Telefonfrelst

Innimellom kommer jeg i tanke om eller dukker over noen som har skrevet noe, som minner meg om folk jeg har møtt. I dag nevnte forfatter Tom Egeland om en predikant som tilbyr seg å frelse folk over telefonen. Ikke bare syke folk, niks, nå også folk som gjerne vil forsikre seg om at de ikke blir syke i fremtiden. Alt du trenger å gjøre, er å ringe et 820-nummer. Til 14 kroner i minuttet. I 2008 lagde jeg en reportasje i Dagbladet Magasinet om selvsamme predikant. God lesning! 

Telefonfrelst

For 100 kroner tilbyr predikant Svein-Magne Pedersen (59) å helbrede deg – på telefon.

Tekst: Thomas J.R. Marthinsen   Foto: Adrian Øhrn Johansen

- Nå ber jeg alle se ned på telefonen sin. Der står det 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9. Det står også 0. Alle som vil bli frelst, trykk 0! 
Biip! Biip! Biip! Biip! Biip! Denne onsdagen i juli er det 16 mennesker som trykker 0-tasten på telefonen. De vil bli frelst, og har ringt «Telekirken» til evangelist Svein-Magne Pedersen. Mot å betale 100 kroner for å bli oppkoblet, får man tilbringe en halvtime i et virtuelt «kirkerom» hvor det er plass til 120 innringere samtidig. Det er Svein-Magne som styrer showet. Det er han som bestemmer når lytterne skal få munnkurv og når de skal få prate. Når det nærmer seg slutten av halvtimen, ber han innringerne kort nevne sykdommene sine, så han kan helbrede dem. En kakofoni av stemmer bryter løs. Selv sitter helbredelsespredikanten dypt i kontorstolen på helbredelseshuset til Misjonen Jesus Leger på Hægeland i Vennesla kommune. Med lilla dressjakke, et slipssmykke som viser Jesus på korset og velkjemmet, grått hår. Her forkynner, smiler og helbreder han. Gjennom telefonrøret. Fra Telekirken ble startet i februar 2006 har over 1800 tastet null for å bli frelst og over 6000 har ringt inn for å bli helbredet.

Året var 1948. Foreldrene til Svein-Magne var læstadianere, en radikal vekkelsesbevegelse innad i statskirken. I Svein-Magnes barndom handlet mye om hva som var syndig. Radio, tv, juletre, flagg, musikk og 17. mai-tog var synd. Også plystring.
- Jeg hadde ikke ti bud, jeg hadde 110. Moren min døde da jeg var seks år, faren min oppdro meg som læstadianer. Jeg falt bort fra Gud i 13-14-årsalderen. Det ble for mye bud og regler, dessuten var jeg tenåring. Jeg ville være uavhengig. Like ved der Svein-Magne bodde i Håkvik ved Narvik, lå furuskogen tjukk. Under fjellet «Den sovende dronning» gikk han og tenkte. Om kveldene var han fortvilet. Han var redd, fordi han hadde lært at bare læstadianere kom til himmelen. Alle andre var fortapte og skulle til helvete.
- Jeg tenkte at jeg skulle dø. Jeg visste jo at jeg var på feil vei. Så møtte han moren til klassekamerat Steinar. Hun var pinsevenn. Og så i 1964 leste han boka «Helbrede de syke» av den amerikanske evangelisten Tommy Lee Osborne, som hadde dratt til Afrika og etter eget sigende helbredet tusener. - Den natta plantet Gud et frø i meg, sier Svein-Magne.

Klokka er ti på åtte denne onsdagskvelden. I hovedkvarteret for Misjonen Jesus Leger, som Svein-Magne leder sammen med kona Solveig (57), tripper Svein-Magne stresset inn og ut av kontoret. Det er fem minutter til han skal ønske personer fra hele landet velkommen i Telekirken. Dataskjermen er ikke tilsnakkendes, den er grå. Svein-Magne styrer Telekirken med et spesialprogram som er tilkoblet datamaskinen. Han ringer febrilsk til teleoperatøren for å få liv i maskinen og får beskjed om å starte den på nytt. Det pleier å gjøre underverker, selv for en predikant.
- Da ønsker jeg alle hjertelig velkommen til Telekirken, verdens eneste i sitt slag ..
Svein-Magnes stemme gløder. Skjermen har kviknet til og viser at 43 personer har ringt inn i kveld. Hvordan han vet det? Hver innringer kommer opp som et smilefjes på skjermen. Med malende røst skryter han litt av Telekirken, før han spør hvor gjestene ringer fra.
- Drammen, sier én stemme.
- Sotra, sier en annen.
Og deretter virrer stedsnavnene over telenettet: Tønsberg, Averøya, Harstad og Vardø. Moss og Bergen, Ålesund og Trondheim.
Så klikker Svein-Magne på en knapp hvor det står «Munnkurv». Nå er det bare hans stemme som fyller det telefoniske kirkerommet. Han beretter om ferske helbredelser. Han gestikulerer mot smilefjesene. Med en stemme som dirrer av tidspress, spør Svein-Magne ut i lufta om Leif er der. Leif Fløystøl er blitt helbredet av Svein-Magne tidligere, og Svein-Magne har bedt ham ringe inn til Telekirken for å fortelle sin historie.
- Jeg er her, svarer en dyp mannsstemme. - Så flott! Kan du fortelle om hvordan du ble helbredet?

1 1971 begynte frøet som var blitt plantet sju år tidligere å spire. Svein-Magne gikk andre året på bibelskole i Oslo, og en dag fikk skolen besøk fra USA. Den karismatiske, lutherske presten Herbert Mjorud kom, talte og helbredet. Svein-Magne gikk rett opp på internatrommet sitt, knelte og ba. Han sa til Gud at enten fikk han denne kraften til å helbrede syke mennesker, ellers reiste han seg ikke av flekken. Noe skjedde, og Svein-Magne talte i tunger der han knelte på rommet sitt. - Etter at Solveig og jeg giftet oss den sommeren, dro vi til Mosjøen hvor hun kommer fra. Der møtte vi søsteren hennes, Grethe, som da var 19 år og plattfot. Hun gikk på to strykejern, som jeg pleier å si. Solveig spurte om jeg fikk lov til å be for henne. Grethe sa høflig at det kunne jeg godt forsøke.
Svein-Magne knelte, tok føttene til svigerinna i hendene og ba Gud fjerne plattfotheten.
- Hun sa at det føltes som om føttene kom mot henne. Det prikket på innsida, sa hun. Jeg kunne med mine egne øyne se at hun fikk en flott bue på føttene. Jeg tror hun måtte kjøpe nye sko dagen etter. Det var mitt første mirakel. Jeg var 23 år. Siden har han bygd opp Misjonen Jesus Leger, som i dag har femten på lønningslista, gir ut bøker og lager misjonsbladet Legedom som har et opplag på 45 000 eksemplarer. Predikanten har reist land og strand rundt og helbredet, holdt konferanser og bedt for folk. Han har opptrådt på en rekke tv-show med kreftene sine. Han sier han har helbredet mellom 40 000 og 50 000 nordmenn. Og bedt nærmere én million bønner.
- Hvorfor startet du Telekirken?
- Jeg fikk et tilbud fra et teleselskap om denne måten å bringe evangeliet ut til folk på. Samtidig var det for å hjelpe på økonomien, slik at vi kunne drive misjonsarbeidet videre og lønne dem som jobber for oss. Vi skal også bygge et nytt helbredelsessenter i Vennesla sentrum til 18 millioner kroner.
- Hvor mye tjener dere på telefonkirken?
- Vi får inn 6000-7000 kroner i gjennomsnitt hver onsdag. Omsetningen på hele driften vår i fjor var på 8,8 millioner kroner. Det er ikke så mye for en bedrift med femten personer på lønningslista.
- Har du fått kritikk for inntjeninga?
- Jo, men penger er en velsignelse. Får vi ikke inn penger, når vi ikke ut med budskapet. Det har lenge vært en idé i Norge at kristen virksomhet skal være gratis. Men går man Kristen-Norge etter i sømmene, ser man at det ikke er sånn. For når en vanlig prest ber, preker, besøker syke og tar imot telefoner, får han jo betalt av skattebetalerne.

- Oi, nå er det mange som trykker 0 og de ber om helbredelse, sier Svein-Magne inn i røret. Leif har nettopp fortalt sin historie. Svein-Magne ber lytterne plassere ei hand på stedet hvor sykdommen deres ligger. Så befaler han - på vegne av Gud - at all sykdom skal forlate kroppene.
- Husk at det er minst to typer helbredelse. Det finnes F16-helbredelse, som virker med én gang, og det finnes skilpaddehelbredelse. Den kan ta litt tid. Når jeg teller til tre, ber jeg dere kort si hva som feiler dere, så skal jeg be direkte. Før han rekker å telle til tre, eksploderer det på linja.
- Musearm! Utmattelsessyndrom! Nervene! Jeg kan ikke gå! Høyt blodsukker! Røyking! Økonomiske problemer! Vond lever! Ødelagte hofter! Leukemi! Spiserørsbetennelse! Demens! Hjerteproblemer! Blærekreft! Øresus!
Svein-Magne ber effektive bønner for hver og en. To-tre sekunder per bønn. Så er halvtimen omme.
- Takk for at dere ringte Telekirken. Amen, I love you all!

Svein-Magne tørker panna og smiler til kona. En halvtime i det virtuelle kirkerommet krever sitt.
- Hvordan kan du vite at de som ringer inn virkelig blir helbredet, når du ikke engang ser dem?
- Totalt ber jeg for kanskje 30 000 mennesker fra hele verden årlig. Av dem er det kanskje bare ti prosent som gir tilbakemelding. Det er umulig å føre statistikk på hvor mange. Jeg kaster bare ut et budskap, jeg lover ikke helbredelse.
- Er det frustrerende ikke å vite?
- Ja, men jeg prøver å distansere meg fra de følelsene. Hvis jeg skulle ta til meg all frustrasjonen, ville jeg lide så mye at jeg ikke hadde kunnet fortsette. Men dette er ikke noe samlebånd, for jeg forsøker samtidig å identifisere meg med hver enkelt som ringer inn.
- Forstår du at noen kanskje opplever dette som en slags spåtelefon?
- Telefonen er et nøytralt medium, og jeg har ingen skrupler med å bruke den i det godes tjeneste. Jeg liker å være først ute med nye ting.
- Når du sier at «skilpaddehelbredelse kan ta tid», kan det for eksempel ta 50 år?
- Nei, nei, nei. Det lengste jeg har opplevd er tre måneder. - Det høres litt svevende ut?
- Ja, men også all skolemedisin er skilpaddehelbredelse. Du går ikke frisk ut fra legekontoret etter første besøk. Men kanskje blir du frisk i løpet av noen måneder. Hadde jeg drevet med juks og fanteri, hadde jeg for lengst vært ute av business.

En kort kjøretur unna ringer vi på hjemme hos Leif Fløystøl (61) og kona Margit (60). For et år siden følte Leif seg fullstendig utmattet og måtte sykmelde seg. Det var først da han ringte Telekirken at han ble frisk igjen, forteller han. Ekteparet er kristent og leste om telefonkirken i misjonsbladet som de abonnerer på.
- Jeg var sliten og hadde vel møtt veggen, som de sier. Etter påske i fjor ble jeg sykemeldt fram til sommerferien. Men da jeg kom tilbake på jobb igjen, var det like tungt. En onsdag ringte jeg Telekirken. Jeg bare hørte på, jeg gjorde meg ikke til kjenne. Torsdagen gikk uten at noe skjedde. Men så på fredag ... fredag var jeg en ny mann. Alt ble snudd opp ned.
- Hva tenkte du da?
- Jeg tenkte at i dag er jeg i veldig form, jeg hadde fått nye krefter. Nå jobber jeg for fullt igjen.
Kona hans, Margit, har også fått merke Telekirken på kroppen.
- Jeg var veldig skeptisk. Trodde ikke en dritt på ham (Svein-Magne, journ.anm.). Jeg hadde angina og innsnevring av blodårene i hjertet, og gikk på nitroglyserintabletter. Egentlig ville jeg dra til et healingsenter, men de var opptatt. Da sa Leif at jeg burde ringe.
- Og du ringte?
- Ja. Svein-Magne tok telefonen, og mens jeg snakket med ham, merket jeg en kraftig varme i hjertet som spredte seg utover i kroppen. Da jeg la på, kunne jeg løpe opp og ned kjellertrappa.

I stolen på kontoret har Svein-Magne lagt ansiktet i tankefulle folder. For første gang på lenge får predikantens tunge hvile. Vi har nettopp spurt om det finnes grenser for hva han kan fikse, og han leter etter svaret.
- Jeg er bare en kanal, jeg kan ikke helbrede noen ting. Men Gud kan, og jeg setter ikke grenser for ham. Jeg har prøvd å vekke døde til live to ganger, men det gikk ikke. En vakker dag vil det gå.
- Er det målet ditt?
- Nei. Jeg har mer enn nok med de levende.

Reportasjen sto på trykk i Dagbladet Magasinet 11. august 2007.