre meg til at esken varer evig. Jo. Så god
later den til å være. Akkurat så fordømt god.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Pressefoto: Teamnor" class="tl-email-image" data-id="4298222" height="390" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/6ba2cdaa-5b09-8720-f5e9-4552d8aa5086.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<b>OL: </b>Nei, jeg spøker ikke. To kvelder denne uka har jeg
sittet benket foran tv-en kveldstid og sett OL. Det er ikke noe som
ligger til min natur, å sitte sånn og se sport på tv (gi meg en
løpetur!). Men det har seg slik at jeg lever sammen med en som er
temmelig milelangt over gjennomsnittet hesteinteressert, og hun klarte å
lure meg til å se sprangridning. Ja, og dressur, for å være ærlig.
Derfor hadde jeg den store – og ganske overraskende – gleden å stifte
bekjentskap med en Geir Gulliksen som ikke har et pip med litteraturen å
gjøre, men som snarere er intet annet enn Norges eldste OL-deltaker
noensinne, og en kløpper til hest, for å uttrykke meg lojalt med hans
foretrukne sportsgren. <a href="https://www.aftenposten.no/sport/i/04eob2/ol-kollaps-for-geir-gulliksen-61-broet-finalen">Geir Gulliksen</a>. For en mann. (Det er verdt å klikke på den lenken bare for å se bildet i artikkelen!)<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Pressefoto." class="tl-email-image" data-id="4298226" height="360" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/3289ad76-f4e1-091d-93ef-c6f2d67a7603.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<b>FILM:</b> Om du ikke fikk med deg <a href="https://www.vg.no/rampelys/film/i/wPLJbo/filmanmeldelse-parasitt-i-en-klasse-for-seg"><i>Parasitt</i></a>
da den gjorde tabula rasa på Oscar-utdelingen og stakk av med den
gjeveste prisen av dem alle, altså for årets beste film (2019), kan jeg
ikke si annet enn at du må skynde deg og få den konsumert. Nå. I kveld.
Hvis du liker god film, altså. Der Geir Gulliksen er en jævel på
hesteryggen, er Bong Joon Ho en djevel i regissørstolen. Og i går kveld,
i et kinomørke jeg så å si hadde for meg selv, hadde jeg den udelte
gleden av å se hans <a href="https://www.ekkofilm.dk/anmeldelser/memories-murder/"><i>Memories of Murder</i></a>
fra 2003. Filmens handling er løselig (ganske løselig, tror jeg) basert
på Sør-Koreas første seriemord, som fant sted mellom 1986 og 1991 i
landdistriktsbyen Hwaseong i Gyeonggi-provinsen. Hver gang det spilles
en bestemt sang på radioen, og hvis det er sammenfallende med regnvær,
slår morderen til igjen. Hooked?<br />
<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4130066" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/a599d960-845b-4e73-a720-422e737c974e.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img alt="Nyhetsbrevet Hundre prosent av Thomas J.R. Marthinsen. Tegning: Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4298242" height="493" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/a1d8c12d-ad88-4774-1f9b-f6c75e650d45.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<b>Overdrivelse letter forståelsen,</b> sier min svigermor
ofte. Så når jeg akkurat har sagt jeg ikke klarer å holde fri når jeg
har fri, er det et utsagn jeg kan imøtegå på tre punkter. Tror jeg, for
jeg er ikke helt sikker på om de teller. For … jeg <i>gjør</i> jo noe. Uansett: Tre knep, altså, for å holde fri.<br />
<br />
Det første er å tegne. Resultatet blir en tegning, en hastig skisse, men
det er sjelden selve tegningen jeg går etter. Det er det å la
øyeblikket få strekke på seg. Utvide nå-et en liten stund, mens
blekkstrek føler på blekkstrek. Jeg gjorde det så sent som da jeg (med
nød og neppe) slapp inn i Norge nå i juli. Der satt jeg, på toppen av
Gausta, etter at vi hadde tatt oss oppover steinfjellet, skråskjeve
trinn for skråskjeve trinn, søstera mi og jeg, og jeg tegnet. Først
fjellene. Denne ene sjettedelen av Norge som er synlig på en godværsdag,
og det var jo en godværsdag, med bare et par bomullsnøster på himmelen.
Deretter, fordi jeg ikke hadde noe å gjøre, tegnet jeg søstera mi i
toalettkøen.<br />
<br />
Det kan synes bagatellmessig, kanskje, men for meg, nå som jeg sitter
med disse tegningene, nå som finnes fysisk i verden og ikke bare som
flyktige minner, er det som om jeg har tatt vare på disse to øyeblikkene
på en sånn måte at jeg kan tre inn i dem igjen. Straks er jeg på
Gaustatoppen igjen, med søstera mi, og på toppen skal vi spise kneippen
og drikke kaffen, før vi skal begi oss tilbake mot bilen som står og
venter, langt, langt der nede ved den iskalde innsjøen sammen med de
tyskregistrerte campingbilene.<br />
<br />
Månedens höjdare der, altså. Lett.<br />
<br />
<b>Det andre knepet mitt? </b>Å gå i skogen. Eller på fjellet.
Da gjør man jo også noe, man flytter føttene og søker fast grunn, og
man røsker tak i en seig, tynn grein med neven for å holde seg loddrett,
men det er ikke målet som er det viktigste, for man kan jo gå hvor som
helst, alle mål er like gyldige; det handler om å gå. I skogen. Eller
altså på fjellet.<br />
<br />
<b>Det siste?</b> Å gå på kino alene. Det er noe av det
fineste jeg vet. For all del, det er hyggelig å gå på kino med andre.
Men å sette seg ned i salen alene, etter å ha valgt film med omhu, og
gledelig konstatere: her er nesten ingen andre, og så ta en første sup
av en øl, for deretter å synke ned, vite dette: at nå skal jeg et helt
annet sted. I går skulle jeg til Korea på 80-tallet. Jeg visste ikke
annet enn det: Bong Joon Hos film <a href="https://www.ekkofilm.dk/anmeldelser/memories-murder/"><i>Memories of murder</i></a>, 1980-tallet, Korea. Herlig. </div>
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium;" />
<br style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium;" />
<img class="tl-email-image" data-id="3942502" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7d718558-5400-4639-aa34-31dd787d6aab.png" style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />
<p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400;">Så var jaggu nyhetsbrevet slutt. Ta vare på deg selv inntil neste gang. Senk skuldrene. Eller løft dem, klin til. <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet">S</a><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet%3A">krik ut</a> om du har sett, lest, hørt, opplevd noe bra. Takk for at du leste. Nyt den siste sommermåneden!</p>
<p style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><i>Alt godt,<br />
Thomas J.R. Marthinsen</i></p>
<div style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<div style="color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-weight: 400; text-align: center;"> <br />
<i>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det!</i><br /> <br /></div><p><b><i> </i></b></p>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-84230733229444743722021-07-08T10:33:00.000+02:002021-07-08T10:33:02.827+02:00Privat huskeregel (6/2021)<p><b><i>Hei! Om du lurer på hva dette er: Jeg poster rett og slett <a href="https://tinyletter.com/marthinsen/archive" target="_blank">nyhetsbrevet</a> jeg sender ut her, også. Tenk på det som et slags søkbart arkiv. Om du vil motta nyhetsbrevet <u>Hundre prosent</u> en gang i måneden, er du veldig velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen" target="_blank">skrive deg opp her</a>.</i></b></p><p style="text-align: center;"><b><i>* <br /></i></b></p><p> </p><p> </p><div>
<div>
<div>
<div>
<div>
<div>
<div>
<div>
<div>
<blockquote>
<div style="text-align: center;">
<p><strong>PRIVAT HUSKEREGEL</strong><br />
<br />
Du skal ikke klistre fine øyeblikk<br />
opp på veggen i tankene<br />
og forgylle dem med lengselen din.<br />
Du skal kjøre spettet<br />
hardt innunder arrete hverdager<br />
og vippe dem opp.<br />
En etter en.</p>
<p>Det er derfor<br />
livet har deg på mannskapslista.</p>
<br />
<em><strong>Kolbein Falkeid</strong>, norsk dikter (1933-2021)</em></div>
</blockquote>
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4020030" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/02d91cde-93cc-49e7-b15a-9edcd6d456d5.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><strong>Dette vet jeg ikke om du kommer til å tro på. </strong>Likefullt
er det sant. To dager før nyheten om hans dødsfall kom, tenkte jeg på
Kolbein Falkeid. Jeg tenkte, som jeg har tenkt mange, mange ganger før,
både her hjemme, på reisefot, i møtet med livets dørstokker, jeg tenkte
det samme jeg har tenkt de gangene jeg har vært i Norge og fått øye på
et antikvariat, en bruktbutikk, og sporenstreks skjenet over gata: Jeg
skal bare innom for å ...<br />
<br />
Jeg skulle bare innom for å se om noen hadde <em>mistet siste rest av sitt vett</em> - og gitt fra seg Kolbein Falkeids <a href="https://www.cappelendamm.no/_samlede-dikt-kolbein-falkeid-9788202231576"><em>Samlede dikt</em></a>.
Inntil skrivende stund har jeg ikke opplevd det. Ofte har jeg tenkt at
det ikke er tilfeldig. Det gjør meg liksom fortrøstningsfull på
nordmenns vegne.<br />
<br />
Nå er han død. Og med det faktum har han krysset den linja som er der
for oss alle sammen, men som noen klarer å motstå, på et vis, bare fordi
at de mens de levde, klorte ned ett og annet. Som Falkeid gjorde det.
Og gudskjelov og takk for at akkurat han gjorde det.<br />
<br />
I mange år har vi hatt diktet hans "Privat huskeregel" (se helt øverst)
hengende på veggen. Med ujevne mellomrom fjerner jeg spindelvev fra det,
og da blir jeg stående og lese, gjerne høyt, spesielt hvis en av barna
spør hva i all verden som står der. Noen dager er jeg enig med ham.
Andre dager er jeg fullstendig uenig. Men så går det en dag til, og så
...<br />
<br />
<strong>Velkommen til junis nyhetsbrev!</strong><br />
<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<strong><img alt="Nyhetsbrevet "Hundre prosent" av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4256070" height="569" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/2261f70c-a25c-0acd-f8d7-3e2889490d52.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Ålreit. </strong>Jeg vet ikke om du som leser dette har prøvd å skrive en bok. Eller rettere: prøvd å sitte og vente på responsen når du <em>har </em>skrevet
en bok. Uansett: Jeg tenkte jeg skulle skrive noe om det. Om den tida
etterpå, når boka er sendt i trykken, når den store ventetida senker
seg, dette vakuumet etterpå, når alle punktum er satt, når ingen flere
setninger kan endres, justeres, forbedres. Når <a href="http://elscools.dk/">illustratøren </a>har
gjort omslaget ferdig, digitalt, når det deretter via for vanlige øyne
usynlige fibernettkabler forlater bokdesigneren og forlaget i Oslo og
tar seg videre, utover landegrensene, før det manifesterer seg i
Lituaen, hos trykkeriet, der alle norske bøker blir trykket, og enda
litt senere, når bøkene <em>er </em>trykket, når de rent faktisk finnes i
verden, liggende på paller, ventende. Lastebilturen disse bøkene tar. I
stummende mørke sammen med fiskekaker, barnesykler og alt det andre vi
shipper inn i landet, før de ender opp hos Den kongelige norske
sentraldistribusjonen, og deretter spres igjen, noen eksemplarer hit,
noen dit, noen helt hit ned til min danske hage, noen til illustratøren.
Og noen - noen! - hos anmelderne. <br />
<br />
Forestill deg anmelderkorpset. De går ikke i 17. mai tog, for å si det
sånn. De sluker og fordøyer, stunder over og vurderer, leser og sukker,
jubler og rister på hodene sine. Noen bøker faller i smak, noen faller
ned mellom stolene, noen blir helt sikkert kastet veggimellom.<br />
<br />
Det er den ventetida jeg snakker om. Og hva det gjør med en skjelvende
forfatter. Man skulle tro at resiliensen hos forfattere var større?
hører jeg deg innvende. Men den er jo ikke det. Den er jo ikke det i det
hele tatt. Er det ikke det at boka utkommer som betyr noe? hører jeg
deg spørre. Jo, men ikke bare. Den skal jo liksom tas imot. Som sagt
begynte jeg å skrive om det, men jeg fant ikke ordene.<br />
<br />
<strong>Rolling Stones og russerne hjalp meg.</strong> Slik er det
blitt. Ja, det er faktisk gått så langt som at jeg på internettradioen
jeg har på kjøkkenet har tusket meg tilgang til en russisk nettradio som
utelukkende, og da mener jeg: utelukkende, spiller Rolling Stones. Det
er faktisk Rolling Stones døgnet rundt der inne. Til min store trøst.<br />
<br />
Og da slo det meg. Idet <em>I've Got The Blues</em> fra 1971 kom på. For
helvete, slo det meg: Jeg skriver min egen blues om det! Om å vente på
anmeldelser som kanskje, kanskje ikke kommer. Og som kanskje er <a href="https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_la-oss-snakke-om-22.-juli_-av-thomas-j.r.-marthinsen-1.15558254">vennlige</a>, kanskje er alt annet, kanskje er <a href="https://framtida.no/2021/06/23/bokmelding-ila-oss-snakke-om-22.-juli/i-kanskje-arets-viktigaste-bok">akkurat som jeg håpet på</a>. Derfor: Velkommen til min egen versjon av <em>I've Got The Blues</em>. Jeg kaller den <em>Vente på anmeldelse-blues</em>.<br />
<br />
Joda. Jeg har skrevet mitt livs første sangtekst.<br />
<br />
<strong>Og for at dette skal bli så</strong> lite kleint som det kan få
blitt (og det skal litt til, det vet jeg, men humor me, please): Under
har du originalteksten - og min tekst til høyre. Det gir knapt mening om
du ikke samtidig hører sangen. <a href="https://www.youtube.com/watch?v=XyV-jkj0EDI">Du finner den her</a>, og - tro meg - det er bare en fordel om Mick Jagger får lov til å ligge som backing vocal til teksten min:<br />
<table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" style="width: 645px;">
<tbody>
<tr>
<td style="width: 293px;">
<div style="text-align: center;"><strong>I’ve got the blues</strong><br />
<br />
<em>(Melodi: Mick Jagger/Keith Richards. Tekst: Mick Jagger/Keith Richards)</em><br />
<br />
As I stand by your flame<br />
I get burned once again<br />
Feelin' low down, I'm blue<br />
<br />
As I sit by the fire<br />
Of your warm desire<br />
I've got the blues for you, yeah<br />
<br />
Every night you've been away<br />
I've sat down and I have prayed<br />
That you're safe<br />
in the arms of a guy<br />
Who will bring you alive<br />
Won't drag you down with abuse<br />
<br />
In the silk sheet of time<br />
I will find peace of mind<br />
Love is a bed full of blues<br />
And I've got the blues for you<br />
And I've got the blues for you<br />
And I'll bust my brains out for you<br />
And I'll tear my hair out<br />
I'm gonna tear my hair out just for you<br />
If you don't believe what I'm singing<br />
At three o'clock in the morning, babe,<br />
well, I'm singing my song for you<br />
<br />
</div>
</td>
<td style="text-align: center; width: 352px;"><br />
<strong>Anmeldelsesblues</strong><br />
<br />
<em>(Melodi: Mick Jagger/Keith Richards. Tekst: Thomas J.R. Marthinsen)</em><br />
<br />
Mens jeg sitter her og venter<br />
Er jeg klar for det verste<br />
Føler meg blå, helt blå –<br />
<br />
Mens jeg sitter her og venter<br />
På en annens ord om mine<br />
Føler meg blå, helt blå –<br />
<br />
Hver time som går forbi forbi, forbi<br />
Har jeg sittet her og jeg har bedt<br />
Om å høre noe bra<br />
Ikke no’ dårlig,<br />
noe som vil løfte’n opp<br />
Ikke dra den ned, dra den ned<br />
<br />
På den tida som det tar<br />
Har jeg nok blitt litt rar<br />
Jeg har fått anmeldelsesblues<br />
Og helt blå blir jeg nå<br />
Og helt blå blir jeg nå<br />
Kan ikke vente mere nå blå<br />
Jeg orker ikke vente mer nå <br />
Kan’ke vente mer nå, sier jeg.<br />
Ellers blir jeg blå<br />
Hvis de ikke skjønner hva jeg skriver<br />
Er det vel akkurat nå jeg må krype til køys<br />
Og si at jeg gir opp nå?<br />
</td>
</tr>
</tbody>
</table>
<br />
(Takk.)
<div>
<div><img class="tl-email-image" data-id="4256078" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7c35d737-1232-69f0-3358-786ef09479b6.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img class="tl-email-image" data-id="3942498" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/6ff3e7db-7f13-48c3-9aea-ad705428142a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<strong>La oss raskest mulig</strong> komme oss ut av det pinlige
øyeblikket! I nyhetsbrevet for mai nevnte jeg så smått at jeg var gått
litt skjønnlitteraturlei. Det skjer fra tid til annen, og det skal ikke
forstås bokstavelig. Nei, det er faktisk det reneste tøv. Det er snarere
et spørsmål om å befinne seg between books. Eller kanskje, slik er det
iallfall ofte for meg, between forfattere. For oppdager jeg en ny, skal
jeg lese alt av henne. Eller ham.<br />
<br />
<img alt="Detalj fra omslaget til Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår" class="tl-email-image" data-id="4258866" height="275" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7de2631d-7d28-8ced-6ae9-4c2a55d83831.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Til mitt hell kom en gammel helt seilende inn fra høyre, som man sier i
Danmark. Det har seg nemlig slik at jeg en gang for mange herrens år
siden kom i skade for å nevne for min mor at Haruki Murakami, denne
triatlonløpende gærningen nede i Tokyo, denne mannen som (kom igjen 'a!)
snart må få slynget Nobel-prisen etter seg, at han er en av mine
favoritter. Det har resultert i at jeg hver bidige bursdag og høytid (og
noen ganger helt ut av det blå) får en Murakami-bok til. Enkelte av dem
har jeg derfor på japansk (som jeg ikke kan (ennå)), engelsk, dansk og
norsk, for det går jo ikke an å holde styr på denne litterære
miltraljøsen av en drømmer.<br />
<br />
Noen av bøken hans synes jeg er traurige. Men så har han innimellom noen
som fanger meg med søkke, snøre og waders og alt mulig annet, som bare
drar meg nådeløst inn uten hensyn til det livet jeg ellers står midt i.
Akkurat sånn det skal være med bøker. Eller: sånn det kan være. Jeg er
så heldig at jeg har fått lov til å si takk til ham personlig, men det
er <a href="https://thomasjrm.blogspot.com/2010/08/murakami-go-to-bed-early.html">en annen historie</a>.<br />
<br />
Uansett: <em><a href="https://www.pax.no/fargeloese-tsukuru-tazaki-og-hans-pilegrimsaar.5602374-328168.html">Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår</a> </em>(2013), dere!<br />
<br />
<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4130066" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/a599d960-845b-4e73-a720-422e737c974e.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img class="tl-email-image" data-id="4258862" height="480" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/cfd1742e-41d0-c8bd-c64c-fc76dfab704f.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<strong>Om jeg lot som om </strong>det ikke var øyeblikket da jeg pakket
opp pappesken og fant boka, ville jeg gjøre meg skyldig i en skikkelig
dårlig løgn. Så det gjør jeg ikke. Det var fantastisk. For det er først
da, akkurat da, at den lange prosessen som går forut for dette
øyeblikket, samler trådene sine, samler alle trådene av samtaler og
mailer og mennesker og gjøremål, og blir til det den skulle bli hele
tiden: Boka. Som finnes.<br />
<br />
<strong>PS:</strong> Er du tilfeldigvis i Danmark i sommer har det seg slik at <a href="http://www.elscools.dk/">Els Cools</a> stiller ut de 37 originalmaleriene til boka i <a href="http://www.galeriget.dk/">GaleRiget</a>.
Og hvis du ikke skal til Danmark, skal du eller er du kanskje i Oslo
19. juli? Da kan du - hvis koronagudene og herr Nakstad tillater det -
bli med på <a href="https://22julisenteret.no/">22. julisenteret</a>, der undertegnede og professor i pedagogisk psykologi Jon-Håkon Schultz skal samtale (ikke bare <a href="https://22julisenteret.no/10-ar-etter-22-juli/familiedag-2021/la-oss-snakke-om-22-juli/">én</a>, men <a href="https://22julisenteret.no/samtaler-med-barn-10-ar-etter-22-juli/">to</a> ganger) om <a href="https://www.ark.no/boker/Thomas-J-R-Marthinsen-La-oss-snakke-om-22-juli-9788256022182"><em>La oss snakke om 22. juli</em></a>. Det ser jeg fram til!<br />
</div>
</div>
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942502" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7d718558-5400-4639-aa34-31dd787d6aab.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />
<p>Så var jaggu nyhetsbrevet slutt. Ta vare på deg selv inntil neste gang. Senk skuldrene. Eller løft dem, klin til. <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet">S</a><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet%3A">krik ut</a> om du har sett, lest, hørt, opplevd noe bra. Takk for at du leste. Finn deg et svaberg!</p>
<p style="text-align: center;"><em>Alt godt,<br />
Thomas J.R. Marthinsen</em></p>
<div style="text-align: center;"><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<div style="text-align: center;"> <br />
<em>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det!</em><br />
</div>
<div style="text-align: center;"> </div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-53629607555826110222021-06-04T16:45:00.001+02:002021-06-14T20:33:56.722+02:00"La oss snakke om 22. juli" (5/2021)<p><b><i>Hei! Om du lurer på hva dette er: Jeg poster rett og slett <a href="https://tinyletter.com/marthinsen/archive" target="_blank">nyhetsbrevet</a> jeg sender ut her, også. Tenk på det som et slags søkbart arkiv. Om du vil motta nyhetsbrevet <u>Hundre prosent</u> en gang i måneden, er du veldig velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen" target="_blank">skrive deg opp her</a>.</i></b></p><p><b><i> </i></b></p><p style="text-align: center;"><b><i>* </i></b></p><p style="text-align: center;"><b><i> </i></b></p><p style="text-align: left;"><b><i> </i></b></p><div>
<div>
<div>
<div>
<div>
<div>
<div>
<div>
<blockquote>
<div style="text-align: center;"><span class="aCOpRe"><span>”It is not that I'm so smart. But I stay with the questions much longer.</span></span>"<br />
<br />
<em><strong>Albert Einstein</strong>, tysk geni (1879-1955)</em></div>
</blockquote>
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4020030" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/02d91cde-93cc-49e7-b15a-9edcd6d456d5.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><strong>Ålreit. </strong>Jeg
vet at det ikke er mai lenger. Det rakk å bli juni før jeg fikk rablet
ned månedens nyhetsbrev. Du vet, livet, ikke sant. Noen ganger strekker
ikke tida til i det omfanget en skulle ønske. En mager trøst er at det
finnes en annen dimensjon også, rommet, og at rommets verdi kanskje kan
kompensere for alt det vi gjerne skulle ha nådd. Slik prøver jeg
iallfall å tenke.<br />
<br />
Å eie rommet. Fylle det ut. Så at denne utgaven kommer et par dager for
sent? Tja, jo. Men den kommer jo! Kanskje kommer den akkurat i tide,
likevel? La meg kompensere ved å fatte meg i korthet. Iallfall litt. Så
kommer jeg tilbake senere i måneden, i mer sedvanlig stil.<br />
<br />
<strong>Månedens nyhetsbrev kommer til å handle om noe helt bestemt. Det skal handle om 22. juli 2011.</strong></div><div><strong> </strong><br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div><br />
</div><div></div><div><a href="https://www.bokklubben.no/barn-og-ungdom-historie/ti-spoersmaal-om-22-juli-thomas-j-r-marthinsen/produkt.do?produktId=24837844" target="_blank"><img alt=""La oss snakke om 22. juli" av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4221694" height="810" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/39749117-e787-f930-618f-b1cbd734748b.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></a><br />
<br />
<strong> </strong></div><div><strong>Jeg har skrevet en bok om terrorangrepene 22. juli. For barn. </strong>Jeg
skal skynde meg å si at det ikke var min idé, det var redaktør Janne
Scavenius hos Solum Bokvennen som tok kontakt. Om jeg kunne tenke meg å
...?<br />
<br />
Det kunne jeg. Jeg nølte ikke et sekund. Hvorfor egentlig ikke?<br />
<br />
Fordi jeg synes det var på tide. At det er på tide. At også barna får ta
del i samtalen om hva som skjedde 22. juli 2011. I lørdagens utgave av
Klassekampen kan du lese et ørlite intervju om boka. Et av spørsmålene
jeg fikk, var: "<em>Å skrive en bok om 22. juli for barn på 9-12 år - det høres ikke lett ut. Hva var drivkraften din for å lage denne boka?"</em><br />
<br />
Det er et opplagt spørsmål. Og svaret er - synes jeg - like opplagt:<br />
<br />
- Å ta barna alvorlig om to så avgjørende hendelser i norsk historie.
Det er jo lagd og skrevet mye av voksne til andre voksne, men ikke noe
særlig til barna. Og det er litt paradoksalt, i og med at det jo er de
som for alvor trenger at hele Norge sørger for at det ikke skjer noe
lignende igjen. Det er de unge som skal ta over etter oss. Da må vi
snakke med dem om det som er viktig. Også selv om det er ubehagelig for
oss å ta hull på en sånn samtale.<br />
<br />
<strong>Jeg kan huske at </strong>jeg allerede tidlig på høsten i 2011
var hjemme i Norge en tur. Da jeg kom til Oslo, var det som om blikket
mitt automatisk gikk mot Regjeringskvartalet. Mot kryssfinerplatene som
var satt opp der det tidligere hadde vært vinduer. Sent den kvelden sto
jeg på en takterrasse hos en venn og vi kikket utover Oslo. Jeg kan
fortsatt huske samtalen. Jeg sa: "Det er så rart, for jeg tenker på 22.
juli hele tida, men når jeg kommer hjem hit, er det liksom ingen som
snakker om det?"<br />
<br />
Egentlig syntes jeg ikke at det var så rart. Det er forståelig. Av to
grunner. Nærheten er det første. Jeg var ikke i Norge da det skjedde,
jeg ble plutselig oppringt mens jeg sto og ventet på at bandet TV-2
skulle gå på scenen på Grøn koncert i Odense. Og jeg følte meg så nesten
lammende langt vekk. For det andre blir man jo gal av å tenke på det
samme hele tiden. Hjernen er en muskel, den kan ikke være spent hele
tida.<br />
<br />
Men når det i år markeres at det er gått ti år. Hva skjer da? Da kommer
det et mylder av utgivelser og produksjoner. Av voksne til andre voksne.
Hva med de som bare så vidt rekker opp til kjøkkenbenken?<br />
<br />
Nemlig. De får det jo med seg. De har bøttevis av spørsmål. Du la
kanskje merke til sitatet helt øverst? Jeg tenker at godeste Einstein
har litt rett. Det handler om å bli litt lenger ved spørsmålene. For de
er viktige.<br />
<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><strong> </strong></div><div><strong>Det er nettopp spørsmålene boka tar utgangspunkt i. </strong>Jeg lar forlagets presentasjon bli min et lite øyeblikk:<br />
<div>
<div>I år markerer vi at det er 10 år siden 22. juli. </div>
<div>Barna som går i grunnskolen nå var enten veldig små, eller ikke
født enda den sommeren - men samtidig trenger de ikke søke langt ut for
å finne noen som er direkte berørt i egen bekjentskapskrets. Det kan
være vanskelig for oss voksne å gi gode svar rundt det som skjedde den
dagen. Og det kan fremdeles være sårt, og vondt å snakke om. Men det må
vi aldri slutte å gjøre. </div>
<div> </div>
<div>Med dette i tankene har journalist og forfatter Thomas J. R.
Marthinsen reist rundt i Norge og besøkt mellomtrinnet på barneskoler,
hvor han har snakket med barna og samlet inn spørsmålene deres om 22.
juli. </div>
<div> </div>
<div><em>«Før jeg dro, var jeg litt redd for at det ikke ville komme
noen spørsmål i det hele tatt, at dere egentlig ikke lurte på noe om 22.
juli 2011. Jeg tok feil. For det første visste dere mye mer enn jeg
hadde trodd, for det andre hadde dere langt flere spørsmål enn jeg hadde
forestilt meg. Mange av dem var veldig gode. På journalistspråk betyr
det ofte at de er vanskelige å svare ordentlig på.</em></div>
<div><em>En journalist vet gjerne litt om mye, men ikke så veldig mye om
ett emne. Så da jeg hadde samlet inn side opp og side ned med spørsmål,
skjønte jeg at jeg var nødt til å snakke med noen som kan svare
skikkelig, grundig og ærlig på dem. Noen som vet hva de snakker om.
Derfor har jeg snakket med mennesker som var på Utøya 22. juli. Jeg har
snakket med en jente som ble skutt og overlevde. Jeg har snakket med en
av politifolkene som var på jobb i Oslo da bomba smalt i
Regjeringskvartalet. Jeg har snakket med en som er ekspert på det som
foregår på nettet – og som kanskje er viktigere enn vi voksne aner. Jeg
har også snakket med en av dem fra politiets beredskapstropp som ble
sendt til Utøya for å stoppe det som skjedde. Til slutt har jeg snakket
med hun som bedre enn noen annen burde kunne svare på et av de
spørsmålene som gikk igjen flest ganger: Er Norge et trygt land å bo i
nå? Det snakker statsminister Erna Solberg om.» </em>
<div><br />
Utdrag fra <em>La oss snakke om 22.juli </em></div>
<div><br />
Jeg tok rett og slett med meg spørsmålene jeg fikk - til folk jeg håpet
kunne svare skikkelig på dem. De som er intervjuet i boka, er:</div>
</div>
<div> </div>
<div><strong>Ina Libak:</strong> Utøya-overlevende og tidligere auf-leder</div>
<div><strong>Thor Langli:</strong> Tidligere inn-satsleder i Oslo-politiet </div>
<div><strong>Øyvind Strømmen:</strong> Ekspert på fremmedfiendtlighet og hat-snakk på nettet </div>
<div><strong>Lisbeth Kristine Røyneland:</strong> Mor og leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli </div>
<div><strong>«Christian»:</strong> Tidligere operatør i Beredskapstroppen, «Delta»</div>
<div><strong>Kjersti Narud:</strong> Overlege ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri på Universitetssykehuset i Oslo</div>
<div><strong>Jon-Håkon Schultz:</strong> Professor i pedagogisk psykologi </div>
<div><strong>Erna Solberg:</strong> Statsminister</div>
<div><br />
Til min store lettelse sa professor Jon-Håkon Schultz ikke bare ja til å
bli intervjuet i et eget - og, det må jeg få si, utrolig fint og
lærerikt - kapittel til voksne. Han sa også ja til å lese gjennom hele
boka, og sørge for at den egner seg for store barn. Etter endt lesning
sa han: "Jeg tenker at det ikke er noen grunn til å sette et øverste tak
på aldersgruppa. Det er bedre om det står 9-99 år på omslaget". Jeg
tenker at bedre kunne det jo ikke ha gått.<br />
<br />
(Stakkars de som er fylt 100 år, tenker du kanskje. Din tøysekopp.)<br />
<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
</div>
<div> </div><div>Boka er illustrert av den belgiske kunstneren <a href="http://elscools.dk/">Els Cools</a>.
Hun er en magisk dyktig maler. At hun også bor her jeg bor, gjorde at
terskelen for å spørre om dette var noe hun kunne tenke seg å bidra til,
lavere. Til min store glede sa hun straks ja. Resultatet er et
tiltrengt blikk utenfra - og ganske formidabelt.<br />
<br />
Med hennes tillatelse - her er noen av illustrasjonene i boka:</div><div><br />
<br />
<img alt="Illustrasjon til boka "La oss snakke om 22. juli" av Thomas J.R. Marthinsen. Kunstner: Els Cools" class="tl-email-image" data-id="4221654" height="809" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/3ff2a63c-d7fc-4286-20c8-b0d3691536c5.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /> </div><div><img alt="Illustrasjon til boka "La oss snakke om 22. juli" av Thomas J.R. Marthinsen. Kunstner: Els Cools" class="tl-email-image" data-id="4221662" height="809" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/80574c8b-ec38-dbbe-1b71-e99f67a1c9b3.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /> </div><div><img alt="Illustrasjon til boka "La oss snakke om 22. juli" av Thomas J.R. Marthinsen. Kunstner: Els Cools" class="tl-email-image" data-id="4221666" height="809" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/74cbb6a0-eaad-22c0-028b-a614389738b9.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /> </div><div><img alt="Illustrasjon til boka "La oss snakke om 22. juli" av Thomas J.R. Marthinsen. Kunstner: Els Cools" class="tl-email-image" data-id="4221670" height="809" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/20aafaed-d482-6e34-522b-8a896c750cc8.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /> </div><div><img alt="Illustrasjon til boka "La oss snakke om 22. juli" av Thomas J.R. Marthinsen. Kunstner: Els Cools" class="tl-email-image" data-id="4221674" height="786" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/68005e36-1c10-7c97-ab20-78e26f199ed5.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /> </div><div><img alt="Illustrasjon til boka "La oss snakke om 22. juli" av Thomas J.R. Marthinsen. Kunstner: Els Cools" class="tl-email-image" data-id="4221678" height="853" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/feda3531-db17-03e8-cace-c83869a9fefa.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /> </div><div><img alt="Illustrasjon til boka "La oss snakke om 22. juli" av Thomas J.R. Marthinsen. Kunstner: Els Cools" class="tl-email-image" data-id="4221686" height="809" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/1922fe53-2b70-ca81-4ddd-d08c9f9c16d5.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br /> </div><div>Og selvfølgelig klarte jeg å snike meg inn på illustrasjonene også:</div><div><br />
<br />
<img alt="Illustrasjon til boka "La oss snakke om 22. juli" av Thomas J.R. Marthinsen. Kunstner: Els Cools" class="tl-email-image" data-id="4221650" height="809" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/dca857ac-781f-5a5a-08ef-ba56c4b4e15b.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<strong> </strong></div><div><strong>Boka lanseres offisielt 21. juni. </strong>Men kan allerede forhåndsbestilles der du pleier å kjøpe bøker. <a href="https://www.bokklubben.no/barn-og-ungdom-historie/ti-spoersmaal-om-22-juli-thomas-j-r-marthinsen/produkt.do?produktId=24837844">For eksempel her.</a> Hvis du plukker den opp og leser den, må du veldig gjerne si hva du synes!<br />
</div>
</div>
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942502" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7d718558-5400-4639-aa34-31dd787d6aab.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />
<p> </p><p>Så var jaggu nyhetsbrevet slutt. Det var litt annerledes denne
gangen. Ta vare på deg selv inntil neste gang. Senk skuldrene. Eller
løft dem, klin til. <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet">S</a><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet%3A">krik ut</a> om du har sett, lest, hørt, opplevd noe bra. Takk for at du leste. Ta deg en dukkert!</p><p> </p>
<p style="text-align: center;"><em>Alt godt,<br />
Thomas</em></p>
<div style="text-align: center;"><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<div style="text-align: center;"> <br />
<em>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det!</em><br />
</div>
<div style="text-align: center;"> </div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-11611874172613423572021-04-26T09:38:00.002+02:002021-06-14T20:30:05.435+02:00Defragmentering (4/2021)<b><i>Hei! Om du lurer på hva dette er: Jeg poster rett og slett <a href="https://tinyletter.com/marthinsen/archive" target="_blank">nyhetsbrevet</a> jeg sender ut her, også. Tenk på det som et slags søkbart arkiv. Om du vil motta nyhetsbrevet <u>Hundre prosent</u> en gang i måneden, er du veldig velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen" target="_blank">skrive deg opp her</a>.</i></b><p><b><i> </i></b></p><p style="text-align: center;"><b><i>* </i></b></p><p><b><i> </i></b></p><p><b><i> </i></b></p><blockquote>
<div style="text-align: center;"><span class="aCOpRe"><span>”I never read, I just look at pictures</span></span>."<br />
<br />
<i><b>Andy Warhol</b>, amerikansk kunstner (1928-1987)</i></div></blockquote><p> </p><p>
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4020030" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/02d91cde-93cc-49e7-b15a-9edcd6d456d5.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><b> </b></p><p><b>Da sønnen min skulle</b>
legge seg i går, hadde han ikke lyst. Det vil si, han var overtrøtt og
virret rundt sin egen akse, og virringen fortsatte på soverommet, med
alskens plutselig oppståtte gjøremål, vinduer som skulle åpnes og
lukkes, sokker av eller på, mer vann, bare litt mer vann, og jeg sa at
det er sent, du må sove nå, så du er uthvilt til i morgen, et herlig
voksent blikk utenfra, og jeg sa hjernen din trenger å sortere
inntrykkene fra helga, sånn at du er klar til flere, nye i morgen når
uka starter, og han så på meg med trøtte øyne og sa: Hvorfor må hjernen
sortere? Og jeg bega meg ut på en lengre regle om det, om alle de
inntrykkene vi tar til oss daglig, hvert våkne øyeblikk, alle de vi
registrerer, og så resten, alle de som liksom er for små, de som går
gjennom bevissthetens sil, men som likevel fyller på, som nærmest
virvler opp et slags bunnslam, sånn kan jeg tenke meg det, som en fot på
en havbunn, og så den fine sanda som nærmest står som en sky opp fra
bunnen, under vann. Og etterpå, da han var falt i søvn, kom jeg i tanke
om et bilde som kanskje passer bedre.<br />
<br />
Defragmentering.<br />
<br />
Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, og selv hvis du er gammel nok, vet
jeg ikke om dette ordet finner klangbunn i din oppvekst:
Defragmentering. Kort fortalt er det en prosess på en pc, på harddisken,
i et filsystem, en prosess som skal redusere mengden fragmentering. Og
hva er fragmentering, hører jeg at du spør? Det er tendensen filsystem
har til å legge informasjon i blokker, spredte blokker, en blokk her –
og en langt borte, ikke i forlengelse av hverandre, men altså med
varierende avstand, og resultatet, på en gammel svivende harddisk,
resultatet er at systemet må svive ekstra for å finne blokkene som hører
sammen. Avstanden blokkene i mellom kan bli stor. Søketiden, altså
tiden det tar aktuatorarmen å reise fra spor til spor, og enten lese av
eller skrive, fra blokk til blokk, blir lenger.<br />
<br />
Noen ganger kalles fragmentering for filsystemaldring. Jo. Det er
systemet som eldes. Filsystemer tåler ikke uendelig fragmentering,
reisetida blir for lang, prosessen blir for tung. Det er datamaskinenes
aldringsprosess.<br />
Løsningen på denne fragmenteringen er å defragmentere. Og her håper jeg
du tillater et skifte i tid, for det er fortid dette, dette kan nesten
ikke skrives i nåtid: Løsningen var å defragmentere. Det betydde rett og
slett at minneblokkene ble flyttet, fysisk, omorganisert, slik at de
spredte blokkene nå utgjorde sammenhengende kjeder av lagrede elementer,
og på magisk vis betydde det at systemet både ble raskere, og frigjorde
løsgjengere, om jeg kan kalle det det, hvite, ubeskrevne blokker,
tomrom i lagringsmediet, som ble hektet sammen, slik at de utgjorde
store flater av hvitt i systemet.<br />
<br />
Prosessen – slik jeg husker den – tok en evighet. Man skulle la maskinen
få fred til å gjøre jobben. I mellomtiden gikk det an å følge
bevegelsen, først kopierte systemet alle de fylte minneblokkene, før den
limte dem (eller innholdet deres) inn på ny plass, tett i tett med
andre, lignende filer. Så kunne plassen blokka hadde opptatt, slettes,
frigjøres, og omrokkeres, slik at den ble liggende i nærheten av andre,
hvite områder. Det var vakkert å se på. Det bodde en skjønnhet i det.<br />
<br />
Men så var det slik at noen blokker, de kunne ikke flyttes. Det var noen
filer, og man fikk aldri vite – i dette defragmenteringssystemet –
hvilke filer det var snakk om, man kan tenke seg at det var snakk om
systemfiler, filer som maskinen krevde lå på bestemte plasser for i det
hele tatt å fungere. Filer som ikke kunne flyttes på, uansett hvor
gjerne man ville.<br />
<br />
Jeg liker å tenke på drømmer som en sjelens defragmentering.<br />
<br />
Jeg skulle gjerne forklart sønnen min dette, men da tanken var tenkt,
sov han allerede. Likevel fortsatte jeg å tenke på det, på disse små
brokkene av minner som flyttes og reorganiseres, som frigjør plass og
gjør systemet klart for morgendagen. Og alle har vi blokker som ikke kan
flyttes.<br />
<br />
<b>Det er klart for aprils nyhetsbrev!</b></p><p><b> </b><br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4166966" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/30297c89-be61-44ae-a7dd-d34ba12fc285.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
</p><p><br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4166958" height="480" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/bb5f584d-c36b-4308-a7f3-bb3974ca1149.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
</p><p><a href="https://www.youtube.com/watch?v=kPv1gQ5Rs8A">Defragmentering</a>. Windows 95-style. Innrøm at det er litt meditativt, da. Bittelitt zen.<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img class="tl-email-image" data-id="3942498" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/6ff3e7db-7f13-48c3-9aea-ad705428142a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<b> </b></p><p><b>PODCAST: </b>Jeg er en trasker. Jeg var inne på det i
forrige måneds nyhetsbrev, at jeg er en person som går når jeg får barn.
Vanligvis løper jeg, men nå er jeg en som går. Som går og går. Og i det
siste, i det siste er jeg blitt lei av skjønnlitteratur. Det føles
nesten blasfemisk å bare skrive det, men sant er det okke som: Jeg
trenger en pause. Der jeg tidligere både løp og gikk med bøker i øret,
og der jeg benyttet enhver ledig stund til å lese, har jeg den siste
tiden tatt meg i en slags overfølsomhet. Sagt på en annen måte: Jeg
orker det ikke. Bare det å starte på en ny bok ... nei, sier jeg. Jeg
sier faktisk nei.<br />
<br />
Så jeg ser andre ting. Hører på andre ting. Musikk. Men også podcaster.
Folk som snakker om noe som opptar dem. Og du vet det like godt som jeg:
Det er en jævla myriade av podcaster der ute. For de flestes
vedkommende går det stort sett ut på to eller flere personer som sitter
og kjapper løs. Fri jazz. Improjazz i snakkeversjon.<br />
<br />
Det er ikke noe galt i det, bevare meg vel. Men selv om jeg kanskje
trekker på smilebåndet av noe, har jeg en følelse etterpå, altså når
lyden av stemmene forstummer, av å kaste bort liv. Mitt liv. Det var
ikke verdt det, kan jeg finne på å tenke da. Så jeg søker meg etter noe
vettugt, noe å tygge på, mens jeg går der med denne lille jenta surret
rundt brystkassa.</p><p><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen. Foto: Klynge & Acast pressebilde" class="tl-email-image" data-id="4166962" height="445" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/ee79a98b-9239-4ee2-b8ea-115c24397c50.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br /> </p><p>De siste ukene har jeg hørt <a href="https://podtail.com/no/podcast/kristopher-og-einar-leser-nietzsche/"><b>Kristopher Schau og Einar Duenger Bøhn</b></a> diskutere Friedrich Nietzsches samlede verker. <a href="https://www.uia.no/nyheter/poenkeren-og-professoren-leser-nietzsche">Her kan du lese litt mer om hva de gjør</a>.
Og joda, de tar avspark i filosofens tekster om Gud og moral og i det
hele tatt, men avsparkene følges opp av interessante samtaler. Jeg får
rett og slett lyst til å lese Nietzsche selv. Rubb og stubb. Det er ikke
verst, tenker jeg etterpå da, av en podcast. Når det er moralens
feilaktighet, dødens fortreffelighet og religionens konsekvens jeg
tenker på, er det noe ganske annet enn å humre i skjegget av Friminutts
maniske remjing.<b> </b><br />
<br />
<b> </b></p><p><b>MUSIKK:</b> Når jeg ikke går skoene tynne, løper jeg. Og da
er det noen ganger nødvendig med musikk fra helt andre verdener, fra
helt andre sfærer. De siste turene har derfor vært akkompagnert av de
forskjellige soundtrackene til <i>Fast and the furious</i>-filmene.
Jo, du leste riktig. Filmene er bra tidtrøyte, musikken en pose blandede
drops. Innimellom kommer det noen ordentlige karameller. Som for
eksempel japanske <b>Teriyaki Boyz</b>'<b><i> <a href="https://www.youtube.com/watch?v=ff7s2SExSww">Cho Large</a></i></b>.</p><p><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4166954" height="303" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/ee29253f-9be6-4ac2-8d90-568114348522.jpg" style="max-width: 250px; width: 250px;" width="250" /><br />
<br /> </p><p>Ikke din kopp te, sier du? Prøv en gang til. Se hva som skjer om du løper i takt med den, du!<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br /> </p><p>Ah.
Tømme drivhuset for alle krukkene som har overvintret. Sope vekk
larver, sprø sneglehus, grus og sand. Kjøre ned og kjøpe plantesekker,
løfte ut kassene jeg bygde i fjor, la kidsa velge om det skal være
paprika eller markjordbær, og så bruke dagen på det, stå der med
gjødselstanken i nesa og varsomt løfte jordbærplantene ned i mørke og av
neven utgravde fordypninger, gi grevlingene grønt lys til å fylle så
mange vannkanner de bare orker, reise seg etterpå, støl og stiv i ryggen
og nikke, bare det, nikke.</p><p><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4166946" height="335" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/0c605dac-85a2-4317-a699-ad5fff7f8a6a.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /> </p><p>Det er lov å slutte med en liten teaser? Selvfølgelig er det lov! I
neste måneds nyhetsbrev kommer jeg med en liten nyhet. Det er god stil å
slutte med en cliffhanger, vet du. Stay tuned!<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942502" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7d718558-5400-4639-aa34-31dd787d6aab.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />
</p><p> </p><p>Så var jaggu nyhetsbrevet slutt. Ta vare på deg selv. Senk skuldrene. Eller løft dem, klin til. <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet">S</a><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet%3A">krik ut</a> om du har sett, lest, hørt, opplevd noe bra. Takk for at du leste. Kom mai, du skjønne, milde.</p><p> </p>
<p style="text-align: center;"><i>Alt godt,<br />
Thomas</i></p>
<div style="text-align: center;"><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<div style="text-align: center;"> <br />
<i>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det!</i><br /> <br /></div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-92086696887937711342021-03-31T11:07:00.003+02:002021-06-14T20:23:21.718+02:00万. Eller snurrestrupe og kvitrefjær (3/2021)<div><p><b><i>Hei! Om du lurer på hva dette er: Jeg poster rett og slett <a href="https://tinyletter.com/marthinsen/archive" target="_blank">nyhetsbrevet</a> jeg sender ut her, også. Tenk på det som et slags søkbart arkiv. Om du vil motta nyhetsbrevet <u>Hundre prosent</u> en gang i måneden, er du veldig velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen" target="_blank">skrive deg opp her</a>.</i></b></p><p><b><i> </i></b></p><p style="text-align: center;"><b><i>* <br /></i></b></p><p> </p><p><br /></p><blockquote>
<div style="text-align: center;"><span class="aCOpRe"><span>”</span></span>I have the European urge to use my feet when a drive can be dispensed with."<br />
<br />
<i><b>Vladimir Nabokov</b>, russisk-amerikansk forfatter (1899-1977)</i></div>
</blockquote><p>
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4020030" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/02d91cde-93cc-49e7-b15a-9edcd6d456d5.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><b> </b></p><p><b>I morgen kan du lure noen. </b>Eller
sagt på en annen måte: Mars, hvor ble det av deg! Jeg håper du har det
bra, der du befinner deg, når du nå har trykket deg inn på nyhetsbrevet.
Jeg er godt klar over at det pågår heftig kamp om oppmerksomheten din,
at innboksen din er populær, at du egentlig ikke har tid, at det er så
mye annet, at gjøremålene står i kø og at det månedlige som tikker inn
fra yours truly er en av mange nåler på din våkne verdens tavle. Så
derfor: Takk for at du tar deg tid. Nei, jeg mener det. Takk.</p><p><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen. Foto: Ina Lykke Schmidt" class="tl-email-image" data-id="4130122" height="853" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/d4d11e37-22df-4044-b651-028856882618.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br /> </p><p>Jo, du ser riktig: Vaskeekte <a href="https://apnews.com/article/bernie-sanders-mittens-memes-charity-3f8afd8e8a5a0b8b9709dd6d4d30ec13">Bernie Sanders mittens</a>, selvfølgelig. Courtesy of my mother. Sendt nedover akkurat i tide til de siste kalde dagene.<br />
<br />
<b>Velkommen til nyhetsbrevet for mars!</b><br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<b> </b></p><p><b>Jeg var bare halvveis </b>på den daglige kveldsturen da
lyden forsvant. Batteriet på telefonen var dødt, tømt, uten at jeg hadde
skjenket det så mye som en tanke. <a href="https://billburr.com/monday-morning-podcast-3-29-21/">Bill Burr</a>
ble avbrutt midt i et sjarmerende rop, og plutselig var det bare skog,
det var bare fuglene som kvitret – og på brystkassa mi, lyden av en
sovende baby.<br />
<br />
Og det er rart med det. At plutselig oppstått stillhet kan føles som å
støte inn i en vegg. Fornemmelsen varer ikke lenge, for verdens
kontentum står parat til å fylle ethvert hull. Faktisk blir det jo aldri
helt stille. Ikke helt. Selv i et hermetisk lukket rom, kan du høre
beinpipenes hvisking og lyden av eget apparat, om alt annet er tyst. Og i
skogen? I skogen! Når man befinner seg der ute, altså i en plutselig
brå stillhet, når lyden kuttes og det man holder på med, dette som ikke
kan kalles noe annet enn å <i>maksimere</i> enhver situasjon, så å si
utnytte tilværelsen til det fulle; altså at man hele tiden skal holde på
med noe, og nå mener jeg egentlig ikke å generalisere, selv om det
ville være på sin plass; jeg snakker om meg selv, jeg maksimerer hele
tiden; jeg drikker kaffe mens jeg spiser, jeg hører podcaster når jeg
løper, hvis ikke humøret krever The Prodigy; noen ganger krever humøret
The Prodigy, det krever faktisk «<a href="https://www.youtube.com/watch?v=EiqFcc_l_Kk">Invaders Must Die</a>», eller det krever «<a href="https://www.youtube.com/watch?v=n1JiNg3XHxA">Thunder</a>»;
når jeg bygger, hører jeg Rolling Stones, eller jeg hører David Bowie,
eller Moby, eller så klinker jeg til og hører Alice Bomans «<a href="https://www.youtube.com/watch?v=_KQdMgLW-K0">Waiting</a>» eller Dreamer’s Circus (prøv å få tak i «<a href="https://www.youtube.com/watch?v=aM0xKIfM-qk">Rooftop Sessions</a>»);
når jeg kjører bil, ringer jeg familiemedlemmer eller andre på
WhatsApp, eller mormor på telefon; når jeg handler inn, tenker jeg over
morgendagen, legger planer for timene som skal komme; hver dag har nok
med sin egen plage, jovisst, men kan man stagge seg, kan man stoppe opp,
går det an å stoppe den kontinuerlige strømmen, fossefallet? Og slik
fortsetter det, slik er det hele tiden, og enkelte ganger tenker jeg at
det er menneskelig, dette at vi vi vil få med oss mest mulig, favne
bredest tenkelig, andre ganger lurer jeg på om FOMO-fobien har grepet så
om seg at det ikke er til å skille den fra en urtilstand; men altså – i
skogen. I skogen. I skogen når lyden blir kuttet.<br />
<br />
<b>Quiet is the new loud, vet du.</b><br />
<br />
Da det med ett plutselig bare var jeg og dette lille menneskedyret jeg
bærer rundt på kveldstid i lokalområdet. Tråkker stiene tynne, gjør jeg.
Med ett ble jeg var fuglene. For også de har oppdaget at våren er over
oss, de kvitrer og snakker og jeg aner ikke hva de heter for noe, alle
sammen, det er et slags handicap, eller bare et tegn på at jeg begynner å
bli eldre: at jeg har oppdaget at navnene på de forskjellige fuglene,
kjenner jeg ikke. Så la meg kalle dem sølvsnippe, og klatrehals. La meg
kalle det snurrestrupe og kvitrefjær, for det kunne like gjerne være det
de het, der jeg plutselig sto bom stille på stien i skogen i går kveld,
på en av mine kveldsturer med den nyfødte, som ikke er nyfødt lenger,
men som har rundet sin første måned i livsspillet.<br />
Det er noe annet å gå, enn å løpe.<br />
<br />
Jeg tenker annerledes tanker når jeg går, enn jeg gjør når jeg løper. Og
med denne nyfødte lille tassen, funker det bare å gå. For meg funker
det bare å gå, jeg er jo bare utstyrt med tørrmelk og har ikke noen
magiske remedier for å berolige, jeg kan bare bevege meg. Det er alt jeg
har. Hjertet mitt som banker i brystet, som forhåpentligvis og
antageligvis minner henne om tilværelsen slik den var de første månedene
hun levde …<br />
<br />
<i>(det har slått meg denne gangen, for første gang, at et menneske jo
allerede har levd når det blir født, det er ikke slik at vi starter på
null, vi har tjuvstartet, vi har ligget der inne og lyttet, har vi,
tumlet rundt, snudd oss og dreid oss, og øvd oss på å puste, vi har
hikket og åpnet og lukket øynene, jeg forestiller meg åndeløs
forundring, lyttende ut mot membranen som noen ganger er kraftigere
gjennomlyst enn andre, omgitt av vann, med fingre og hender som søker og
trykker, bein som sparker og gnurer, vi har allerede levd når vi blir
født)</i><br />
<br />
… det er det eneste jeg vet fungerer: Å gå. Bare gå. Langt. Jeg har
gjort det med de andre også, men det føles nytt. Det føles som om jeg
aldri har gjort det før. Gått. Jeg går henne inn i verden. Tråkker rundt
med henne, og innimellom hører jeg podcaster, jeg hører musikk, for
eksempel, eller jeg ringer noen og snakker med noen, går og gestikulerer
med den hånda jeg ikke holder telefonen med, men stillheten er en
sjelden følgesvenn, og derfor virket den så sterkt i går, da den
plutselig var over meg som om noen hadde trykket på den store
pauseknappen. Før altså verden fylte inn alle hull med sine kvidresniper
og sladrehauker, med sine rubelskvipper og knatrehøner.<br />
<br />
<b>Det at vi helst</b> skal gå 10 000 skritt hver dag. Visste
du at det var en kommersiell oppfinnelse? At det vitenskapelige belegget
for påstanden er heller tvilsom? Det japanske tegnet for 10 000 er 万.
Og 万 var nettopp navnet på pedometeret som det japanske firmaet Yamasa
Tokei Keiki Co., Ltd. slapp på markedet en gang på 1960-tallet.
Manpo-kei, heter tegnet. Og med litt velvilje ligner det et menneske som
går. Manpo betyr 10 000 skritt på japansk. Men er det sant, da? Har jeg
snakket sant når jeg har forsøkt å få mutter’n til å gå 10 000 skritt
hver dag, oppildnende på avstanden min fra Danmark?<br />
<br />
Neida. Det er ikke sant. Og nå suger jeg naturligvis ikke fra eget bryst(!), jeg henter og låner fra <a href="https://theconversation.com/do-we-really-need-to-walk-10-000-steps-a-day-153765">The Conversation</a>,
men det de skriver, er at den ferskeste forskningen tyder på at det er
nok å gå cirka 4400 skritt for å oppnå helseeffektene av å trave rundt.
Og jo mer du går, dess bedre er det? Vel, bare inntil du når 7500
skritt. Deretter flater det ut, sier de, forskerne. Derfra og opp
handler det om noe annet.<br />
<br />
Da handler det om å gå, da. Da handler det ikke lenger om å nå et kommersielt <i>burde</i>-mål, slik det meste annet i tilværelsen vår er rammet inn og holdt sammen av ymse <i>burde</i>.
Da handler det om å være der ute, i stedet for her inne, hvor enn vi er
når vi er inne; da handler det om å gjøre det vi mest sannsynlig er
laget for å gjøre: tilbakelegge store avstander.<br />
<br />
Og i våre dager med karantener og utestengelser fra hjemland, med
vaksiner og blodproppskrekk og nervøsitet om noen nyser, i våre dager
der alt det vanlige er satt litt ut av spill, er det deilig å føle seg
fri et øyeblikk. Bare snøre på seg skoene, og gå – eller løpe! – dit
føttene fører oss.<br />
<br />
Plutselig er batteriet tomt på telefonen. Og da står du der. Da står du der.<br />
<br />
<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><b> </b></p><p><b> </b></p><p><b>Jeg fikk et tips fra en kjent ukjent.</b>
Det var en bok han mente jeg skulle lese. Jeg gikk straks i gang med å
søke, og lette og lette, og det er jo ikke vanskelig å finne noe i våre
dager, men det skulle vise seg vanskelig å få tak i en tilgjengelig
utgave av boka.<br />
<br />
<b>Det er <a href="https://www.nrk.no/kultur/gra-sjeler-1.541388"><i>Grå sjeler</i></a> av Philippe Claudel jeg snakker om.</b><br />
<br />
Og tipseren - som skal få lov til å beholde anonymiteten sin her; man er
vel journalist! - mente at kanskje var det slik at han hadde hauset den
opp. Kanskje for mye, til og med. At leseropplevelsen kanskje egentlig
ikke var så sterk, som han mente den var, da han leste den, men at den
var blitt slik i erindringen. At det like gjerne kunne være andre ting
som gjorde akkurat den boka av den forfatteren til en begivenhet.</p><p><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4130130" height="578" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/4970bb6b-395b-4117-a608-9e50e0238a90.jpg" style="max-width: 360px; width: 360px;" width="360" /><br />
<br /> </p><p>Som sagt skulle jeg ha tak i den. For slik er det: Får jeg et tips av en
jeg fester lit til, så skal det være slik. Jeg skulle ha tak i den
boka. Jeg fant den på fransk, naturligvis, men fransk er en gåte. Jeg
fant den på engelsk, men det var i elektronisk form, og når det er snakk
om bøker i elektronisk format, blir det fort til at det føles som å
lese noe halvferdig, eller verre: som å lese en lang, jævla pdf i
jobbøyemed. Jeg var med andre ord nødt til å få tak i den ad andre
veier. (Jeg fant den også på dansk. Men helt ærlig: en fransk forfatter
på dansk? Det svinger liksom ikke. Sorry, danskjævler.)<br />
<br />
Heldigvis har jeg en mor som forstår at en bok kan være viktig å eie. Så hun skaffet meg den pent brukt (<i>merci mon chére mére!</i>). Postgangen fra Norvège til Danemark foregår i en så usigelig sneglefart, at den først er kommet fram for litt siden.<br />
<br />
Så når jeg ikke har lest den ennå, du anonyme tipser, så skyldes det
ikke uvilje! Nå ligger den her i stablene! Jeg kan strekke ut etter den
når det skal være! En av dagene gyver jeg løs. <i>Un de ses jours, dis-je!</i><br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img class="tl-email-image" data-id="3942498" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/6ff3e7db-7f13-48c3-9aea-ad705428142a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<b> </b></p><p><b> </b></p><p><b>Og la oss da for </b>guds barmhjertighets skyld dvele to sekunder til ved den franske kulturen på kloden.</p><p><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4130138" height="360" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/cf29f06d-9356-425b-908a-07b25482d8fe.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<b> </b></p><p><b>SERIE:</b> Jeg har gått i gang med <a href="https://www.krimbloggen.no/2018/02/01/le-bureau-er-intenst-spennende/"><b><i>Le Bureau des Légendes</i></b></a>.
Takket være min mor (jeg begynner å forstå at jeg står i en slags
kulturtilgjengelighetsgjeld til henne nå mens jeg skriver) har jeg NRKs
app på mobilen. Selv om jeg bor i utlendighet! Og her forleden snublet
jeg over spionserien. Det er jeg glad for! Tempoet er langsomt, ikke et
blikk er tilfeldig, ikke et ansiktsuttrykk avslører det du tror det
avslører, og samtidig lukkes verden inn, vi snakker Syria og USA, vi
snakker Iran og Teheran, og vi snakker alskens Peugeot-er og Citröen-er i
skjønn forening på franske fortauskanter, inn og ut av underjordiske
garasjer og til det ene mer dubiøse stevnemøtet etter det andre, og det
er spennende, og serien begynte i 2015 - så jeg kommer sent til festen,
men for en fest!</p><p><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4130142" height="365" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/fe7dbdbc-9be8-4595-af4a-a269fde953f1.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<b> </b></p><p><b>SERIE: </b>Og la oss bli på NRK et øyelokk. For hei, <i><b>Rådebank</b>!</i> Hei, du <a href="https://subjekt.no/2021/01/26/nrk-serien-radebank-er-virkelig-bra-og-far-selv-de-toffeste-gutta-til-a-grine/">vakre serie</a>!
Hei, du velspilte, interessant nybrottsarbeid av en fin serie om ting
som betyr noe. Jeg snakker ikke nødvendigvis om drifting i Bø sentrum,
men jeg snakker litt om det likevel. En fantastisk serie. Se den.<br />
</p><p><br />
<b>MUSIKK:</b> Fordi jeg ble et år eldre i løpet av denne
måneden som nå straks er bak oss, fikk jeg gaver. En av dem var et nytt
sett øretelefoner (hodetelefoner? høretelefoner?), av typen man dytter
inn i ørene, typen som sperrer resten av verden ute, men som har
hear-through når det gjelder, og det gjelder jo innimellom, men uansett:
Det finnes jo ikke noe bedre enn å løpe av sted med musikk tilpasset
ens humør, om det er rasende og eksplosivt eller døyvetrengende, eller
bare stein søkke klart for noe vakkert.</p><p><br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen. Foto: Wikipedia/Greenwich Photography" class="tl-email-image" data-id="4130150" height="726" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7548709e-87e0-48ed-b6ca-e4f1b34c5edf.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br /> </p><p>I den franske serien jeg nevnte, når rulleteksten på første sesong siver oppover skjermen, spilles <b>Goldfrapp</b>s «<a href="https://www.youtube.com/watch?v=-Vnk_j1iKMA">Annabel</a>» fra albumet <b><i>Tales of Us</i></b>.
Nydelig, nydelig, nydelig. Jeg har ikke hørt de andre sporene, jeg har
bare hørt dette, igjen og igjen, monomant løpende gjennom vårskogen som
presser seg fram.<br />
<br />
<b>MUSIKK: </b>Og du, sitter du nå og knegger inne med et
fantastisk nummer? Bring it on! Bare svar på nyhetsbrevet som den mailen
det vitterlig er. Den sangen som oppsummerer det meste akkurat nå.
Akkurat den.<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4130066" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/a599d960-845b-4e73-a720-422e737c974e.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /> </p><p>Det går ikke an å kalle henne månedens høydepunkt. Et av livets er hun.</p><p><br />
<br />
<img alt="Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4130102" height="853" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/dfbbad98-fb89-400c-b606-acc40c080710.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942502" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7d718558-5400-4639-aa34-31dd787d6aab.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />
</p><p> </p><p>Så var jaggu nyhetsbrevet slutt. Ta vare på deg selv. Senk skuldrene. Eller løft dem, klin til. <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet">S</a><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet%3A">krik ut</a> om du har sett, lest, hørt, opplevd noe bra. Takk for at du leste. Gå inn i april med nebb og klør.</p><p> </p>
<p style="text-align: center;"><i>Alt godt,<br />
Thomas</i></p>
<div style="text-align: center;"><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<br />
</div><div style="text-align: center;"><i>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</i><br /><i>
Ja, det er faktisk så lett som å videresende det!</i></div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-88155031404253584272021-02-05T10:20:00.003+01:002021-02-10T13:50:59.994+01:00Om et kastanjetre, remakes — og Omar Sy (2/2021)<p> </p><div>
<div>
<div>
<div>
<div>
<blockquote>
<div style="text-align: center;"><span class="aCOpRe"><span>”Det finns saker <i>man</i> måste göra, även om det är farligt.<br />
<i>Annars är man</i> ingen människa utan <i>bara en liten lort</i></span></span>"<br />
<br />
<i><b>Astrid Lindgren</b>, magisk svensk forfatter (1907-2002)</i></div>
</blockquote>
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4020030" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/02d91cde-93cc-49e7-b15a-9edcd6d456d5.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><b> </b></div><div><b>Oi. Så var januar over, gitt.</b>
Vi blir jo eldre, alle sammen. Årene feier forbi. Det var sant, det de
snakket om, de voksne den gang. At bare vent, du. Tida? Tida kommer til å
fly, nei den kommer til å skøyte forbi! Der går du saksebein opp
bakkene på kladdeføre, mens tida kommer fossende bak ryggen på deg. Og
det er jo litt rart at det allerede nå bare er elleve måneder igjen av
dette året. Nåtida, hvor blir du av, liksom?<br />
<br />
Velkommen til februars <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">nyhetsbrev</a>!<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<b>SIDEN DEN FØRSTE</b> gangen vi så gården, sto kastanjetreet
her. Vi la ikke spesielt merke til det, parkerte bare bilen vår under
greinene på det. Ikke var det stort å se heller, egentlig, for det var
mars rundt oss. Mars – og kalde, nakne greiner. Krokete, javisst. Men
hvem legger vel merke til et tre i dvale når man kommer kjørende fylt av
forventningen, fylt av spenningen: Kan vi bor her? Akkurat her? Er
dette <i>oss</i>?<br />
<br />
Vi kjøpte gården. Gikk virvlende rundt nede på jordene med utslåtte
armer. Jeg, oppvokst i et lite rekkehus utenfor en av vestfoldbyene,
kunne jeg kalle meg gårdeier? Så langt hjemmefra? På fremmed jord, så å
si? Det kunne jeg.<br />
<br />
Det gikk noen måneder. Våren kom, sprengte seg vei gjennom usynlige
årer. Så var overtakelsesdatoen der. Og da så vi det. At noe var på vei i
dette kjempetreet som sto så tett på bygningene. Store blader var i
ferd med å folde seg ut. Vi overtok gården 1. mai. Fire dager senere kom
vårt første barn til verden.<br />
Han var ikke gammel da vi tok ham med til gården for første gang. Vi
bodde et annet sted, men allerede hadde jeg begynt å tenke mer på
gården, som om den sugde meg til seg, som om en stille hviskende stemme
sa: Her. Det er hit du skal. Det er hit dere skal. Jeg kan huske jeg
skiftet bleie på sønnen min i ly fra det store kastanjetreets mørke
krone. Lysene, som man kaller dem, blomstene på kastanjer. Som digre,
luftige klokker langt der oppe over hodene våre.<br />
<br />
Året etter skulle vi i gang med å gjøre eiendommen klar til oss, tør jeg
kalle oss en moderne familie? En som ikke kunne flytte inn i et
bondehus det ikke var gjort mye med siden 1600-tallet, bortsett fra et
stille forfall som setter inn i skyggene av mennesket? Gården, med det
gamle huset og den falleferdige låven vi skulle rive, for å bygge nytt.
Skogholtet ved veien, jordene, eller åkrene, de var fulle av knallgule
rapsplanter. Vi leide en maskin, som førte oss opp til de tjukke
greinene. Vi var nødt til å beskjære det store treet. Greinene hang
faretruende lavt, faretruende tungt. Vi beskar. Greinene drønnet i
bakken. Da vi var ferdige, sto treet som verdens største brokkoli sett
fra veien. Og det var sånn vi omtalte det. Som verdens største brokkoli.<br />
<br />
Fuglene søkte tilflukt i det. Gjemte seg mellom mørkegrønne greiner og
hvite lys. Treet forsøkte å lege øynene som var kommet på det etter
beskjæringen, det la årringer til årringer. Etter hvert fikk vi to unger
til, mens vi et stykke unna gikk i gang med å bygge hus. Alltid sto
treet der. Vi lærte oss å like det også om vinteren, da det sto der
taust med sine eldgamle greiner. Og om våren? Når mai kom? Da fikk vi
vår egen katedral å gå under. En katedral, sier jeg. Jeg vet ikke hvor
mange bilder jeg har tatt av det treet. Jeg husker en natt vi var våkne,
mens ungene lå og sov. Det skulle være solformørkelse. Jeg fanget den
mellom greinene. En annen natt? En blodmåne. En sjeldenhet. Fanget like
til venstre for det store, tyste treet.<br />
<br />
Når jeg skriver dette, er det januar rundt meg. Ni år er gått. I dag har
jeg stått under treet og kikket opp på de digre, nakne stammene for
siste gang. Stemningen er som i en begravelse. Trefelleren og hans sønn
kom med sollyset, da det klatret over åskammen i øst. Det tok ikke lang
tid før de gikk i gang. Når jeg kikker ut av takvinduet mitt fra
kontoret nå, ser jeg den siste stammen mot skyene på himmelen. Snart er
også den lagt ned. Snart er det ingen ting igjen av kjempen vår. Falt
har den, på vår foranledning. Etter vårt ambivalente ønske. Hvem kan vel
med letthet felle et tre som er dobbelt så gammel som en selv? Hvilken
forakt for tid, for liv er vel ikke det? Men samtidig. Hvilke foreldre
kan ha et gammelt, farlig tre stående med så mange barn løpende under?<br />
<br />
Hun har et barn i magen denne gangen også. Det er vårt fjerde. Det blir
det første barnet som ikke får sove i skyggen av det store, skyggefulle
treet. Vi planter noe nytt, sier vi til oss selv. Men saken er at vi har
valgt å ta livet av et tre som har vokst seg gigantisk siden det ble
plantet en gang på sekstitallet. Uansett hva vi planter, blir det ikke
like stort, like majestetisk. Livets gang, og snart er det fire barn som
løper rundt her på gården, tre av dem med et minne i sjelen av dette
treet. Lysene i mai. De fem stammene om vinteren. Jeg har heldigvis tatt
vare på kastanjenøttene. Jeg har et badekar fullt av dem, i det gamle
bondehuset. Jeg håper noen av dem overlever vinteren.<br />
<br />
Så planter jeg dem i mai. Jeg planter dem i mai, sier jeg.<br />
<br />
<br />
<b><img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<img alt="Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4030326" height="966" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/1e76d024-03dd-41cf-9952-a4121c3b1f1c.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></b><br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4030330" height="966" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/2e3aade7-273f-458e-9975-d432084cd34e.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<b>Fra tid til annen</b> trenger de små grå noe å tyne seg på.
Noe nytt, en ny, svimlende tanke. Et konglomerat av intrikate ideer du
ikke er støtt på hittil. Noe som gjør bittelite vondt i topplokket, bare
fordi Nye Ting presser seg på. Det er vel (og nå skal jeg bare snakke
for meg selv) litt den samme følelsen det går an å ha som fersk student
på første virkelig interessante forelesning - et slags lys som plutselig
flammer opp i hjernens mørke.<br />
<br />
Vi har alle vårt, som man sier. Selv markerte Pierre Bourdieu seg på den
måten hos meg. Som dette ville lyset som liksom oppsto fra intet, bare
ved å lese noen setninger i en bok. Bøker er jo som kjent magiske.<br />
<br />
Etter hvert som smilerynker legger seg til smilerynker har det kanskje
gått opp for meg at er langt mellom slike øyeblikk. Kaller man dem
eureka? Det høres ut som Donald Duck-språk. Men eurekaøyeblikkene,
altså. Dem skal man ta vare på. Og ... kanskje ... oppsøke? Aktivt?<br />
<br />
Kanskje er det derfor jeg - via en fransk omvei ved navn Michel
Houellebecq, en omvei jeg lover å komme tilbake til - har rotet meg bort
i <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Schopenhauer">Schopenhauer</a>. Joda. Pessimisten Schopenhauer. <a href="https://solumbokvennen.no/boker/verden-som-vilje-og-forestilling"><i>Verden som vilje og forestilling</i></a>-Schopenhauer.
Gode, gamle Arthur. Akkurat nå driver jeg og varmer opp. Lytter til
obskure britiskepodcaster, mens jeg altså har gitt meg den lille, mer
eller mindre obskure Houellebecq-utgivelsen <a href="https://www.scanvik.dk/da/product/tro-religion-filosofi/9788256023301"><i>I nærvær av Schopenhauer</i></a>
i vold. Jeg varmer opp, sier jeg, til Schopenhauers eget språk. Vel,
det vil si hans oversatte språk. Verden som vilje? Verden som
forestilling? Ja visst. Gjett om. Jeg mener, sjekk det blikket her, da:</div><div><br />
<br />
<img alt="Schopenhauer. Foto: Wikipedia" class="tl-email-image" data-id="4040430" height="876" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/8a0768f3-a2fa-4fe2-ac59-f13168ec5119.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br /> </div><div>Er det noen der ute som har støtt på dette blikket? Tankene det gjemte
på? Eller andre tenkere hvis tankeverden gir leseren noe å slåss med?
Bring them on! (Bare svar på nyhetsbrevet som den mailen det er!)<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img class="tl-email-image" data-id="3942498" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/6ff3e7db-7f13-48c3-9aea-ad705428142a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<b>FILM: </b>De beste filmene er de du snapper opp annetsteds
fra, overraskende, ut av det blå, filmer du ikke har hørt om, men som
nærmest formaner deg: Se meg. Og gjør det <i>nå</i>. En sånn film denne måneden har for meg vært <a href="https://www.youtube.com/watch?v=Jit3YhGx5pU"><i>Three Billboards Outside Ebbing, Missouri</i></a>. Bare tittelen, liksom. I podcasten <a href="https://share.transistor.fm/s/a531cd38">Filmsnakk</a>
(som jeg nevnte i forrige nyhetsbrev og som jeg ikke tar fem flate for å
nevne igjen) kom argumentene for hvorfor den er verdt å se, som perler
på ei møkkete klessnor. En film spekket til bristepunktet av
overbevisende skuespill og et manus lagd for vaskeekte heisaturer av
følelsesmessig art.<br />
<br />
<b>MUSIKK: </b>Jeg er en sucker for Rolling Stones. Det er som
om jeg har hele katalogen på aldri hvilende, indre rotasjon. De har
sanger for ethvert humør. Overraskelsen min var derfor stor, ja
påtakelig! da jeg har om dagen - idet jeg svingte motorsaga utenfor og
derfor hadde latt spillelista fylle seg selv i mangel på ledige hender
som kunne knotte og vri og sveipe og trykke - og det kom en sang jeg
sverger jeg aldri hadde hørt før. Snakk om gave, du! Ny Rolling
Stones-musikk, liksom. Det skjer jo ikke hver dag. Heller ikke selv om <a href="https://www.music-news.com/news/UK/135994/Keith-Richards-warns-new-Rolling-Stones-album-may-be-a-bit-fractured">ryktene går</a>. Sangen det er snakk om? "<a href="https://www.youtube.com/watch?v=LGN3xNSIy_M">All that rage</a>". Fra albumet <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Goats_Head_Soup"><i>Goats Head Soup</i></a> fra 1973. Spilt høyt, naturligvis.<br />
<br />
<b>SERIE: </b>Her begynte jeg på en kort beskrivelse av serien <i>Lupin</i>, men det skled ut i en lang, jævla rant. Så jeg flytter den litt ned (bare scroll forbi de nydelige sirklene):<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<b>RANT: </b>Om du, som jeg, synes at graden av vellykkethet
når Hollywood bestemmer seg for å gjeninnspille gode filmer på nytt (i
håp om større box office success) sjeldent nærmer seg noe å skrive hjem
om, trenger du ikke se Hollywood-versjonen av den ypperlige franske De
usynlige. Virkelig ikke. Jeg sier det ikke til forkleinelse for
skuespillerne, best boy-ene, dolly gripperne og de andre bandittene som
har lagd amerikanvarianten, men jeg synes liksom det står for en slags
kulturell faliterklæring når man gjør sånt. For er ikke det noe av det
kule, da, ved å lese bøker, se filmer, osv., at man får et innblikk i
noe annet? I relasjoner andre steder, folkene der, måtene de gjør ting
på (som til forveksling ligner våre egne)?<br />
<br />
Jeg skal komme med to eksempler her. Det første er den svenske filmen <a href="https://www.information.dk/kultur/anmeldelse/2014/12/egoer-frit-fald-skihelvede"><i>Force Majure</i></a> (sv.: "Turist", 2014), regissert av Ruben Östlund (du kjenner ham kanskje fra <a href="https://p3.no/filmpolitiet/2017/09/the-square/"><i>The Square</i></a>?).
En kul film som handler om en familie på skitur i Alpene. De sitter på
terrassen og spiser lunsj da et skred kommer seilende nedover
fjellsidene. Hva familiemannen gjør? Han skynder seg å redde mobilen sin
- og stikker av. Han overlater altså kone og to småbarn til skredet.
Det hadde ikke vært en film hvis det ikke hadde vært for at skredet
viser seg å være falsk alarm; to sekunder etterpå legger snøen seg. Da
skjønner kona at mannen stakk. (Hei, ekteskapelige gnisninger!) I danske
Information brukte anmelderen en overskrift som pent innkapsler hva
filmen handler om: <i>"Egoer i fritt fald i skihelvete"!</i><br />
<br />
Poenget her: I fjor kom filmen <i><a href="https://www.theguardian.com/film/2020/mar/01/downhill-review-will-ferrell-julia-louis-dreyfus-avalanche-drama">Downhill</a> </i>- med Will Ferrell. Alt Ferrell tar i blir vanligvis det pureste gull, men så ikke her. Filmen er en gjeninnspilling av <i>Force Majure</i>,
men den er rett og slett bare en tam tapning! En helt unødvendig
retake, som jeg ikke skjønner at de gadd å gjøre. Monetos, javisst. Men
det må da være mer enn monetos i verden?<br />
<br />
Og det leder meg til neste film. I 2011 kom <a href="https://www.vg.no/rampelys/film/i/xKPmj/briljante-buddies"><i>De urørlige</i></a>
(fr. "Intouchables"). Jeg tror jaggu du har sett den. Hva den handler
om? Gammel, rik mann i rullestol (spilt av François Cluzet) - og hans
mer eller mindre frivillige handicap-hjelper fra kommunen (spilt av Omar
Sy), som ender opp som en heidundrende fest av et vennskap ingen hadde
trodd kunne gro fram. Den er basert på en sann historie (vi får til og
med et glimt av the real deal i rulleteksten), nærmere bestemt historien
om <a href="https://narrative.com.sg/news/philippe-pozzo-di-borgo/">Philippe Pozzo di Borgo og assistenten Abdel Sellou</a>.
Spørsmålet filmen gir svar på er: Kan man lage en morsom film om en
mann som er lam fra halsen og ned? Den er fantastisk. Og Omar Sy magisk
god i rollen.<br />
<br />
Vi spoler litt fram. I 2017 kommer <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Upside"><i>The Upside</i></a>
ut. Samme historie, ja, stort sett nøyaktig samme film, ned til måten
plakaten ser ut. Her er Omar Sy byttet ut med Kevin Hart. Og Kevin Hart
er god han, for all del, men ... hvorfor i svingende, huleste helvete?
Utgangspunktet var jo allerede en rubin?<br />
<br />
Sånt skjønner jeg ikke. Det får pisset mitt i kok, som jeg tror danskene
ville ha formulert seg. Men uansett, og nå kommer jeg til serien jeg
ville anbefale: <i><a href="https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjR5oXcsNLuAhVFlosKHbxDDSMQFjABegQIAhAC&url=https%3A%2F%2Fwww.netflix.com%2Fdk%2Ftitle%2F80994082&usg=AOvVaw2dwrWNF2chQ8q2iwJ387HL">Lupin</a>!</i>
Også i den spiller Omar Sy nemlig hovedrollen. Og selv om Netflix har
valgt å bare sende fem av seriens ti episoder - og utsette de siste fem
til sommeren, er den veldig bra. Spesielt om du har stiftet bekjentskap
med Donald-tegner <a href="https://disney.fandom.com/wiki/Arpin_Lusene">Don Rosas versjon av Arsène Lupin</a> tidligere.<br />
<br />
<img alt="Don Rosa Arsène Lupin" class="tl-email-image" data-id="4045466" height="230" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/db4c0333-71bb-4dbd-ace4-e0fbcc46c858.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Få med deg serien! Og la oss håpe det ikke kommer en forbanna remake.<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<b>Månedens höjdare</b>: Når jeg ikke kan komme til Norge, må
Norge komme til meg. I det minste i fotografiform. Takk til min søte
lillesøster (som ikke orker at jeg skriver akkurat dét, men det gjør jeg
altså) for et lite glimt inn i vintervirkeligheten rundt Sandefjord!<br />
<br />
<img alt="Foto: Helene Juhlin Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4042402" height="853" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/b55f15e6-4df3-41ef-a0a5-1a27ce4132a1.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div><br />
<img alt="Foto: Helene Juhlin Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4042386" height="853" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7bf29281-1de9-4f1f-9e40-6080b66f37bc.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div><br />
<img alt="Foto: Helene Juhlin Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4042406" height="853" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/e8fe088a-a338-4803-9c28-36f1f3213133.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div><br />
<img alt="Foto: Helene Juhlin Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4042414" height="853" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/0aca3459-2a8b-4101-a8e6-77b7ed988977.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div><div><br />
<img alt="Foto: Helene Juhlin Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4042418" height="853" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/1cc96347-ff2c-4b46-adff-6319d337b596.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img class="tl-email-image" data-id="3942502" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7d718558-5400-4639-aa34-31dd787d6aab.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />
<p>Så var jaggu nyhetsbrevet slutt. Ta vare på deg selv. Senk skuldrene. Eller løft dem, klin til. <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet">S</a><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet%3A">krik ut</a> om du har sett, lest, hørt, opplevd noe bra. Takk for at du leste. You stay classy, San Diego!</p>
<p style="text-align: center;"><i>Alt godt,<br />
Thomas</i></p>
<div style="text-align: center;"><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<div style="text-align: center;"> <br />
<i>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</i></div>
<div style="text-align: center;"> </div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-78183611402978764572021-01-20T21:06:00.004+01:002021-06-14T20:25:27.684+02:00Filmsnakk, ny president — og Ace Ventura (1/2021)<p> </p><div>
<div>
<div>
<div>
<blockquote>
<div style="text-align: center;">Don't tell me things can't change<br />
<br />
<i><b>Joseph Robinette Biden Jr.</b>, amerikansk president (f. 1942)</i></div>
</blockquote>
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av forfatter og journalist Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4020030" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/02d91cde-93cc-49e7-b15a-9edcd6d456d5.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><i>Godt nyttår, kjære leser!</i><br />
<br />
<b>FOR EN FORNØYELSE</b> det var å se Biden ta scenen etter
Kamala Harris og Lady Gaga i dag! Eller fornøyelse? Lettelse. Som om en
hel nasjon, et helt podium av prominenser og også vi som lutet oss over
barna våre, som på sin side ikke kunne skjønne hvorfor morsan og farsan
plutselig skulle avbryte siste nytt på Disney+ for å se tv <span class="aCOpRe"><span>—</span></span>
som om vi alle kunne trekke et lettelsens sukk. Omtrent nøyaktig
samtidig som solen gikk ned over en viss persons siste reise med
Airforce One. <i>Fedt, mand!</i> som de sier her i landet.<br />
<br />
Og med det er det klart for årets første utgave av <b>Hundre prosent</b>!<br />
<br />
<b><img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
VI SPOLER TILBAKE TIL NITTITALLET. </b>Det er en høstdag, eller er
det en vårdag, og broren min og jeg overnatter hos mormor og morfar.
Dagene går med havrevelling til frokost, gamle overvintrede leker fra da
muttern og søsknene var små, og å hjelpe morfar med å bære ved eller
rake ute i hagen, mens mormor tryller fram gamle slagere på komfyren. Så
er det en ettermiddag at morfar, som sitter med en tynn rullings i
munnviken og har lest avisa, lar trykksverten hvile et øyeblikk, kaster
det jeg husker som et skjevt blikk på oss, kremter og får fram: Jeg
tenkte på om dere to hadde lyst til å bli med på kino i dag, jeg?<br />
<br />
Han hadde aldri tatt oss med på kino før. Jeg var ikke engang klar over
at han hadde et forhold til det å gå på kino, løse en billett og sette
seg inn i den forventningsfulle mørke salen og la seg hilse på verden.
Jeg kan ikke huske om han tok på seg en av hattene sine den dagen, en av
dem han tok på når han skulle være litt ordentlig, men i tankene lar
jeg ham gjøre det.<br />
<br />
Der går han, mannen født i 1925, omflanket av to av barnebarna.
Destinasjon? Kinoen i hjertet av Sandefjord. Et kort nikk mot
bronsestatuen av Anders Jahre utenfor rådhuset, og så fram til
inngangsdøra. En stund blir vi stående og granske kinoplakatene. Har lar
oss forstå at det helt og holdent er opp til oss to, hva vi skal vie de
neste halvannen timene til.<br />
<br />
Det tar oss ikke lang tid å velge. For på en av plakatene er det
avbildet en mann i en slags hawaiiskjorte over en hvit undertrøye, med
en hårssveis som lover alt godt for fremtiden. Vi valgte oss <a href="http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjIre3em5TuAhUlCBAIHV5oAZoQFjAAegQIAhAC&url=https%3A%2F%2Fen.wikipedia.org%2Fwiki%2FAce_Ventura%3A_When_Nature_Calls&usg=AOvVaw3WaCAxzCDbvcU_VjoGTQ-i"><i>Ace Ventura 2</i></a>.<br />
<br />
<img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="4005870" height="319" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/58d832c3-ef70-4498-98f5-c2a6b0aed6af.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Jeg tror aldri jeg så morfar mer sjokkert inn til hans sjels minste
bestanddeler enn akkurat her, i løpet av disse minuttene på 90-tallet.
Og jeg tror aldri jeg har ledd så høyt og så mye noen gang. For min del
resulterte det i en livslang kjærlighet til Jim Carrey. Den dag i dag
kan jeg store deler av Carreys replikker utenat. Og jeg bruker dem. For
eksempel når jeg skal finne en parkeringsplass. For morfars del
resulterte det i at han aldri igjen våget å invitere oss med på kino.<br />
<br />
I fjor sommer - i det allerede hedsvunne og beryktede år 2020 - var jeg
på Kyrksæterøa. Jeg var der i min profesjons ærend, og jeg kommer
tilbake til årsaken ved en senere anledning. Men da jeg var der, på
besøk hos min gamle amigo Jørund, ble jeg rett og slett hanket inn i
podcaststudioet han har snekret i hop sammen med sin kompanjong Stig.
For ett var sikkert: Vi måtte jo utnytte anledningen! Det er ikke hvert
tiår undertegnede befinner seg så pokkers langt hjemmefra!<br />
<br />
<img alt="Filmsnakk!" class="tl-email-image" data-id="4020002" height="640" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/664ff4ed-ee14-421d-bcbb-e9f840daa459.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Vi spilte med andre ord inn en episode til deres splitter nye podcast <a href="https://www.podchaser.com/podcasts/filmsnakk-1010337"><b>FILMSNAKK</b></a>.
Kveldens tema? De ti morsomste skuespillerne. Punktum. Ikke akkurat et
tema å kimse av, for å si det sånn. Humor er naturligvis blodig alvor. <a href="https://www.podchaser.com/podcasts/filmsnakk-1010337/episodes/topp-10-morsomste-skuespillere-81972774">Du finner episoden her</a> - hvis du trenger et par ekstra grunner til å forstå hvorfor Jim Carrey fortsatt skinner.<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<b>LA OSS BLI VED FILMEN. </b>For det er jo sånn at enkelte
filmer sniker seg innunder huden på oss når vi ikke hadde trodd det om
dem. Her om dagen ble en slik film <a href="https://www.youtube.com/watch?v=Kt8oYqu4S_c"><i>The Secret: Dare to dream</i></a>.
Joda, den er basert på en slags selvhjelpsbok. Og joda, den får ikke
akkurat medhårsmedfart av kritikerne. Men likevel. Likevel var det et
eller annet, kanskje noe så enkelt som at den lar en liten størrelse som
håpet få funkle, om enn det er nedsenket i en litt for velkjent
oppskriftsgytje. Med <a href="https://www.instyle.com/celebrity/katie-holmes-april-2020-cover">Katie Holmes</a>
(jøss, er hun blitt så gammel!) i overbevisende form, og med et par
øyeblikk lagd av gull, er den vel verdt et par timer. Uten at jeg helt
kan sette fingeren på hvorfor den fungerer. Kanskje er det nettopp noe
ved fremvisningen av håpet, som jo, hvis det blir for tydelig, hele
tiden står i fare for å nulle ut seg selv, som om vi ikke helt skal
klare å fange det, håpet.<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942498" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/6ff3e7db-7f13-48c3-9aea-ad705428142a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<b> </b></div><div><b>MUSIKK: </b>I noen bøker fungerer det å ha referanser til
god musikk. I veldig mange bøker fungerer det ikke i det hele tatt. Om
det er en forfatter som, for eksempel, i slett forkledning vil vise fram
akkurat hvor bevandret vedkommende er i den musikalske sfære, fungerer
det forferdelig dårlig. En pinsel blir det, om en forfatter namedropper
sin egen, høyst private dannelsesreise (ofte, veldig ofte, fordi
forfatteren ikke ser seg selv som en del av en hærskare, en generasjon,
som trykker nøyaktig de samme musikerne, de samme bandene, ja de samme
sangene til sitt bryst, men tror seg unik). Andre ganger klarer
forfatteren å vise frem, uten å sause inn i I am a unicorn-aktige
setninger, hvorfor akkurat den og den låta er bra. Og da går det an å
søke den opp selv, gi den en sjanse. Noen ganger blir det fangst.<br />
<br />
Derfor: <a href="https://dreamerscircus.com/">Dreamer's Circus</a> med albumet <a href="http://rootszone.dk/cd-dreamers-circus-rooftop-sessions/"><i>Rooftop Sessions</i></a>. Jeg oppdaget det i en diktsamling, der det gjentatte ganger opptrådte. Til slutt ble jeg nødt til å sjekke det ut selv. <a href="https://www.youtube.com/watch?v=0IQYWZkEVLM">Her kan du gi det et lytt</a>, og få et glimt, fra en livekonsert sluppet her i Danmark i fjor.<br />
<br />
<b>BOK:</b> Av ymse grunner har jeg tatt turen til fransk 1700-tall. Nærmere bestemt til <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Pierre_Choderlos_de_Laclos#cite_note-2">Pierre Choderlos de Laclos</a>, mannen som under den franske revolusjonen fungerte som offiser, og som - temmelig overraskende - også skrev <i>Les Liaisons dangereuses </i>(eller som den heter på skandinavisk: <a href="https://www.gyldendal.dk/produkter/farlige-forbindelser-9788702243161"><i>Farlige forbindelser</i></a>). Nå har jeg nettopp begynt, så jeg skal ikke begynne å øse av opplevelsen. Bare nevne den!<br />
<br />
<b>SKETSJ:</b> Jeg kan jo ikke ymte frampå om humor i starten
uten å følge opp på tampen! Om du er klar for å dra på en reise inn i
ditt sinn, og også klar for å humre to prosent i skjegget over alskens
humbugsnakk om zen og meditasjon og mindfulness: Ta en tur med <a href="https://www.youtube.com/watch?v=vyCbIDhLepE">Den lille Gumbas</a>.
Den er legendarisk. Eller sagt på en annen måte: Ett hundre prosent
bra. Sketsjen fra den danske komikeren Rasmus Botoft er antageligvis
noen av de best spanderte fire minuttene i ditt liv. Jeg lover.<br />
<img class="tl-email-image" data-id="4019986" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/f01c0a0f-f184-4b10-a371-18468220764f.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<b>Månedens höjdare</b>: Et bilde av den gladeste 56-åringen på planeten right about now. <span class="aCOpRe"><span><i>Hooo-ah!</i> som Al Pacino mest sannsynlig ville ha formulert seg.</span></span></div><div><span class="aCOpRe"><span> </span></span><br />
</div><div></div><div><img alt="Pressefoto. Kamala Harris." class="tl-email-image" data-id="4020010" height="682" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/256b488a-94f0-4433-a0b7-29f3545100ec.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img class="tl-email-image" data-id="3942502" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7d718558-5400-4639-aa34-31dd787d6aab.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />
<p>Så var jaggu nyhetsbrevet slutt. Ta vare på deg selv. Senk skuldrene. Eller løft dem, klin til. <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet">S</a><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet%3A">krik ut</a> om du har sett, lest, hørt, opplevd noe bra. Takk for at du leste. You stay classy, San Diego!</p>
<p style="text-align: center;"><i>Alt godt,<br />
Thomas</i></p>
<div style="text-align: center;"><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<div style="text-align: center;"> <br />
<i>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</i></div>
<div style="text-align: center;"> </div>
</div>
</div>
</div>
</div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-32143914663182406842020-12-16T10:12:00.001+01:002021-01-22T08:54:44.035+01:00Nyhetsbrevet skifter navn til HUNDRE PROSENT! (12/2020)<p> </p><div>
<div>
<div>
<blockquote>
<div style="text-align: center;">I gotta stop treating people like I owe them something<br />
<br />
<em><strong>Tupac Shakur</strong>, amerikansk rapper (1971-1996)</em></div>
</blockquote>
<strong><img alt="Nyhetsbrevet HUNDRE PROSENT av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="3961754" height="582" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/04f5fc38-fc7a-4c41-8932-645c2a18ec75.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />Goddag, kjære leser!<br />
<br />
Jeg gidder ikke gjøre noe stort nummer ut av det. </strong>Nyhetsbrevet
skifter navn til Hundre prosent. Jeg hører at du spør hvorfor? La meg
forsøke å si det enkelt: Hva er fellesnevneren for de tingene jeg
skriver om, uansett om det er bøker, mennesker, filmer, løping, trær
eller serier? Jo, det har en kjerne av hel ved i seg. Noe ved det - ikke
nødvendigvis alt - er <em>hundre prosent bra</em>. En kime. Et lite frø av gull.<br />
<br />
Og gult, hører jeg deg mumle? Fordi gult er kult, selvfølgelig. Har du
ikke gått på en norsk barneskole på 90-tallet, eller hva? Var du der
ikke den dagen politiet forsøkte å inngyte for all evig fremtid at gult
(som i reflekser) er kult? At det faktisk ikke blir kulere enn det?<br />
<br />
Vi lever i en tid der bøttevis av folk prediker 80 %. At vi burde gi oss der, på 80 %. Spare 20.<br />
<br />
Pøh, sier jeg. Det er klart for månedens nyhetsbrev. Som også er årets siste.<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<strong>VI HAR ALLE VÅRT. </strong>Og noen har så sannelig sitt. Som <a href="https://www.dagbladet.no/nyheter/kranglet-med-kona---gikk-45-mil/73154952">denne mannen</a>
her, for eksempel. Etter å ha kranglet med kona, så 48-åringen seg nødt
til å gå ut en liten tur for å kjøle seg ned. En uke senere(!) fant
politiet ham langs Adriaterhavskysten. Det må ha vært litt av en
krangel, med andre ord. Da politiet henvendte seg, var det en lettere
dehydrert, kraftigere forvirret, mildt sagt nedkjølt mann de fikk snakke
med. Han hadde gått 450 kilometer. "Jeg har det greit," sa han, "jeg er
bare litt trøtt".<br />
Men altså. Dette behovet hans for å gå. Bare gå. Ut døra, nedover kjente
gater, og så vekk. Tidligere i år leste jeg en bok av den tyske
forfatteren Peter Stamm. I hans bok <a href="https://solumbokvennen.no/boker/langt-av-sted"><em>Langt av sted</em></a>
gjør hovedpersonen (han heter selvfølgelig Thomas) nettopp det. Han
går. En lun sommerkveld, mens kona legger barna, setter han sitt
halvfulle vinglass fra seg og forsvinner ut i nattemørket. Jeg sier
selvfølgelig ikke noe om hvorvidt han kommer tilbake. Men den trangen,
den plutselig oppståtte trangen til å la alt fare, og selv gå ut i
verden, nullstilt. Det er en besnærende tanke. Ansvarsløs, javisst. Men
besnærende.<br />
<br />
Den italienske historien endte forresten med at mannen ble bøtelagt for å
bryte koronaportforbudet i Italia. Kona hadde meldt ham savnet og kom
og plukket han opp. Historien forteller intet om samtalen deres i bilen
de 450 kilometerne hjem igjen. Men man kan jo forestille seg den.<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942498" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/6ff3e7db-7f13-48c3-9aea-ad705428142a.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<strong>FILM:</strong> Her i huset har det funnet sted en svensk raptus.
Jeg tror vi har sett nesten samtlige svenske filmer som finnes på
Netflix. Gud vet hvorfor det ble slik. Kanskje fordi det svenske
representerer et felles utenforståsted i et dansk-norsk liv? Uansett.
Verdt å få med seg er <em><a href="https://filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=12424">En underbar jävla jul</a>.</em> Jeg påstår ikke at den er verdens beste film, men i øyeblikk glimter den av rent gull.<br />
<br />
En annen er <a href="https://p3.no/filmpolitiet/2009/03/patrik-15/"><em>Patrik 1,5</em></a>
der du får se hvor gøyalt det kan bli å adoptere hvis dere er to fedre.
Verdt å få med seg spesielt fordi Sveriges råeste skuespiller Torkel
Petersson (hvis du har sett <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Kopps"><em>Kopps </em></a>eller hans magiske "<a href="https://www.youtube.com/watch?v=vN8Q9REEbpw">machosalat</a>"-øyeblikk i <em>Farsan </em>vet du hvorfor jeg kaller ham det!) viser fram akutt fortvilelse på briljant vis.<br />
<br />
<strong>BOK:</strong> Jeg er fortsatt på Søren R. Fauth-kjøret. Så jeg klinker til og nevner hans langdikt om døden, som selvfølgelig heter <a href="https://www.saxo.com/dk/digt-om-doeden_soeren-r-fauth_haeftet_9788776955410"><em>Digt om døden</em></a>.<br />
<br />
Jeg slår også et slag for Yann de Capronas massive <a href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/spraknytt-2013/Spraknytt-42013/I-ordet-var-begynnelsen/"><em>Norsk etymologisk ordbok</em></a>, som jeg har stor glede av generelt, og akkurat nå spesielt, fordi (det kommer jeg tilbake til senere).<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
Omtrent akkurat nå for et år siden var jeg et helt annet sted. Da satt
jeg oppe i fjellene, langt utenfor alle kjente veier og stier, og
forsøkte å tegne det jeg så. Jeg trenger ikke si hvor jeg var, men jeg
har lyst til å ha med tre av tegningene jeg endte opp med, før jeg
pakket sammen, fant leiebilen og tok meg ned fra fjellet igjen.<br />
<img alt="Av Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="3963218" height="1401" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/0baa04e4-48df-4e2a-bc1c-2fc0cb611970.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><img class="tl-email-image" data-id="3942502" height="274" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7d718558-5400-4639-aa34-31dd787d6aab.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" />
<p>Så var jaggu nyhetsbrevet slutt. Et helt år med nyhetsbrev. På
gjensyn i 2021. Ta vare på deg selv. Les noe bra. Senk skuldrene. Eller
løft dem, klin til. <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet">S</a><a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Skriker%20ut%20fra%20nyhetsbrevet%3A">krik ut</a> om du har sett, lest, hørt, opplevd noe bra. Takk for at du leste. God jul.</p>
<p style="text-align: center;"><em>Alt godt,<br />
Thomas</em></p>
<div style="text-align: center;"><img class="tl-email-image" data-id="3942538" height="157" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/14de5223-c48e-4874-9c35-87e8ce63bd7c.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<div style="text-align: center;"> <br />
<em>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</em></div>
<div style="text-align: center;"> </div>
</div>
</div>
</div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-88016392073550314112020-11-30T09:37:00.000+01:002021-01-22T08:53:23.247+01:00Om en rasende god bok og novemberløping (11/2020)<p> </p><div>
<div>
<blockquote>
<div style="text-align: center;">I’m the kind of person who likes to be
by himself. To put a finer point on it, I’m the type of person who
doesn’t find it painful to be alone. </div></blockquote><blockquote><div style="text-align: center;">
<i>- Haruki Murakami, japansk maratonløper! (f. 1949)</i><img alt="Thomas J.R. Marthinsens nyhetsbrev Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="3365930" height="203" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7e6eb2ed-473b-4833-b991-e8e4d92924e7.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
</blockquote>
<b>God morgen, kjære leser!</b><br />
<br />
<b>MALOCH ER EN LANDSBY I SWATDISTRIKTET</b> i Kyber
Pakhtunkhwa i det nordvestlige Pakistan, men det er ikke derfor jeg har
lært meg navnet. Det har jeg fordi jeg – ad livets uransakelige veier –
ramlet over en bok. Boka var Søren R. Fauths <a href="https://litteratursiden.dk/index.php/anmeldelser/moloch-en-fortaelling-om-mit-raseri-af-soeren-r-fauth"><i>Maloch. En fortælling om mit raseri</i></a>
– og den er, som den litt lover, en rasende bok i form av et eneste,
langt langdikt. Jeg er ikke en person som leser så mye dikt. Joda, jeg
setter pris på Kolbein Falkeid, det gjør jeg, men så mange andre? Får
jeg noe ut av dem? Sier de meg noe? Noen ganger tenker jeg at jeg er
født uten tilgang til lyrikken.<br />
<br />
Prosalyrikken, derimot. Se det er noe ganske annet. Når prosaen sklir
over i poetiske vendinger som du som leser forstår, intuitivt, at dette
kommer ikke fra forfatterens bevissthet, nei, langt ifra, nå snakker vi
et helt annet rotfeste, vi snakker nede i dypet et sted, nede i grumset,
helt der inne hvor dagsbevisstheten er en fremmed gjest, så å si de
fremmede rommene i oss, at forfatteren uforvarende har befunnet seg der
inne et øyeblikk, i skrivende stund, og så ramlet ut derfra igjen, med
en strime av noe av stoffet derfra hengende fra fingrene som englestøv.
(Ta den, Coelho!)<br />
<br />
Uansett. <a href="https://da.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_R._Fauth">Fauth</a>
– som til vanlig er germaniker og ekspert i slike ting som tung, tysk
grammatikk på et universitet her i landet – har skrevet en bok som er
forlenet med dette stoffet. Det er en rasende bok om et svikt, og om
hvordan man (eller rettere: han) skal reise seg der han er falt, bardus
på livets ubarmhjertige asfalt, for nå å uttrykke meg forblommet. Kona
har vært utro, i skjul. Han finner ut av det. De har fire barn. Det er
helvete. Og helvetet har han altså klart å overføre til skrift.
Løsningen for dikter-jeg’et er tilsynelatende fullstendig nådeløse
sykkelturer i Italia, dit han flykter for å forstå hva faen det er som
er skjedd og hva i svarte granskauen han skal gjør heretter, altså neste
skritt. Mens han fabler om grusomme styrt i 70-80 kilometer i timen på
sin lilla racersykkel, tenker han tanker om hva de hadde, han og kona,
som de nå, ved et griseslag, har mistet. Og da er vi tilbake ved Maloch,
neida: det skrives Moloch, og Moloch er fra den aller mørkeste delen av
bibelen, der han figurerer som en rasende gud, ofte avbildet som en
bronsestatue det har gått ild i – som folk kan ofre barn på. Sagt på en
annen måte: Han er så eitrende rasende. Det er hovedpersonen i Fauths
bok også. Men selvfølgelig ikke bare. Les den, om du vil overraskes. Jeg
lover deg at du blir glad for det, selv om du ikke er typen til rasende
å sette utfor svingete, italienske landeveier mens du forbanner ditt
liv.<br />
<div style="text-align: center;">*</div>
<br />
<b>FOLK SNAKKER SÅ MYE DRITT OM NOVEMBER. </b>Jeg har aldri
helt skjønt det, jeg. For er vel ikke månen vakrere i november enn den
er resten av året, er ikke måneskinnet litt klarere, litt kjøligere? Er
ikke den lille grotta av dagslys, som er alt vi får, egnet til å vende
blikkene våre inn to sekunder? Eller ut – ut i naturen? Selv har jeg
benyttet anledningen til å løpe. Det har sine årsaker som ventil (og
dette kryptiske skal jeg komme tilbake til ved eit seinare høve), men
for en ventil! Når endorfinene og dopaminene rotter seg sammen etter
temmelig nøyaktig <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Negative_split">33,4 minutter</a> ute i skogen, med skogssuset, novembermørket (og en occasional <a href="https://www.vg.no/rampelys/bok/i/52QX1/spor-etter-galskap-bokanmeldelse-arne-dahl-utmarker">svensk kriminalroman</a>
i øret), blir det nesten ikke bedre. Synes du vintermånedene er dritt,
sier du? Vurder å bytte vinterlyset du har på skrivebordet ut med the
real shit, eller enda bedre, kombiner de to. Kom deg ut av sofaen, for
svarte. Løp!<br />
<br />
<br />
<i><b>BRA TING DENNE MÅNEDEN:</b></i><br />
<br />
<b>FILM:</b> <a href="https://www.rottentomatoes.com/m/unfinished_business_2015">Unfinished business</a>
på Netflix, med Vince Vaughn. Overraskende bra film som kom helt bakpå
meg. Se den når du er i det hjørnet. (Klikker du på linken, ser du at
den er blitt slaktet så hatten passer. Men det gjør den altså ikke,
hatten.<br />
<br />
<b>BOK:</b> Søren R. Fauths <a href="https://www.forlagetvandkunsten.dk/113206/"><i>Moloch. En fortælling om mit raseri</i></a>. Som sagt.<br />
<br />
<b>BOK: </b>Svenske <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Arnald">Arne Dahl</a>s krimserie om Sam Berger og Molly Bloom. Kvalitetsvare!<br />
<br />
<b>TV-SERIE:</b> <a href="https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt">NRK Brennpunkt</a>s serie om religiøse banditter. Nummer én og to er best, nummer tre er mest av alt sørgelig. To-eren, som tar for seg <a href="https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-guds-utvalde/sesong/1/episode/1">Smiths venner</a>,
eller unnskyld: Brunstad Christian Church, som holder til på sitt av
slavelønnede ungdommer bygde sommerhyttepalass i Sandefjord (akk,
hjemby!), er en oppvisning i god, gammeldags gravejournalistikk blottet
for dum fordømmelse, men elegant fremvisende hvor rablende sinnssyke
folk er som lar seg lure av sleipe, utspekulerte møkkafolk. Så kan det
vel ikke bli sagt tydeligere hvor jeg befinner meg i sakens anledning.
Se den.<br />
<div style="text-align: center;">*</div>
<p><b>DET VAR ALT FOR NOVEMBER, I ÅRETS NEST SISTE NYHETSBREV. </b>Litt annsleis i formen, slik former skal og bør overgå til nye, fra tid til annen. Og nå nevnte jeg <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kolbein_Falkeid">Kolbein Falkeid</a>
i stad, det går kanskje an å trekke en parallell til hans dikt - til
mitt plutselig oppståtte manglende behov til å komme raslende med flere
journalistiske øyeblikk fra arkivet. For nå, iallfall. Diktet hans
handler om hva det er vi fyller bevisstheten med, tror jeg (og der fikk
jeg jaggu anbefalt dikter nummer to):</p>
<blockquote> </blockquote>
<blockquote style="text-align: center;"><b>PRIVAT HUSKEREGEL</b></blockquote>
<p style="text-align: center;">Du skal ikke klistre fine øyeblikk <br />
opp på veggene i tankene<br />
og forgylle dem med lengselen din.<br />
Du skal kjøre spettet<br />
hardt under arrete hverdager<br />
og vippe dem opp.<br />
En etter en.</p>
<p style="text-align: center;">Det er derfor<br />
livet har deg på mannskapslista.</p>
<p style="text-align: center;"><i>Kolbein Falkeid</i><br />
Fra diktsamlingen <i><a href="https://www.nb.no/items/13ab0b770ac32f855713da0a4d36ddc9?searchText=falkeid" rel="noopener" target="_blank">Vagabondering (1979)</a></i></p>
<p><br />
God førjulstid. Og på gjensyn senere i desember.<br />
<br />
<i>Alt godt,<br />
Thomas </i></p>
<img class="tl-email-image" data-id="3886842" height="427" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/11c1665e-790e-4fd4-b203-737c0a4475b4.jpg" style="max-width: 320px; width: 320px;" width="320" />
<div style="text-align: center;">
<p>Men hva med deg? Hva skjer? Lest noe fordømt bra i det siste? Sett en
film som får verden til å knake? Eller har du rett og slett besluttet
deg for å bygge det vedskjulet du har tenkt på i tusen år og nå endelig
tatt deg sammen til å knote ned en skisse av? Fortell! Eller som
svenskene sier: Hur är läget?</p>
<br />
*</div>
<div style="text-align: center;"> <br />
<i>Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</i></div>
<div style="text-align: center;"> </div>
</div>
</div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-6917695312187874442020-10-30T00:39:00.001+01:002021-01-22T08:51:45.737+01:00Fuck your feelings (10/2020)<p> </p><div>
<blockquote>
<div style="text-align: center;">There are decades where nothing happens; and there are weeks where decades happen.<br />
<em>- Vladimir Iljitsj Uljanov (Lenin, 1870-1924)</em><img alt="Thomas J.R. Marthinsens nyhetsbrev Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="3365930" height="203" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7e6eb2ed-473b-4833-b991-e8e4d92924e7.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
</blockquote>
<h3 style="text-align: center;">Trump 2020: Fuck your feelings</h3>
<hr /><br />
<img class="tl-email-image" data-id="3886834" height="390" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/ae6a9af0-0762-47cc-a521-ca7e0d88a94c.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
<strong>Vi er lei nå.</strong> Vi er lei av mange ting. Koronatrøtthet,
er et ord de er begynt å bruke. Trumptrøtthet er mitt bidrag. Det går jo
ikke an å lese et kvekk i en nettavis hverken her eller der, uten å få i
fleisen at enten så leder Biden voldsomt, ellers så går det den gale
veien og Trump kommer til å bli gjenvalgt i noe som ligner et grotesk
landslide. Slik er verden. Slik fungerer mediene. Kommentator etter
skråsikre kommentator kommer med sine synspunkter.<br />
<br />
Jeg er så blasert at det meste av det som står, går meg hus forbi. Dét
er i seg selv et potensielt demokratisk problem av ikke liten art (hvis
du gjorde meg til amerikaner og multipliserte meg). Det andre er altså
denne trumptrøttheten. For er det ikke sånn, da, dere, at vi kan ikke
bli mer sjokkerte nå? Det er ikke den ting han kan si eller gjøre, som
vi lenger k<img alt="Thomas J.R. Marthinsen - foto Ina Lykke Schmidt" class="tl-email-image" data-id="3481474" height="341" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/487210fd-980c-4be4-aeb3-a9dbb09d62e6.jpg" style="float: right; max-width: 320px; width: 320px;" width="320" />an bli provosert av fordi han som uttaler dem er så langt bortenfor pedagogisk rekkevidde at det ikke er til å fatte og begripe?<br />
<br />
Like fullt. Noen ganger treffer det. For like fullt er det et vell av
amerikanere som gir ham sin feite tommel opp. I dag leste jeg en
artikkel i VG der de - for ørtende gang - har besøkt svorne
Trump-tilhengere. På dansk har man et uttrykk for slik virksomhet, altså
å oppsøke det som pirrer nysgjerrigheten vår: Vi vil <em>se giraffen</em>.
Uansett vil vi gjerne det, vi vil se what the fuzz is all about. Eller
altså, de som potensielt muliggjør at denne dødsstjerna av en president
får en ny runde i manesjen. VG lar oss møte Mike Proefrock, trefeller
(31). I anledning det kommende valget har han valgt å dekorere hagen sin
med intet mindre enn to lekre flagg. På det ene står det: "Trump 2020
The Sequel: Make the liberals cry again".<br />
<br />
På det andre: <strong>"Trump 2020: Fuck your feelings"</strong>.<br />
<br />
Jeg synes liksom det flagget sier alt som sies kan om valget. Jeg håper
inderlig at når dette nyhetsbrevet lander i innboksen din i neste måned,
så heter presidenten noe annet. Men jeg er jo bare et følsomt fjols.<br />
<br />
<strong>Velkommen til oktobers nyhetsbrev!</strong>
<pre> </pre>
<hr />
<h3 style="text-align: center;"><strong>NOENLUNDE FAST SPALTE:</strong> FRA BØKENES VERDEN</h3>
<hr /><br />
<em>Jeg leser hele tida. Om det er på shampooflasker, på mobilen, i
bilen, you name it: Alltid. Det betyr at jeg også bestandig holder på
med minst fem bøker. Noen av dem er bedre enn andre. Som for eksempel<strong> </strong>disse to:</em><br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3886826" height="300" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/ef63913d-1c1c-4bc4-b6fd-2bfe3990b324.jpg" style="max-width: 176px; width: 176px;" width="176" /><br />
<br />
<strong>1: Tid. </strong>En gang for hundre år siden skulle jeg lage
Dagbladet Magasinets faste spalte "Hvordan i all verden". Det var en
spalte som gikk på rundgang blant journalistene. En gøyal spalte som
gikk ut på å få en nerd til å forklare hva noe handlet om på en
lettfattelig måte. Én gang lagde jeg en spalte om kunstsnø. For
eksempel. Men denne gangen skulle jeg lage en om tid. Jeg valgte å løse
oppgaven slik: Jeg drakk meg full dagen i forveien - før jeg tidlig
neste morgen hadde en avtale med av Norges fremste tidsforskere. La meg
si det sånn at skallebanken ikke fortok seg i løpet av den samtalen.<br />
<br />
Og nå er jeg på kjøret igjen. Denne gangen er det den italienske forskerne og forfatteren <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Carlo_Rovelli">Carlo Rovelli</a>
som er skyld i at jeg lefler med begrepet tid. Han - en voldsomt
anerkjent teoretisk fysiker - gir seg i en liten, delikat bok kalt <em><a href="https://www.haugenbok.no/tid/rovelli-carlo/9788243012141">Tid</a></em>
(ikke la størrelsen lure deg!) i kast med å få leseren til å forstå
hvorfor alt hen tror hen vet om tid er løgn og fanteri. Ting er ikke som
du tror! Fortiden skjedde ikke nødvendigvis før nåtiden, eller
framtiden for den sakens skyld! Å, langt fra. Stift bekjentskap med
Einsteins kvantemekanikk og romtid som vrir og vender på seg, og frisk
opp forståelsen av tid på Antikkens tid. For å gi deg et inntrykk.
Værsågod, hodepine, det er servert!<br />
<br />
<img class="tl-email-image" data-id="3886830" height="286" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/376ff551-e1d4-4205-a669-da36391143ba.jpg" style="max-width: 176px; width: 176px;" width="176" /><br />
<br />
<strong>2: Doris Lessing.</strong> Jeg har snakket mye om <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Doris_Lessing">Doris Lessing</a>
tidligere, i bloggen jeg skrev og i avisspalter. Blir ikke ferdig med
henne. Blir neppe noensinne det. Men nå har jeg gjøvet løs på <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Grass_Is_Singing"><em>Det synger i gresset</em></a>
- debutboka hennes. Jeg skal innrømme at jeg har prøvd før, men ikke
dedikert nok. At jeg har prøvd før, men at tiden ikke var inne. For det
er noe av det jeg husker aller best av det hun fortalte meg da jeg møtte
henne i London: Det er når du er klar, du forstår noe. Leser du det før
du er klar, får du ikke en dritt med deg.<br />
<hr />
<h3 style="text-align: center;"><strong>FAST SPALTE: </strong>GULLET I GRÅSTEINEN PÅ SKJERMEN:</h3>
<hr /><br />
<em>Vi har alle vårt, heter det seg. Men for å være ærlig har vi jo alt
for mye. Disney+, HBO, Netflix og you name it. Tv-slavenes æra. Og det
er mye gråstein. Heldigvis er det også innimellom gull. Her har du et
tips til når du har brukt en halvtime på å flikke gjennom utvalget og
ikke blitt klokere:</em><br />
<br />
<img alt="Pressefoto" class="tl-email-image" data-id="3886822" height="426" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/46f2d010-1f0a-441d-b252-6f8447af715c.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<br />
For jeg klarer ikke å slippe USA helt ennå. Jeg er ikke snauere enn at
jeg - da jeg leste at vår gode mann Sasha Baron Cohen hadde tusket seg
til å innspille en ny Borat-film i ly av virkelighetens mas - sørget for
å skaffe meg en ukes prøveabonnement på Amazons Prime Video ens ærend
for å se <em><a href="https://www.metacritic.com/movie/borat-subsequent-moviefilm-delivery-of-prodigious-bribe-to-american-regime-for-make-benefit-once-glo">Borat: Subsequent moviefilm</a></em>.<br />
<br />
Den er så klok, den filmen. Den er så full av godhet, den filmen. Jeg
tror aldri det er blitt laget noe som på like god manér viser fram
hvordan enkelte i the US and A tenker. Hvordan virkeligheten deres ser
ut. At den virker som en grell kontrast til vår egen føles bare som en
trøst inntil neste tanke ankommer: Vi henger sammen. Jesus Christ
Superstar, sier jeg bare. For noen folk. For et mot Cohen og hans nye
medspiller Maria Bakalova (som Borats datter) legger for dagen. Maken
til nødvendig film skal du lete lenge etter. I tillegg klarer den det
mesterstykket å få iallfall undertegnede til å le høyt, mange ganger.
Jeg digger at det var viktig for Cohen at den skulle lanseres før valget
den 3. november. Spørsmålet er bare om den er mer effektiv enn russisk
bot-virksomhet!<br />
<hr />
<h3 style="text-align: center;"><strong>FAST SPALTE: </strong>SNACKS <span class="il">FRA</span> <span class="il">ARKIVET</span></h3>
<hr /><br />
<em>Etter å ha vært journalist siden 2006, har jeg et innholdsrikt og
broket arkivskap stående med intervjuer og reportasjer. Og selv om det
er alle avisers skjebne å bli innpakningspapir for fisk, gjelder ikke
helt samme regel for ting som har havnet på nettet. Så jeg tillater meg å
dykke dypt. Og denne gangen resirkulerer jeg Doris Lessing. Jeg synes
intervjuet tåler det. Og nå er jeg ikke kokett her, men det handler ikke
om at jeg fikk møte henne (<a href="https://thomasjrm.blogspot.com/2008/09/en-kopp-te-med-doris.html">det har jeg rablet om før</a>),
men det hun sier. Det er bra ting. Det sto på trykk i Dagbladets
særlige bokekstra i 2009. Året etter at hun vant Nobelprisen i
litteratur.<br />
<br />
<img alt="Foto: Kristian Ridder-Nielsen" class="tl-email-image" data-id="3886818" height="316" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/619df6a2-d5c3-4542-9dca-e7c3ccecaec9.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></em>
<h3 style="text-align: left;"><strong>En kopp te med Doris</strong></h3>
<strong>Man skal ha ørene med seg når man møter fjorårets nobelprisvinner Doris Lessing (88).</strong><br />
<br />
– Du kan sitte der, så sitter jeg her. Og før vi begynner skal du vite
at jeg er veldig døv nå, så du må rope ut spørsmålene, ok?<br />
Nobelprisvinner Doris Lessing tar plass i sofaen foran vinduet i sin
store, gamle London-leilighet. Forfatteren av over 55 bøker, hvorav både
romaner, dikt, operaer, noveller og selvbiografier, fyller 89 år neste
måned. Da hun vant Nobels litteraturpris i oktober i fjor, var hun den
eldste som har vunnet prisen noensinne. Nå er det nesten gått et år. Men
har det å vinne den gjeve prisen endret Lessings liv?<br />
– Først og fremst kollapset ryggen min. Så ga hjertet mitt etter. Så
begynte legen å mumle noe om at det var disse nyrene, fru Lessing. Så du
kan si at livet mitt har blitt veldig strukturert. Jeg ligger bare her.
Og jeg gjør ikke noe annet enn å snakke.<br />
– Har det vært for mange som vil snakke med deg?<br />
– Jeg kjenner mange som har vunnet Nobelprisen, og alle har sagt: Glem
all jobb for et år, alt du kommer til å få gjort, er å snakke, snakke,
snakke. Men – har du lyst på en kopp te eller noe sånt?<br />
– Hvis du skal ha?<br />
– Å nei, jeg drikker ikke te. Men du skal ikke la det stoppe deg i å drikke. Melk og sukker?<br />
– Ja takk.<br />
<br />
<strong>Så humper 88-åringen seg bort til trappeavsatsen. </strong>Leiligheten
er fylt til randen av bøker. Før man kommer opp i stua, må man skritte
over en diger huskatt. Doris Lessing omtaler den som bedagelig, feit og
middelaldrende. Stablene av tidsskrifter, bøker og kunstbøker ligger
overalt. For å være nær de nitti, er Doris Lessing usedvanlig aktiv.
Senest i år kom det en ny bok fra hennes hånd, romanen ”Alfred og Emily”
som hun skrev delvis om foreldrene sine. Det ser imidlertid ut som om
det kan bli den siste, for Lessing sier hun har skrevet sin siste bok.<br />
– Jeg har ingen energi, jeg blir nitti til neste år, vet du. Jeg er jo
veldig gammel. Tidligere har jeg hatt all den energien jeg har hatt
behov for, og mer til. Nå er jeg fornøyd om jeg bare får stått opp og
svart på ett eneste brev. Men jeg leser.<br />
– Hva da?<br />
– Akkurat nå leser jeg Joseph Conrad. Det er alltid bra å lese ham om noen slår meg i hodet.<br />
– Hva mener du?<br />
– Det er bare et idiom, bare glem det. Det er ikke likt meg å ikke ha
noe energi. Det er som om noen har dratt ut en plugg sånn at all
energien bare renner ut. Det er forferdelig. Jeg har aldri hatt det sånn
før. Hør her, du vet ikke hvordan det er, for du har ikke opplevd det.
Det er bare helt grusomt.<br />
<br />
<strong>Mange av Lessings kritikere og lesere</strong> har påpekt at det
er to temaer som går igjen i forfatterskapet hennes. Det ene er tanken
om at ingen ting er permanent. Det andre er at alt går i sirkler. De har
sannsynligvis rett: Doris Lessing er tross alt født i det som i dag
heter Iran i 1919. Da hun ble født het det Persia. Hun er oppvokst og
utdannet i dagens Zimbabwe. Det het den gang Sør-Rhodesia. Hun har sett
Andre verdenskrig komme og gå, hun har sett Sovjetunionen krakelere og
Mussolinis Italia forsvinne.<br />
– I Midt-Østen har de et ordspråk som heter ”Ikke stå hvor du står, for i
morgen kan det være borte”. Uansett hva det er snakk om, kommer det til
å forandre seg. Det gjelder både det gode og det dårlige i tilværelsen.
Jeg pleier å fortelle barn at da jeg var jente, si for eksempel 17 år,
skulle Hitler vare i 1000 år, Sovjetunionen var per definisjon noe
evigvarende og det Britiske Imperiet likeså. Og nå? Ingenting er
tilbake. Ingenting, alt har forsvunnet som små skyer på himmelen. Det
gjelder også USA. Det kommer selvfølgelig ikke til å vare.<br />
– Hvor lang tid snakker vi om der, tror du?<br />
– Jeg ville ikke bli veldig overrasket hvis USA kommer gjennom dagens
nedgangstider uten et ordentlig slag for baugen. Det er lett å se for
seg for eksempel Østkysten eller California rive seg løs. Det kommer
dere til å få se, det gjør ikke jeg. Men bare vent.<br />
– Har du alltid følt det sånn, at ingen ting varer evig?<br />
– Ja, det har jeg. Jeg tror jeg har det fra faren min, som sa at
ingenting forblir det samme i mer enn ti minutter. Jeg skjønte dette
veldig tidlig, tro du meg. Jeg er født i Persia, eller Iran som det
heter, og vi var den første familien noensinne som dro på ferietur til
Moskva og Russland. Vi reiste med militærfly. Så dro vi til England før
foreldrene mine kjøpte en farm i Salisbury, det som nå heter Harare, i
Zimbabwe. Alt før jeg var fylt fem år. Alt jeg husker er stormlampen som
svingte fra side til side i kjerrevogna vi reiste med. Hvor er det
permanente i en sånn tilværelse?<br />
<br />
<strong>Da hun etter å fått tre barn</strong> og skilt seg to ganger dro
til England i 1949, hadde Doris Lessing sitt første manus med seg i
bagasjen. Det ble boka ”Det synger i gresset” som utkom i 1950. Siden
har hun knatret løs på skrivemaskinen her i leiligheten. Hun har en
datamaskin, sier hun, men hun kan ikke bruke den fordi de som er vant
til tastene på en god, gammeldags skrivemaskin ville ha ødelagt et
datatastatur på første setning.<br />
– Du har tidligere blitt spurt om du har en visjon med skrivingen. Da har du blitt sint, så jeg skal ikke spørre deg om det.<br />
– Lurt av deg.<br />
– Men hvorfor har du skrevet?<br />
– Jeg må skrive. Det må være snakk om en dyp nevrose, ja, en tvangshandling.<br />
Lessing er kanskje mest kjent for romanen ”Den gyldne notatbok”. Da den
ble utgitt i 1962, trykket kvinnebevegelsen den til sine bryster. De
hadde endelig fått en forfatter som talte deres sak. Boka solgte i
mengder og selger stadig mange eksemplarer hvert år. Men det var ikke
bare positivt å gi ut en sånn bok. På en fest hos forleggeren i
Stockholm på 60-tallet, kom en mann bort til Lessing. Han var fra
Nobelkomiteen, satte seg ned og sa: Du kommer aldri til å få
Nobelprisen, for vi liker deg ikke.<br />
– På den tiden raste – og det er et godt ord – feministbevegelsen og de
mente at jeg burde få prisen. Nobelkomiteen trodde jeg sto bak dette,
men det gjorde jeg virkelig ikke. Jeg hadde slett ikke spurt om å få
prisen. Så da komitemedlemmet kom bort og sa dette, ble jeg veldig
overrasket. Det er det mest arrogante jeg har hørt og den dårligste
oppførselen jeg noen gang har opplevd.<br />
– Men så gikk det noen år?<br />
– Ja, men de ga meg den for seint. For seint til at jeg kunne dra til
Stockholm og fått en ordentlig fest. Jeg var her, sengeliggende. Hvis
jeg bare hadde fått den tidligere, kunne jeg dratt til Sverige og danset
hele natta. Datteren min og barnebarnet mitt var der og de ringte meg.
De sa at de skålte i champagne for meg. Vel, det er jo ikke helt det
samme.<br />
– Men hvordan føltes det å få prisen?<br />
– Jeg ble veldig overrasket. Jeg trodde jo at jeg ikke kom til å få den.
Og den er heller ikke den eneste bokprisen. Det er bare at den har mer
glamor og prestisje. Jeg kan ikke si at det å få noen av de andre
prisene jeg har fått var bedre enn å få Nobelprisen. Det ville vært
frekt av meg. Så jeg kan si at det var fint å få den.<br />
– Hva mener du med at den har mer prestisje?<br />
– Vel, de er rike. Og de har ansatt et PR-geni. Visste du at Nobelfesten
pågår en hel uke? Med den svenske kongen og dronninga og store lunsjer.
De vet hvordan de skal gjøre det.<br />
– For noen år siden takket du nei til å bli Dame of the British Empire?<br />
– Ja, det stemmer.<br />
– Etter det jeg har hørt var grunnen din at det britiske imperiet slett ikke finnes lenger?<br />
– Ja. Det gjør jo ikke det. Hele æressystemet i England er en pantomime.
Det er helt absurd, og det vet vi alle sammen. Men da jeg takket nei,
fikk jeg tilbud om å bli Companion i stedet.<br />
– Ledsager til hvem da?<br />
– Nei … det må vel være til dronning Elisabeth? Og det er jo mye flottere. He-he.<br />
<br />
<strong>Når man opplever Doris Lessing på nært hold</strong>, er det
lett å bli slått av hvor skarp det er mulig å være som 88-åring. Hvor
tilstedeværende. Og hvor sjarmerende det går an å være, selv om man
altså er en av de ytterst få som har vunnet Nobelprisen i litteratur.
Men det å bli gammel – det er ikke noe særlig, skal man tro forfatteren.<br />
– Det er utmattende. Jeg blir ekstremt treig og trøtt. Men det er jo
kanskje like greit, nå som jeg ikke skriver? Jeg har aldri skjønt meg på
dem som klager. For det hjelper jo ikke, gjør det vel? Jeg har aldri
hatt mye sosialt liv. Jeg skrev. Det har aldri vært noe offer for meg.
Det er et spørsmål om sinnelag. De fleste forfattere er stille
mennesker. Og det beste humøret man kan ha som forfatter, det er å kjede
seg. Når du slipper å tenke på alt mulig annet og bare har boka å tenke
på.<br />
– Det har blitt sagt at du er en forfatter hvis bøker forandrer folks liv. Hva synes du om det?<br />
– Jeg tror ikke et liv kan endres med mindre man er klar for endringen.
De gangene jeg har forandret meg, er når jeg har vært klar for det.
Enkelte ganger – og dette har du sikkert opplevd – sier noen noe til deg
som får stor betydning for deg. Uten at du forstår hvorfor. Det er da
du er klar for forandring. Vi må for guds skyld endre oss. Ellers ville
vi bare stivne og gro fast. Men samfunnet endrer seg ikke så lett som
mennesker. Det fortsetter i sin egen takt. Jeg tror ikke en forfatter
kan endre samfunnet så lett. Det eneste som betyr noe, er at en
forfatter skriver med innvollene sine. Det er det eneste som virkelig
kan snakke til oss.<br />
– Har skriving vært en måte for deg å huske på?<br />
– Å ja, absolutt. Det å skrive gjorde at jeg husket ting. Bare én detalj
du husker kan bringe tilbake en hel måned. Det er mye mer i minnet vårt
enn vi tror. Jeg har god hukommelse, bedre enn de fleste.<br />
– Men stoler du på minnet ditt?<br />
– Nei. Spørsmålet kan for eksempel være: Hvorfor husker jeg akkurat den
helgen, men ikke resten av måneden? Hva om det jeg ikke husker egentlig
er det mest interessante? Mitt syn er at vi husker det som imponerer
oss. Jeg har gjort dette som en øvelse for meg selv, ved å spørre meg
hva jeg husker fra den og den perioden av livet mitt. Ofte ingenting.
Men hvis jeg finner fram noe, en liten ting, kommer det hele tilbake.
Alt er jo der, i hodene våre. Det er uhyre interessant, er det ikke?
<pre><em>© Dagbladet/Thomas J.R. Marthinsen.</em></pre>
<div style="text-align: center;">
<pre> </pre>
<hr />
<h3 style="text-align: center;"><strong>NY SPALTE: Sharing is caring</strong>!</h3>
<hr />
<p><img class="tl-email-image" data-id="3886842" height="427" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/11c1665e-790e-4fd4-b203-737c0a4475b4.jpg" style="max-width: 320px; width: 320px;" width="320" /><br />
Det var litt herfra. Men hva med deg? Hva skjer? Lest noe fordømt bra i
det siste? Sett en film som får verden til å knake? Eller har du rett og
slett besluttet deg for å bygge det vedskjulet du har tenkt på i tusen
år og nå endelig tatt deg sammen til å knote ned en skisse av? Fortell!
Eller som svenskene sier: Hur är läget?</p>
<br />
*</div>
<div style="text-align: center;"> <em>Ålreit. Dett var dett for denne gang. Takk for oppmerksomheten, du travle menneske!<br />
Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.</em></div>
<div style="text-align: center;"><em><strong>Alt godt,<br />
Thomas</strong></em></div>
</div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7009749913772099307.post-23693469726655615702020-09-22T10:07:00.001+02:002021-01-22T08:50:20.510+01:00Smiles per gallon! (9/2020)<p> </p><div>
<blockquote>
<p style="text-align: center;">The minute that you're not learning, I believe you're dead.</p>
<p style="text-align: center;"><em>- Jack Nicholson</em></p>
</blockquote>
<blockquote>
<div style="text-align: center;"><img alt="Thomas J.R. Marthinsens nyhetsbrev Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="3365930" height="203" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/7e6eb2ed-473b-4833-b991-e8e4d92924e7.png" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
</blockquote>
<h3 style="text-align: center;"><span class="st">Firmabil for frilansere</span></h3>
<hr /><img alt="Foto: Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="3821994" height="512" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/686cdc69-3b39-4449-a25c-acb2ad08f012.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /><br />
<strong>Man skal jo passe seg for å skryte. </strong>Det blir fort den
kjipe klassekameraten som maser om alle lekene han har, mens alt du har
er slitt Lego og en togbane som gikk på pensjon allerede da foreldrene
dine var små.<br />
<br />
Men innimellom. Da må det være lov å si det som det er. Derfor: Da jeg
tidligere i år skjønte at året hadde bilturer i vente, og fordi jeg jo
ikke kunne tillate meg å stikke av med familiens eneste bil og dra til
Norge en uke her og der, måtte jeg skaffe en til.<br />
<br />
Bil er dyrt. Som min mormor sa da jeg var atten og kjøpte min første bil: Bil er en sparebøsse med hull i.<br />
<br />
<img alt="Thomas J.R. Marthinsen - foto Ina Lykke Schmidt" class="tl-email-image" data-id="3481474" height="341" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/487210fd-980c-4be4-aeb3-a9dbb09d62e6.jpg" style="float: right; max-width: 320px; width: 320px;" width="320" />Og
det har hun rett i. Samtidig skal vi jo fram her i verden. Og med
koronasituasjonen midt i fleisen, var ikke kollektiv trafikk egentlig
noe forlokkende alternativ. Så jeg klinket til, jeg. Og kjøpte den bilen
jeg hadde drømt om siden jeg som femten-sekstenåring så den da den ble
lansert: Volkswagen New Beetle.<br />
<br />
Oh yes, indeed. I dag er det selvfølgelig en gammel bil. Den skrangler
litt. Men for en bil! For en jævla bil! I USA sier de visstnok at biler
helst skal gå mange miles per gallon. Men om New Beetle sier de noe
annet. Om den sier de at den går på <em>smiles</em> per gallon. Enkelte ganger har de altså helt rett, amerikanerne.<br />
<br />
Jeg ble forbikjørt av en Porsche 911. Skulle bare mangle. Men vet du hva? Jeg var ikke misunnelig et sekund.<br />
<br />
<strong>Det er klart for septembers nyhetsbrev!</strong><br />
<hr />
<h3 style="text-align: center;"><strong>NOENLUNDE FAST SPALTE:</strong> FRA BØKENES VERDEN</h3>
<hr /><br />
<em>Jeg leser hele tida. Om det er på shampooflasker, på mobilen, i
bilen, you name it: Alltid. Det betyr at jeg også bestandig holder på
med minst fem bøker. Noen av dem er bedre enn andre. Som for eksempel<strong> </strong>disse to:</em>
<div style="text-align: center;"><img class="tl-email-image" data-id="3821982" height="571" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/92b33395-e801-42ba-a478-4a22b3fe46f8.jpg" style="max-width: 360px; width: 360px;" width="360" /></div>
<strong> </strong></div><div><strong>1: På randen av Vigeland. </strong>Jeg tenker noen ganger at man
har sine egne forfattere. En av mine er for eksempel Ingvar Ambjørnsen.
Han er min; det vil si: jeg leser rubb og stubb. Med den aller største
fornøyelse. Som en følgesvenn gjennom livet. En art slektning, på et
vis, en som deler tida sammen med deg. Det er jo ikke mange forfattere
som kommer opp dit, men det er gjerne noen vi får klørne i ganske
tidlig, tenker jeg. Andre har andre forfattere. Noen har Lars Saabye
Christensen, for eksempel. Elller Herbjørg Wassmo. Atter andre har J.K.
Rowling (joda!) - og så er det noen som har Roy Jacobsen. Han er ikke
min, så for meg er han egentlig et ubeskrevet blad. Da jeg var i Norge
nå (jo takk, jeg slapp akkurat unna å havne i karantene!), insisterte
jeg på at mamma rasket med seg "<a href="https://www.cappelendamm.no/_pa-randen-av-vigeland-roy-jacobsen-9788202621544">På randen av Vigeland</a>"
da vi var i bokhandlene sammen. Vet ikke hvorfor. Det var et innfall.
Det lille essayet utgitt i bokform er kjapp å lese. Du rekker den på en
god, uforstyrret formiddag en helg. Og det er veldig fint.</div><div> </div><div></div><div><img class="tl-email-image" data-id="3821986" height="571" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/5e392660-1f37-4bfe-a5ad-6f5a0b89cf5f.jpg" style="max-width: 360px; width: 360px;" width="360" /> <strong> </strong></div><div><strong> </strong></div><div><strong>2: Apropro Norge.</strong>
Når jeg kjører så langt alene som jeg har gjort de siste gangene jeg
har vært i Norge for å jobbe, har jeg tiden og veien. Men ikke sånn som
vi vanligvis forstår uttrykket, nei, nå mer sånn: Jeg har dette oseanet
av tid foran meg, stripene som kommer farende, litt som tiden selv, bare
den andre veien. Og da, da er det lydbok for alle pengene. Vanligvis er
det krim (det hjelper mot stripetrøtthet!), men nå fant jeg ikke flere
krimserier jeg orket. Du vet, det må jo stemme. Stemmen, språkføringa.
Og de jeg plukket opp i Storytel denne gangen funka ikke. Så derfor lot
jeg tilfeldighetene råde - og endte opp i en helt annen løype. Nærmere
bestemt Linn Strømsborgs "<a href="https://www.cappelendamm.no/_aldri-aldri-aldri-linn-stromsborg-9788282883351">Aldri, aldri, aldri</a>".
En bok om en kvinne midt i 30-årene som ikke vil ha barn. Lyttverdig,
spesielt fordi det er forfatteren selv som leser. Jeg likte den godt!<br />
<hr />
<h3 style="text-align: center;"><strong>SÅNN CIRKA FAST SPALTE: </strong>ØREGØTT!</h3>
<pre> </pre>
<hr />
<pre style="text-align: center;"><em>Du har også hørt de samme godbitene så mange ganger at ørene protesterer? Prøv denne:</em>
<img class="tl-email-image" data-id="3821990" height="600" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/d6d7510d-b0d6-4d23-8899-94decfa91e1e.jpg" style="max-width: 600px; width: 600px;" width="600" />
</pre>
<ul><li>Når noe er bedre enn godt, er det gøtt. Det sier min mormor.
Vafler, for eksempel, med fersk brunost. Det er gøtt. Og ny musikk,
eller rettere: musikk man hører for første gang og med en gang føler:
oi, nå kom jeg visst hjem! - det er også gøtt. I det siste har
øregangene mine fått kjøre seg med <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Portishead_(band)">Portishead </a>og deres debutalbum "<a href="https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwitzMzfnfzrAhXppIsKHW8TAekQwqsBMAN6BAgWEA0&url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3D4aA5TxNGUSU&usg=AOvVaw1zXPBBwFBKIqBGMMRL8xzk">Dummy</a>" fra 1994. Om jeg skal trekke fram enkeltsanger i denne fine miksen, måtte det være "<a href="https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwiei9fynfzrAhXEl4sKHddoAIoQyCkwAHoECAcQAw&url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DZ7If6GODLFc&usg=AOvVaw1tp12nqcvS_6kg0IE6tUNl">Numb</a>" og "<a href="https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwid9evrnfzrAhXCs4sKHb8ICbYQyCkwAHoECAkQAw&url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DVg1jyL3cr60&usg=AOvVaw0lrYC2OPwMWEnFKjBvmErx">Roads</a>". Give it a whirl! Gjerne i hodetelefoner. Mens du løper. Ute et sted.</li></ul>
<hr />
<h3 style="text-align: center;"><strong>FAST SPALTE: </strong>SNACKS <span class="il">FRA</span> <span class="il">ARKIVET</span></h3>
<hr /><br />
<em>Etter å ha vært journalist siden 2006, har jeg et innholdsrikt og
broket arkivskap stående med intervjuer og reportasjer. Og selv om det
er alle avisers skjebne å bli innpakningspapir for fisk, gjelder ikke
helt samme regel for ting som har havnet på nettet. Så jeg tillater meg å
dykke. I månedens anledning, en måned som jo begynner å hinte om lune
innedager med en god bok eller ni, er det duket for et portrettintervju
med den norskfødte danske forfatteren <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Leine">Kim Leine</a>. Det sto på trykk i <a href="https://blabla.no/">Bokvennens Litterær Avis sommeren</a> 2018.</em>
<div style="text-align: center;"><img alt="Foto: Thomas J.R. Marthinsen" class="tl-email-image" data-id="3821978" height="966" src="https://gallery.tinyletterapp.com/16d2193ef54fa785650fe21586341056ee4768e2/images/bd99676f-f543-427b-b02d-c05f16efb96a.jpg" style="max-width: 640px; width: 640px;" width="640" /></div>
<h4>Det er ikke sånn at Kim Leine har lyst til å være ekspert på
Grønland. Men inntil det kommer flere forfattere på banen, er det slik
det må være. Og som han sier: – De får begynne med meg. Tåler
grønlenderne meg, tåler de resten.</h4>
<h2><strong>Kajakksvimmelhet</strong></h2>
<em>Tekst og foto av Thomas J.R. Marthinsen</em><br />
<br />
Det er ikke ofte jeg blir starstruck. Men så får jeg øye på ham, da, Kim
Leine. Tilforlatelig står han der utenfor stamkafeen på Islands Brygge i
danskenes hovedstad. Han ser ut som en vaskeekte norsk fjellvandrer i
kortbukser, høye sokker og et par solide sko, til tross for at
gradestokken er oppe og snuser på 30-tallet. Og da er det ikke fritt for
at det smyger seg en leseglad tenåring opp strupen som får lyst til å
rope, bare gaule, at fy faen for noen bra bøker du skriver!<br />
Jeg ropte ikke, men tok ham pent i hånden.<br />
Og så gikk vi inn i mørket.<br />
Kafémørket, altså.<br />
<br />
Alt begynte egentlig med at han fikk sparken. Det er selvfølgelig ikke
sant, men vi må jo starte et sted. Avdelingssykepleieren på Dronning
Ingrids Hospital i Nuuk i Grønland fant en blodig kanyle hun ikke skulle
ha funnet. Eller kanskje skulle hun nettopp dét, finne den.<br />
De hadde hatt en mistanke en stund, men nå ble han avslørt som den
morfinisten han var blitt, den norskfødte dansken som gikk under navnet
Kim Leine. Året var 2005.<br />
Sykepleierlisensen røyk, og det ble retur til Danmark etter 15 år i den tidligere danske kolonien.<br />
Og så satt han der, på en halvkjip sofa på øya Langeland helt syd i Danmark. Hva skulle han gjøre? Hvem skulle han være?<br />
Om han noen gang fant ut av det, kommer vi tilbake til.
Uansett satte han seg til å skrive. To år etter utkom erindringsromanen <em>Kalak</em> – og både den danske litteraturverden og Kim Leines liv ble snudd på hodet.<br />
Elleve år er gått. Det viste seg at han ikke skjøt med engangskrutt. Årets roman <em>Rød mann/Sort mann</em>
er hans tiende utgivelse. I 2012 fikk han kastet både Weekendavisens
litteraturpris og De gyldne laurbær etter seg. Og i 2013 ble han tildelt
Nordisk råds litteraturpris for romanen <em>Profetene i Evighetsfjorden</em>.<br />
<br />
<strong>Med ryggen mot det selvbiografiske</strong><br />
I motsetning til flere andre forfattere som først seint i
forfatterskapet begynner å lefle med tanken om å skrive selvbiografisk,
ga Kim Leine seg i kast med den biten som det aller, aller første han
skrev. Debutromanen <em>Kalak</em> er fortellingen om sykepleieren Kim –
som bosetter seg på Grønland i håp om å finne seg et liv. Men det er
ingen solskinnshistorie. For sykepleieren pleier ikke bare de syke og
skambankte, han utvikler et temmelig heftig narkomisbruk. Hver kveld
låser han seg inn i medisinskapet og tar to pakker med morfinampuller.
Det er akkurat nok til å la stillheten senke seg over hans sinn mellom
midnatt og klokka seks hver natt.<br />
Men mer enn noe annet er <em>Kalak</em> beretningen om tida
før kollapsen på Grønland. Det er fortellingen om en ung gutt som rømmer
fra Jehovas vitners klamme hender i Telemark og på lykke og fromme
stikker av til København, hvor faren bor. Det går ikke mange uker før
faren begår det første av en rekke seksuelle overgrep. Overgrepene pågår
over en periode på ett år. Så kommer han seg endelig vekk. Romanen er
usedvanlig effektivt fortalt, og malstrømmen hovedpersonen befinner seg i
velles fram i et språk som bærer både skjønnhet og isnende,
krystallklar gru i seg. Det er en av de romanene du leser og som nekter å
slippe taket i deg.<br />
– Jeg synes det er trist i det selvbiografiske rommet, sier Kim Leine. –
Det trenger å bli lufta ut der inne, det er så trangt der. Hvis du blir
der lenge nok, kan du ende opp med å stange hodet i det selvbiografiske
hjørnet. Så står du der. Og hva skal du gjøre da? Hva skal Knausgård
gjøre nå? Jeg vil heller se den andre verden.<br />
– Utover?<br />
– Fiksjon har en forkjærlighet for den fysiske verden. Det er der den
henter handlingen sin, dialogene sine. Med selvbiografien snur man
ryggen til verden og ser innover. Det kan være godt i perioder – for all
del – men ikke hele tiden. Jeg tenker at 90 prosent av tiden må man snu
ryggen til det mørke hjørnet med prumpelukt – og heller kikke ut i
verden.<br />
– Men er du ferdig med ditt selvbiografiske rom, da?<br />
– Nei.<br />
– Nei?<br />
– Det er store lakuner av taushet i <em>Kalak</em>. Oppveksten min i
Jehovas vitner i Telemark, for eksempel. Det ligger masse energi i det.
Sinnet mot min far. Sinnet mot meg selv, mot mine barn, for eksempel.
Hele den mannlige vreden som vendes mot andre – enten de er skyldige
eller uskyldige. Det er en veldig narrativ kraft i dette sinnet. Uansett
hvor man henter <em>drivet</em> til å skrive en roman, kommer det
alltid fra de destruktive sidene ved følelseslivet. Det er disse sidene
som må forvaltes som litteratur.<br />
En servitør kommer bort med kaffe. Kim takker høflig.<br />
– Du har sagt at når man nå har overlevd, så må man jo bruke det man har opplevd til noe?<br />
– Ja. Jeg vet ikke. Det er sånn man får spøkelset ut av posen. Jeg kunne kanskje ha nøyd meg med å skrive <em>Kalak</em> og betraktet det å skrive den som en befrielse.<br />
– Men du nøyde deg ikke?<br />
– Nei. Og det er ikke noe hyggelig å tenke på hva som ville skjedd med
meg om jeg ikke kunne ha fortsatt som forfatter. Om forlaget ikke ville
ha gitt ut flere av bøkene mine.<br />
– Hva tror du ville ha skjedd?<br />
– Da jeg kom tilbake til Danmark søkte jeg kommunen om
omskoleringshjelp. Jeg ville gjerne studere eskimologi. Jeg hørte aldri
noe fra dem. Jeg forestiller meg at de lo høyt da de leste søknaden min.
«Eskimologi?! Haha, tullekopp!»<br />
<br />
<strong>«Danskene elsker å skamme seg»</strong><br />
Selv om det aldri ble noe av eskimologisstudiene, gjorde Kim Leine seg
likevel til en slags forsker i den grønlandske og den danske
menneskenaturen. Som skjønnlitterær forfatter av digre, episke romaner
vel å merke.<br />
– Når jeg leser bøkene dine er det nesten fristende å tenke at det er som om Grønland har gitt deg mandat til å skrive om seg?<br />
– Man må ta seg det mandatet man trenger for å skrive det man trenger, konstaterer Kim Leine i dypet av den svale kafeen.<br />
– Grønland er på vei inn i det internasjonale samfunnet og må finne seg i
å bli betraktet fra alle mulige vinkler. Fra grønlendere født og
oppvokst på Grønland, men som ikke snakker grønlandsk og derfor er
stigmatisert. Fra dansker som er født på Grønland. Grønlendere som
snakker grønlandsk. Dansker som aldri har vært der. Dansker som har vært
på besøk på Grønland … Danmark og Grønland er flettet så mye inn i
hverandre at det er blitt en vranglås. I tillegg kommer folk fra andre
deler av verden, som har begynt å få opp øynene for at Nordpolen og
nordområdene er blitt et stridspunkt for kloden. Grønland må rett og
slett finne seg i å bli sett utenfra.<br />
– Også av deg?<br />
– Ja. De kan begynne å trene med meg. Og hvis de kan klare meg, kan de klare resten. Alle har rett til å ta seg et mandat.<br />
I dansk offentlighet blir Grønland og grønlendere gjerne
omtalt litt som man snakker om et tungnemt, trassig barn som ikke gidder
å bli en bedre utgave av seg selv. Når man leser Leines bøker om
kolonialiseringen, er det forbausende å se at det stort sett var
nøyaktig den samme holdningen som sev rundt i de dansk-norske skallene
den gang. For snaue 300 år siden. Den eneste forskjellen på da og nå er i
følge Leine at nåtidens dansker gjerne skammer seg over hele
kolonialiseringshistorien. «Danskene elsker å skamme seg,» har han sagt.
Og det er ikke bare noe en sjofel journalist har vridd ordene hans til å
bli, det er faktisk noe han mener.<br />
– Det er nasjonalsporten i Danmark, det. Å skamme seg. Det er en form
for kollektiv masochisme. Nordmenn går i fjellet og dyrker sunne vaner.
Danskene går rundt her nede og skammer seg.<br />
– Men det er også et «men» i det når du snakker om denne skammen?<br />
– Ja, det er også en arroganse i den. Jeg mener vi burde fri oss for all
skam. Selv om skam i og for seg er en naturlig følelse. Men vi må ikke
stagnere. For da blir skammen til et alibi for ikke å gjøre noe med
situasjonen. «Ja, huff, det var fælt med kolonialiseringen av Grønland,
men jeg skammer meg i det minste over det!» – og så foretar man seg ikke
noe som helst.<br />
– Det blir litt passivt-aggresivt?<br />
– Man føler seg kanskje litt bedre enn andre fordi man skammer seg, ja.
Sånn sett passer det jo veldig godt inn med hele den kristne
tankegangen.<br />
<br />
<strong>Jakten på forsonelse</strong><br />
En aprildag i 1977 slo en tanke ned i 16 år gamle Kim: «I natt skal jeg
herfra». Han hadde tenkt det mange ganger før. Forskjellen var at denne
gangen så satte han tanken ut i livet. Han rasket med seg sparepengene,
leste ferdig Nicholas Monsarrats <em>Havet sletter alle spor</em> – og haiket seg vekk fra Seljord. Kort tid etter at han ankom København, begynte farens seksuelle misbruk.<br />
I dag har han ingen kontakt med faren sin. Men det hender han dukker opp
når Leine har opplesninger. Da har faren sittet der, nede i salen, og
skult opp på sin sønn på scenen.<br />
– Du har sagt at du har forsonet deg med deg selv, men at du ikke har noe ønske om å forsones med faren din?<br />
– Jeg ser så mange som jakter etter den forsoningen. Det de mener er at
de vil ha en anerkjennelse for den smerten de ble påført. At noen skal
ta på seg skylda for den, egentlig. Men altfor mange ender med å jakte
en skygge. Det kan bli til en forbannelse som kan vare hele livet. For
du kommer aldri til den forsonelsen. Det er umulig.<br />
– Fordi det kreves to for å forsones?<br />
– Ja. Og det kan være vanskelig for andre å forstå, spesielt for
utenforstående. «Men kan du ikke bare forsones med ham», liksom? Jo, men
hvis den andre ikke mener han trenger tilgivelse, kan man da tilgi?
Faren min mener ikke han har gjort noe som krever tilgivelse. Da skal
han vel få lov til ikke å bli tilgitt. Tilgivelse er et litt tomt
begrep. Men forsoning kan man ha med seg selv. Bære det med som en fred i
sinnet.<br />
– Har du skrevet deg til denne forsonelsen?<br />
– Jeg tror <em>Kalak</em> fikk meg til å se det ovenfra. Så forferdelig
var det heller ikke, noen seksuelle overgrep da jeg var 16-17 år. Jeg
mener, det er så mange som har opplevd så mye verre ting. Hele
barndommer fulle av overgrep. Å skrive <em>Kalak</em> hjalp meg til å se det litt i perspektiv.<br />
– Men de gangene faren din plutselig har sittet i salen?<br />
– Når det skjer, er det bare litt rart. Men blikket hans har skiftet.
For et par år siden skjedde det for siste gang, da var blikket hans
nesten tilbedende. Før var det et mer ondskapsfullt blikk han satt og
sendte meg.<br />
– Men blir du ikke opprevet?<br />
– Jeg kjenner ingenting, sier Leine. Men så tar han seg i det.<br />
– Jo, jeg kjenner et lett ubehag. Men jeg ignorerer det bare. Jeg er
liksom befridd fra det. Han hjelper meg på en måte til å la meg forstå
at jeg har flyttet meg.<br />
– Han kan ikke nå deg?<br />
– Nei. Men det betyr ikke at jeg er ferdig med det. Det er en god <em>fuel</em>
i forfatterskapet. Det er gåtefullt med psykopater. Kanskje er de
nødvendige, rent darwinistisk sett? Vi andre har kanskje bruk for noen
hensynsløse folk innimellom?<br />
– Oi. Jeg får lyst til å si at det er veldig raust av deg å se det sånn.<br />
– Ja, men … Jeg kan ha med hvem som helst å gjøre, men psykopater … De
burde jo sendes til en øde øy hvor de kan gå løs på hverandre i stedet
for på uskyldige. Men samtidig er de kanskje nødvendige for at samfunnet
skal flytte seg framover? De tankene gjør jeg meg. Jeg har også tenkt
over om jeg selv var psykopat. Jeg sa det til en psykolog en gang og da
begynt han bare å le høyt. Da ble jeg lettet. Inntil jeg begynte å tenke
over hvorvidt <em>han</em> var psykopat.<br />
– Jeg har lest en artikkel der en psykiater sa at hvis man stiller seg det spørsmålet, betyr det at man ikke er psykopat.<br />
– Hm, ja. Men har du tenkt over om den som skrev artikkelen kanskje var psykopat?<br />
<br />
<strong>Umiddelbarhet – og barn</strong><br />
Selv har Kim Leine fire barn. To kull med to koner, og de eldste barna
er voksne. De yngste er fem og åtte år gamle, og dem har han med kona
Bodil. I <em>Rød mann/Sort mann</em> tenker Hans Egede – selveste
«Grønlands apostel» – over forskjellene på det mannlige og det
kvinnelige, med utgangspunkt i bibelens historie om Abraham som ofrer
sønnen sin og i den ekteskapelige forskjellen på ham selv og kona
Gertrud:<br />
<br />
«Alle fedre må ofre sine sønner. Gi slipp på dem. La dem gå sine egne
veier. Ut i verden, den farefulle verdenen, la dem gjøre sine egne feil,
la dem sette livet på spill. Man kan like gjerne be oss sette kniven
for strupen på dem. For det er det vi gjør, vi fedre. For Gertrud er det
annerledes, slik det er for mødre. De kan ha barna hos seg og samtidig
la dem være frie. Han vet ikke hvordan de greier det.»<br />
<br />
– Deler du Egedes syn på saken?<br />
Kim Leine vrir seg ørlite.<br />
– Ja, men det er jo ikke helt sant. Det uttrykker hans frustrasjon over å
komme til kort. Kanskje gjelder det mer for en far enn for en mor stilt
overfor hverdagen. At en far ofte føler at han ikke er nok
følelsesmessig til stede? Jeg vet ikke hvordan dét er for kvinner.<br />
– Men har du det sånn selv?<br />
– Jeg lengter etter en umiddelbarhet i samvær med barna mine. Bare å
leke med dem. Fortape seg i leken sammen med dem. Men det er alltid noe
som surrer og går og forstyrrer meg.<br />
– Men når du skriver, da klarer du det?<br />
– Fullstendig. Det er det eneste som kan oppsluke min bevissthet. Det er
en lettelse. Å oppfinne noen på 1700-tallet og la dem være alt jeg
tenker på.<br />
<br />
<strong>Den milde tyrannen</strong><br />
– Du har kalt Danmark «den milde tyrannen»?<br />
– Ja. Danmark var ikke brutale på Grønland. I øyene i Vest-India var
danskene brutale, men ikke på Grønland. De hadde med seg et skrevet
dekret fra kongen om å behandle de innfødte med mildhet! Grønlenderne
fikk snakke sitt eget språk. Misjoneringsarbeidet avskaffet
analfabetismen og sørget for verdens første håndkolorerte avis, <em>Atuagagdliutit</em>, som ble skrevet på grønlandsk av grønlendere – og for grønlendere.<br />
– Like fullt blir de altså gjerne behandlet som en slags småunger i det danske ordskiftet? <br />
– Alle dansker tror de vet hva Grønland er, men det gjør de ikke. Jeg
pleier å si at danske medier setter Grønland i en klemme mellom
elendigheten og storheten. Og gjerne i én og samme setning. Det begynner
med en beskrivelse av den store, flotte naturen, før det går videre til
de sosiale problemene som finnes på Grønland. Den bevegelsen går igjen
hele tida. Det store, alminnelige livet til dem som bor der, får ikke
nok plass. Selvfølgelig er det sosiale problemer på Grønland, og
selvfølgelig skal de håndteres, men man burde få et mer nyansert bilde
av hva Grønland er. Når du tenker på italienere, tenker du jo ikke på en
som seiler gondol, ikke sant. Men sånn tenker folk om grønlendere. Bare
at gondolen er byttet ut med en ølflaske.<br />
<br />
Da det i <em>Rød mann/Sort mann</em> lakker mot hjemreise for deler av
den danske kolonigjengen på Grønland, sitter en gruppe innfødte rundt et
bål og snakker med Hans Egedes kristne adoptivsønn. Følgende samtale
utspiller seg:<br />
<br />
«Når vi er blitt kristne, vil dere da dra hjem igjen?<br />
Nei, dette landet er en del av kongens rike. Det har det vært i flere hundre år.<br />
Vil det si at dere kommer til å være her alltid? De ser sjokkerte ut, og han kan ikke bare seg for å le.<br />
Ja, vi reiser ingen steder.<br />
Men det er jo ikke deres land.<br />
Jo. Det er kongens land. Men det vil jo også fortsette å være grønlendernes land.<br />
Dere dansker er merkelige, sier mannen med de to konene.
Guden deres er både svak og sterk, og den andre guden, faren hans, er
både grusom og kjærlig, de kristne er både gode og dårlige, og landet
vårt er på en gang vårt og ikke vårt. Alltid er dobbelt hos dere
dansker. Man blir kajakksvimmel av å snakke med dere».<br />
<br />
Kajakksvimmel, det kan man bli om bord i kajakken når det ikke lenger er
noe skille på himmel og hav, når horistontlinja plutselig forsvinner og
man kan gå under i et forsøk på å holde seg oppe. Det er nærliggende å
spørre mannen som har skrevet dette, om det ikke kanskje er et slags
selvportrett også. Litt norsk, litt dansk, ispedd et par doser
grønlender, uten noe særlig fast jeg.<br />
– Ja, ja, smiler Leine fornøyd. – Det er også et ideal for en roman. En
roman skal være en vranglås av selvmotsigelser. Det skal ikke være én
eneste ting som ikke motsier seg selv. <br />
<br />
<strong>Femårssykluser</strong><br />
I et intervju med den danske statskanalen som ble sendt tidligere i år,
sitter Leine og leser opp en introtekst om seg selv, som noen andre har
skrevet. Mot slutten av dokumentet vender teksten seg mot ham selv, og
spør hva han synes om seg selv. Da blir det forbausende stille. Så sier
han, på et dansk som bærer hint av Telemark i seg: «Jeg er alltid enig i
hva folk sier om meg. Jeg har ikke riktig noen fast selvdefinisjon. Jeg
vet ikke hvem jeg selv er. Og jeg har heller ikke lyst til å vite det.»<br />
– Men du <em>vet</em> vel hvem du er?<br />
– Altså, rent praktisk er det helt nødvendig å ha en viss definisjon.
Men det er både et ønske og en ambisjon jeg har, å ikke stivne. Rigor
mortis kommer tidlig nok.<br />
– Klarer du å leve opp til din egen ambisjon, da?<br />
– Nja. Til en viss grad. Jeg er god til å omstille meg. Jeg kunne bo hvor som helst og tilpasse meg forholdene der.<br />
Omtrent hvert femte år foretar Leine seg noe med sitt eget
utseende som forandrer det. Det er helt bevisst noe han gjør for ikke å
stivne.<br />
– Jeg er identitetsforvirret. Men jeg er også blitt så gammel at jeg
driter i hvem jeg er. Særlig vi menn har en tendens til å bli stive i
selvbildet når vi blir eldre. Så det at jeg endrer utseende er en
symbolsk handling. Det var en dag jeg sto og barberte meg. Guttene mine
var sammen med meg, og så spurte jeg om jeg bare skulle fortsette med
håret. Det syntes de, og så var det gjort. Det er fire år siden nå, og
det passet ganske godt med at jeg akkurat hadde skrevet romanen <em>Avgrunnen</em> som handler om Andre verdenskrig.<br />
– Haha!<br />
– Ja. Men nå nærmer tiden seg igjen.<br />
– Hva er neste skritt?<br />
– Jeg tror det har skjedd allerede. Jeg er blitt vegetarianer. Nei, jeg
spiser fisk, så jeg er pescetarianer. Det er visst den nye forandringen.<br />
I DR-programmet snakker de også med Leines kone Bodil og
spør henne om hun er redd for at han skal «falle i» i forhold til hva
han har opplevd tidligere i livet. Da svarer hun: «Han har i aller
høyeste grad vaksinert seg selv mot plutselig å bli vekk på grunn av noe
av det han har opplevd».<br />
Men Kim Leine rister på hodet når jeg leser opp hva hun sa.<br />
– Nei, sånn må man ikke tenke om seg selv. Det blir som en
rockebiografi. Har du lest Eric Claptons selvbiografi? Den er veldig
god, men de siste hundre sidene er dårlig. Da er han frelst, uten at det
er religiøst. Da har han funnet seg selv. Det blir litt som hva presten
Hans Egede i romanen min tenker om djevelen: Hvis man føler seg sikker
på at man har beseiret ham, kan man være sikker på at det motsatte er
tilfellet.<br />
– Men det er ikke sånn at du innimellom tenker at nå skal du vekk?<br />
– Nei, ikke særlig mye. Det føles som om skrivingen tar imot alt det,
som om jeg har kanalisert alt inn dit. Selvfølgelig har jeg
frustrasjoner, men jeg har ingen lyst til å gjøre opprør mot livet. Jeg
tenker at man alltid skal ha avgrunnen ved siden av seg. Men ikke for
langt vekk. Da går det bra.<br />
<br />
<strong>Den signifikante detaljen</strong><br />
– Du har sagt om det å skrive episke romaner at du er som humla som ikke kan fly, men som gjør det likevel?<br />
Kim Leine tar en slurk av kaffen som er blitt kald, og nikker.<br />
– Jeg har det sånn, egentlig. Jeg er nødt til å sjekke med Wikipedia
hele tiden mens jeg skriver. Og jo, det kan være forstyrrende, men jeg
har et triks.<br />
– Ja?<br />
– Jeg skriver romanen først – og så gjør jeg researchen etterpå! Om du
gjør mye research først, ender du gjerne opp med å forplikte deg på den,
og da oppstår det en konflikt mellom magikeren og magisteren. De er
aldri enige, ikke sant. Om magisteren får slippe til for tidlig, blir
det aldri noe av romanen, for han kan ikke skrive romaner. Magikeren
derimot, han kan levendegjøre personer og få dem til å inngå i et miljø.
Så kan magisteren få komme inn og lese etterpå. Og da er det viktig å
ha et blikk for den signifikante detaljen. Ikke lese alt mulig, men
snarere lese så lite som mulig. Hvis en slik signifikant detalj
anbringes på riktig sted i fortellingen, virker den som et prisme over
den virkeligheten som beskrives.<br />
En av de signifikante detaljene Leine benytter seg av i <em>Rød mann/Sort mann</em>
er tolv tjuvradder og tolv prostituerte kvinner som ble tvangsgiftet på
direkte befaling fra kong Frederik I, da kongen på 1720-tallet bestemte
seg for å puste luft til koloniglørne og etablere en innbringende dansk
koloni. I boka følger vi de tvangskopulerte stakkarene fra tukthuset i
København til det strengt tatt ikke er så mange igjen av dem tre år
senere.<br />
– Det skjedde faktisk i virkeligheten, sier Leine. – Storbritannia
gjorde noe av det samme da Australia skulle kolonialiseres. Men vi
oppfant det! Og det er en del av det prismet. Det viser også kynismen i
menneskesynet som dominerte i det som var en veldig kristen tid.<br />
Når Leine går inn i 1700-tallets Grønland, så gjør han det
på en måte så man som leser kunne veddet på at han har vært der. Ja, at
han allerede den gang hang som en prismesøkende, detaljfiksert
observatør innunder Innlandsisen, eller satt på tvers bakpå en kajakk på
seljakt. Noe av innlevelsesevnen hans har da også gamle aner, ifølge
ham selv.<br />
– Jeg føler jeg er en direkte overlevende etter Svartedauen. Min
bestefar kom fra Svartdal i Telemark og du kan jo tenke deg hva den
bygda er oppkalt etter. Det er så gammeldags og så lavteknologisk der
jeg kommer fra. Utviklingen – både i samfunnet og med meg selv personlig
– har vært voldsom, men kontakten bakover til den gang synes jeg er
veldig spennende. Å hengi meg selv til den tiden. Jeg bruker egentlig
bare mitt eget forhold til den fysiske verden, til naturen. Og til
kroppen. <br />
– Ja, det er ganske mye kropp i <em>Rød mann/Sort mann</em>? De dævver over en lav sko?<br />
– Kroppen har jo hatt sine gebrekkeligheter både på 1700-tallet og nå.
Jeg er fortrolig med naturen, og med kroppen. Kieding – som er legen i
boka – han levde i virkeligheten. Jeg har dagboka hans, og han beskriver
det akkurat som jeg beskriver det i boka, det han så.<br />
– På et tidspunkt i romanen tenker han at legekunsten ikke har noe den
skulle ha sagt i forhold til kopper og skjørbuk og alkoholmisbruk og det
ene og det andre?<br />
– Det vi må huske på er at dette var legekunstens tid, ikke
legevitenskapens. Og legekunsten var noe veldig rart noe. Jeg må riste
på hodet i vantro over hvor forferdelig folk må ha hatt det på den
tiden. Legen sto med nesa begravd i tekster som var blitt skrevet 400 år
før Kristus – og dikterte hva kirurgen skulle gjøre! Hehe. Det verste
er at de bare fortsatte med å gjøre det samme, selv om alle døde.<br />
<br />
<strong>Intet menneskelig er meg fremmed</strong><br />
Et av kapitlene i boka bærer tittelen «Intet menneskelig er meg
fremmed». Og skulle man våge å sirkle seg inn på hva som kjennetegner
nettopp Kim Leine som forfatter, ja, så er det nærliggende å ty til
samme setning. Det er tilsynelatende ikke den ting han ikke kan dykke
ned i.<br />
– Ah, det er mitt arbeidsprogram, det der. Ja, det er mitt hovedmotto.
Ikke noe menneskelig skal være meg fremmed. Det er ambisjonen min – men
det ligger også en begrensning i det.<br />
– Men hvorfor har du det som motto?<br />
– Fordi det er det litteraturen kan. Den skal ikke forklare noe. Tvert
imot. Den skal bare få oss til å se. Og jeg liker disse tingene. Eller
liker og liker … Jo. Dritt og urin og blod og alt det der. Jeg vet hva
jeg skal gjøre med det. Jeg har jo vært sykepleier. Det er mulig
pasienten dør mens det står på, men så har jeg iallfall gjort det jeg
kunne. Den fortroligheten har de færreste av leserne mine. Og den
ubalansen kan jeg utnytte for å overføre det som skjer i teksten til
leserens kropp.<br />
– Hvor bevisst er du med sånne triks?<br />
– Veldig bevisst. Jeg prøver å finne inn til en nøkternhet. Når man
beskriver om ubehagelige ting på en nøktern måte, blir det veldig
levende. Hvis man derimot skriver om noe veldig dramatisk i et dramatisk
språk, er det som om det nivellerer hverandre. Skriver man udramatisk
kan det bli nesten psykopatisk sterkt. Eksplosivt. Det synes jeg er
interessant å bruke.<br />
– Er det sånn at du finner en slags fred der, midt i all elendigheten du dikter opp?<br />
– Jo verre det er, jo bedre har jeg det. For da føler jeg at jeg får fot
på stoffet. Da kan jeg kontrollere det. Og jo større fiende jeg skal
forsøke å kontrollere, jo bedre er det. Jeg synes man som forfatter bør
kunne gå hele veien.<br />
– Hvorfor?<br />
– Fordi det kan hjelpe oss til å leve med forferdelige ting. Holde det
fram og gi oss et nytt blikk på det, på oss, et utilslørt blikk. Uten
moral, uten rett og galt. Det er vanskelig, det, å bare se. Vi ser jo
alt med en bevissthet som består av en hel masse filtre. Litteraturen
kan gi oss noen klarsyn innimellom.<br />
– Er det noe du ikke kan skrive om?<br />
– Jeg kan ikke skrive om barn. Altså, barn som lider og sånt. Det er vel
min mangelfullhet som forfatter. Men forhåpentligvis ikke som menneske.<br />
<br />
*
<pre><em>© Bokvennen Litterær Avis/Thomas J.R. Marthinsen.
</em>
</pre>
<hr />
<h3 style="text-align: center;"><strong>NY SPALTE: Sharing is caring</strong>!</h3>
<hr />
<p>Det var litt herfra. Men hva med deg? Hva skjer? Lest noe fordømt bra
i det siste? Sett en film som får verden til å knake? Eller har du rett
og slett besluttet deg for å bygge det vedskjulet du har tenkt på i
tusen år og nå endelig tatt deg sammen til å knote ned en skisse av?
Fortell! Eller som svenskene sier: Hur är läget?</p>
<div style="text-align: center;">*</div>
<div style="text-align: center;"> <em>Dett var dett for denne gang. Takk for oppmerksomheten, du travle menneske!<br />
Respons, synspunkter, hofteskudd? Ja takk: <a href="mailto:marthinsen@gmail.com?subject=Du%2C%20ang%C3%A5ende%20det%20nyhetsbrevet%20ditt%20...">marthinsen@gmail.com</a><br />
Om du liker nyhetsbrevet, er du velkommen til å <a href="https://tinyletter.com/marthinsen">dele det med hvem som helst</a>.<br />
<br />
<strong>Alt godt,<br />
Thomas</strong></em></div>
</div>Thomashttp://www.blogger.com/profile/11983489090129012677noreply@blogger.com0