Solen er så rød, mor

Etter å ha sett hele Lars von Triers "Riget" blir man litt gak i låget (les: klin kokos). Spesielt etter å ha hørt det morbide mifosteret 'Lillebror' (som vokser seg lukt inn i helvete så det sprekker i tørr, brun pergamenthud og blodet spruter) anmode sin stakkars mor om å synge følgende godnattvise:

Solen er så rød, mor
og skoven bli'r så sort
Nu er solen død, mor
og dagen gået bort.
Ræven går derude, mor
vi låser vores gang.
Kom, sæt dig ved min side, mor
og syng en lille sang.

Himlen er så stor, mor
med klare stjerner på
Hvem monstro der bor, mor
på stjernen i det blå ?
Tror du det er drenge, mor
der kigger ned på mig ?
Og tror du de har senge, mor
og sover li'som jeg?

Hvorfor bli'r det nat, mor
med kold og bitter vind ?
Hør den lille kat, mor
den mjaver og vil ind!
Mågerne og ternerne
har ingen sted at bo.
hør, nu synger stjernerne,
de synger mig til ro!

- Harald Alfred Bergstedt (1877-1965)

Hva vil du lese om i

Det har seg sånn at jeg også denne sommeren skal skrive spaltemeter på spaltemeter i Dagbladet Magasinet. Og derfor spør jeg: Hva har du lyst til å lese om? Er det noen du synes fortjener å bli intervjuet? Steder som bør oppsøkes? Mennesker som bør omtales? Kjente eller ukjente, norske eller utenlandske? Finnes det forfattere som burde rives ut av sommerroen og inn i avisa for å snakke om sin kommende bok? Vet du om en historie ingen andre kjenner til? Er det noe du savner å lese om?

Antichrist?

Via Ertestuing.

Årets hittil beste roman?

Jeg har nettopp fullført den heseblesende lesningen av katalanske Jaume Cabrés herlige, storslagne roman "Stemmene fra Pamano". Hvordan anmeldelsen ble, kan du lese her. Men la meg bare si det først som sist: Er det lenge siden du har lest et stort litterært verk om krig, mennesker og kjærlighet, kan du innstille jakta. Her er byttet.

Radiomennesker

I det stille har jeg fortsatt mitt beskjedne bokanmelderi hos ABC Nyheter. Denne gangen leste jeg boka «Lange kvelder på lufta» av den kanadiske forfatteren Elizabeth Hay; en forfatter som gjerne blir nevnt i samme åndedrag som for eksempel Alice Munro. Hva jeg synes om romanen, kan du lese her. Eller i en blurb som forlaget har snekret sammen.

Mobys bleike hester

Moby har sett seg raus nok til å gi oss den andre sangen fra det kommende albumet 'Wait for me'. Den heter 'Pale horses':

Say hello to my little friend

Hipp, hipp hurra!

Naboen slipper kyrne

Jeg kan ikke fri meg fra inntrykket jeg har av kyr som en snodig blanding mellom hund og dinosaur. Det er noe med hodefasongen og det massive ved disse dyrene, sammen med klumsingen deres, det ubehjelpelige, som aldri slutter å fascinere meg. Bildene er tatt da kyrne ble sluppet ut på den andre sida av gjerdet vårt. De hadde stått på bås i nesten seks måneder og var relativt bestyrtet over den plutselige, overveldende, deilige friheten.