Det er selvfølgelig ingen hemmelighet at Danmark er relativt flatt. Men det finnes unntak, det finnes buktende linjer, humper og bakker, kammer og åser. Det er bare litt vanskelig å få øye på dem. Men ett unntak er lett å få øye på. Damestenen. En diger vandreblokk fra den siste istiden - en svær stein som har kommet hele veien fra Sverige. Vi måtte selvfølgelig til topps.
Jeg hadde hørt om Rasterbator før, og blitt fascinert. Så da jeg var i gamlelandet forrige uke og ikke hadde noe mer fornuftig å ta meg til, lastet jeg opp et gammelt diasbilde av to familieemedlemmer, romsterte en halvtime i Photoshop (du vet, man må jo pynte litt, understreke ting, skjule andre), før jeg tok turen innom The Sect of Homokaasu som driver rasterbatoren. Der klikket jeg meg gjennom en enkel prosess. På den andre siden av prosessen sto jeg igjennom med 28 rasterbildeark som printeren hadde spyttet ut. Jeg grep saks og limbånd an, og vips! - en drøy time etter at jeg rotet meg bort i prosjektet, kunne jeg dekorere lillebrors vegg med et aldri så lite stykke pop-kunst.
Ny måned, ny bok. Denne gangen har ABC Nyheter latt meg anmelde Torkil Damhaugs kriminalroman "Døden ved vann". Hva jeg synes om den, finner du ut her. Jeg tror Norges krimforfatterelite har grunn til å skjelve i knærne.
