Naboen slipper kyrne

Jeg kan ikke fri meg fra inntrykket jeg har av kyr som en snodig blanding mellom hund og dinosaur. Det er noe med hodefasongen og det massive ved disse dyrene, sammen med klumsingen deres, det ubehjelpelige, som aldri slutter å fascinere meg. Bildene er tatt da kyrne ble sluppet ut på den andre sida av gjerdet vårt. De hadde stått på bås i nesten seks måneder og var relativt bestyrtet over den plutselige, overveldende, deilige friheten.