Sagt om bøkene
LA MEG FØRST SITERE HVA GYLDENDAL SKRIVER OM «SELVPORTRETT VED GRAVSTØTTE»:
«Om retten til å skrive om sitt eget liv. Og hvilke følger det kan få.
En ung mann omkommer i en ulykke. Tilbake sitter den eldre broren i sorg og fortvilelse. I et forsøk på å forsone seg med det uforståelige tapet skriver han en roman, om livet sitt, om hvordan han og søsknene hadde det i oppveksten. Han viser manuskriptet til foreldrene. Det får faren til å bryte all forbindelse med ham.
Nå er han snart tretti år. Kona hans er høygravid og kan komme til å føde når som helst. Samtidig har han ikke hatt kontakt med faren sin på to år.
Selvportrett ved gravstøtte er en roman om brødre, sønner og fedre. Om hvem man ligner på – og hvem man vil være. En roman om ensomhet og kjærlighet i familien. Om retten til å skrive om sitt eget liv og de som har hatt betydning for det.
Men først og fremst er det en roman om mannlige familiemedlemmer som plutselig blir borte. Og et nytt som er på vei.»
SÅ TIL HVA ANDRE HAR SAGT OM ROMANEN:
«Bevegende om savnet etter død bror. (...) «Selvportrett ved gravstøtte» er en vakker roman om søskenkjærlighet og sorg (...) Med kompositoriske spring og kast i tid fortelles en bevegende generasjonshistorie, om søskens oppvekst, foreldrenes skilsmisse, en far som «har visket seg ut med støyende taushet», søskennærhet, som alt sammen blir potensert av at fortelleren nå selv får sitt første barn. Det er bare vakkert, for oss som ikke er i familie.»
– Jan Askelund, STAVANGER AFTENBLAD
«Hvilken rett har vi til å skrive om vårt eget liv, og hvordan vil dette påvirke andre? Er det verdt det? Vanskelig å svare på. I dette tilfellet tør jeg påstå at, ja, det er verdt det. Nå er jeg utenforstående og objektiv, men skal jeg snakke ut fra denne spesifikke boka så synes ikke jeg han har skrevet noe altfor galt. Tvert imot så skildrer han en uforbeholden kjærlighet fra en sønn til en far, til en bror, til en sønn (...) Selvportrett ved gravstøtte er en ærlig og sår beretning om kompliserte familieforhold, om skilsmisse, søskenkjærlighet og sorg, iført et nydelig språk (...) Anbefales varmt.»
– Lena/Ann Helen Ingebrigtsen, LES MYE)
«Jeg har akkurat lest ferdig romanen til Thomas J.R. Marthinsen, jeg liker den. Jeg syns han beskriver godt hvordan det kan kjennes å være i verden. Jeg syns han er modig når han for eksempel skriver om en far som ikke vil ha kontakt med den voksne sønnen sin mer, det skjer oftere enn vi snakker om. På gamlehjemmet sitter det en god del foreldre som ikke får besøk av noen, årsakene er ikke at samfunnet er blitt så kaldt. Det er noe som er vanskelig, og det er bra at noen skriver om forhold som er brutt. »
– fr.Martinsen , FR.MARTINSEN
«Thomas J.R. Marthinsen fra Sandefjord har skrevet en bok om sorg. Om å miste mennene i sitt liv; lillebroren som døde brått og tragisk, og faren som senere bryter all kontakt. Etter brorens død begynner han å skrive ned minner fra deres felles oppvekst. Når alle tanker og minner er skrevet ned er det blitt en vakker oppvekstroman. Samtidig med at hovedpersonen bearbeider sorgen over tapet av broren, blir han også far for første gang. En bok om de skjellsettende tingene i livet.»
– Trine Syversen , KLOK AV BOK (Læringssenteret, Sandefjord Videregående skole)
«... denne forfatteren har avgjort noe å fare med. (...) Smerte, ambivalens, mulig skyldfølelse for brorens tragiske død og selvsagt, den ytterst kompliserte far-sønnrelasjonen utgjør kjernen i romanen. (...) Den kompositoriske vekslingen mellom ulike tidsplan gir nærhet og tetthet til fortellerstemmen.»
– Finn Stenstad, TØNSBERGS BLAD
«Samlingen består av 34 fortellinger, eller øyeblikksbilder, som er henvendt til et du. «Jeg ligger oppå deg, Ada», starter den aller første og nesten perfekte teksten. Her opplever fortelleren den seksuelle ekstasen, samtidig med at bestefaren, som han er så glad i, dør (...) Her er sinne, nysgjerrighet, begjær. Frastøtende menneskelighet og rørende medmenneskelighet. Humanismen som ligger i bånn, er bevegende.»
– Maya Troberg Djuve, DAGBLADET
«Marthinsen har fortalt at han alltid har ønsket å bli forfatter. Med «Du» har han befestet på en solid måte at det er nettopp det han er. Boken er i sum intet mindre enn et imponerende stykke debutantarbeid.»
– Flemming Hofman Tveitan, SANDEFJORDS BLAD
«Du er en debut med stil og atmosfære (...) Det er kanskje små og hverdagslige ting som står på spill hos Thomas J.R. Marthinsen, men han klarer definitivt å lade øyeblikkene med mening.»
– Ingunn Økland, AFTENPOSTEN
«Å debutere med bravur er etter min mening en dekkende karakteristikk av sandefjordforfatteren Thomas J.R. Marthinsens første litterære arbeid, fortellingssamlingen «Du» (...) Styrken i tekstene hviler først og fremst på synsvinkelgrepet, men i stor grad også på det presise, skarpskårne språket som i sin realistiske, avpoetisert ordbruk gir fortellingene psykologisk formidlingskraft (...) Jeg er imponert. Her har vi en fullblods forfatter allerede.»
– Finn Stenstad, TØNSBERGS BLAD
«Til sammen kan de 30–40 bitene settes sammen til en skriftmosaikk. I dette skriftbildet kan Marthinsen helt uten fakter frambringe heftige scener, ikke minst kjønnslige, i en slags myklesk ungdommelig «jeg er like glad jeg, sa gutten, han satt og gråt»-stemning (...) For øvrig gjelder det at samlingen i sum er flott. Det blir ganske sikkert, og gledelig, ikke med dette fra Thomas J.R. Marthinsens tastatur.»
– Jan Askelund, STAVANGER AFTENBLAD
«Historier som er lette å fordøye, men vanskelige å glemme (...) 34 små fortellinger om 34 forskjellige mennesker. Historier om foreldre, kjærester og venner, men også om mennesker som ikke spiller like tydelige roller, men som likevel setter spor. Vi møter lottomillionærer, cannabisdyrkere, multihandikappede og selvmordere (...) Ofte sitter en igjen med et ønske om mer tekst, lengre historier, mer informasjon om disse menneskene – nettopp fordi snapshotsene som serveres er så fascinerende.»
– Ellen Sofie Lauritzen, KLASSEKAMPEN
«[A]t «Du» kan være starten på et lovende forfatterskap, er det overhodet ingen tvil om. Marthinsen har en klar og særegen fortellerstemme som innbyr til mersmak.»
– Therese Sanni, STUDVEST
«Enten kan man skrive eller så kan man ikke, uansett sjanger. Og Marthinsen kan. I hver av de korte tekstene får vi et innblikk i en menneskeskjebne, observert av fortelleren, et jeg som skriver til et du (...) Marthinsen sier akkurat nok til at leseren får satt sin egen fantasi i sving og blir meddiktende. Av en eller annen grunn minner denne boka meg om Trude Marsteins Gjøre godt, som jeg også likte veldig godt og ble imponert over. Det har kanskje noe å gjøre med at teksten virker så enkel, beskrivelsene så hverdagslige, men samtidig er så dyptloddende.»
– Jørn Roeim, AROUNDBOOKS
«La det være helt klart, jeg er mektig imponert, dette er en av de beste bøkene jeg har lest så langt i år (...) 'Du' er en samling fortellinger, 34 i tallet, som viser en litterær modenhet som jeg vil påstå er spesiell for alderen. Her er sylskarpe portretter av en rekke høyst ulike personer og miljøer i en kresen, men samtidig svært leservennlig prosa (...) Tekstene gjennomsyres av en genuien fortellerfryd, de ulike 'du' har alle sin eksitensberettigelse, og er her ingen ironisk distanse som tar forbehold og helgarderer. Samlingen avsluttes med 'Så dette var ditt liv' , der jeg-fortellerens bestefars liv blir skildret på seks sider. Og da tenker jeg det jeg allerede har tenkt noen ganger gjennom boken: Her er stoff for mange tykkeeeeeeee romaner, det Marthinsen gjør er råflott - bruke så mangeee gode ansatser på en gang. Samtidig er det unektelig litt av en befrielse å lese en som er så flink til å fatte seg i korthet i disse knausgårdske tider.»
– Thauke, THAUKE2READ
«Jeg elsker å bli overraska! Thomas J.R. Marthinsen ser ut som en snill og ufarlig tenåringsgutt, men er en djevel i forkledning. Han skriver tett og med kraft. Det er nært, veldig nært (...) Hvordan kan man vite så mye om et annet menneske? Du er sånn og sånn, du gjør sånn og sånn. Jeg tenker noen ganger at fortelleren er gal. Han dikter opp andres liv (...) Jeg synes hans skriver så fint. Det er mye varme i tekstene, det er mye humor (det liker jeg), det er mye menneskekunnskap og god timing. Det er ikke språklig jåleri og luftige floskler, men historier fortalt direkte og likefrem. Det er så fine slutter i de fleste av fortellingene. De henger i lufta som små bobler som flyter avgårde (...) Da er det bare å vente på mer fra Thomas J.R. Marthinsen. Jeg er klar.»
– Lise, KNIRK
«Vi blir altså trukket inn i ensomme innkjørsler, kjøkkenet til brødtyggende mødre i en småby i Norge, men også japanske restauranter og inn i intense øyeblikk av erotisk karakter. Vi finner kritiske blikk, nysgjerrighet, sårhet og usikkerhet. De ulike små historiene, gjerne på et par sider, har med fordel også et morsomt/skrått blikk, er ofte spørrende og alltid er de nære. (...) De små fortellingene tvinger deg til å tenke annerledes, kanskje se på en historie, et menneske fra en annen vinkel, alle trenger vi et du, for å se vårt jeg, nettopp dette er, noe jeg setter aller høyest i fortellerkunsten til J.R. Marthinsen.»
– Kirsten Elisabeth Falch Muhle, LITTERATUR I VESTFOLD/VESTFOLD BLAD
«Eg kan vel like godt seie det, no som sist: Eg elska denne boka! (...) Favorittane mine er. No blar eg i innholdslista og, høh, eg hadde bestemt meg for ei tre-fire, men dette blir visst vanskelegare enn eg trudde. Eg likte Solskinn fordi du tek opp dette med døden. Det er perverst, men eigentleg vakkert å halde på slik når bestefar din døyr. Cola light fordi det er berre slik det er. Spiritisme fordi du såg ho. Frøken fordi det er ei vakker forteljing. Super Nintendo fordi eg kjenner at eg blir forbanna. Noe å ta med seg fordi ho er trist. Knappen fordi vi alle har opplevd drittsekkar i barndommen. (...) Big Mac, Pikk, Spå, Fotografi, 1975, Så dette var ditt liv. Fantastisk avslutning, om eg kan seie det. Dei eg ikkje har nemnt her, likte eg eigentleg vel så godt så det hadde nok vore like greit å drage alle over ein kam (...) Eg er så glad for at eg valde å lese denne boka. Glad og stolt.»
– Lena, LES MYE
Skulle du ha fått lyst til å lese boka, finner du den her hos Haugen Bok!
