mandag, desember 03, 2007

Forrykende slektskrønike

Jeg har nettopp lest ferdig danske Morten Ramslands familieroman "Hundehode" og må bare gi meg ende over. For en heisatur av en roman! Gjennom barnebarnet Asger tråkkes historien til en norsk-dansk familie fra i dag bakover til 1930-årene, og tilbake til vår tid igjen. Boka skildrer familien gjennom tre generasjoner. Første generasjon er smugler og kubistisk(!) skipsingeniør Askild og hans kone Bjørk. Og selv om Askild egentlig kan sies å være romanens hovedkarakter, fortelles det hele altså gjennom barnebarnets blikk. Romanen sparkes i gang på ei tysk slette under Andre verdenskrig - og vi følger Askild gjennom fluktforsøk og frigjøring fra en tysk konsentrasjonsleir. Dette oppholdet resulterer i en alkoholrus som varer ved gjennom hele romanen.

I andre generasjon følger vi Askild og Bjørks tre barn, spesielt fortellerstemmens far, Flapøre (kan nok best oversettes til Flagreøre; jeg har lest den danske originalen og aner ikke hva han heter på norsk). I tredje generasjon får vi historien til bokas fortellerstemme, malerspiren Asger.

Det som først og fremst gjør boka leseverdig, er forfatterens omgang med språket. Her finnes et hårreisende driv, en underfundig humor (enkelte ganger hysterisk morsom) og et alvor som virkelig dirrer. Samtidig er den spesielle miksen av jeg-forteller og allvitende forteller (barnebarnet vet jo alt om hva slekta har vært gjennom av gleder og sorger) noe som løfter romanen til uante høyder. Anbefales på det aller sterkeste, som julelesning eller når som helst.

4 kommentarer:

Spectatia sa...

Ja, til og med om sommeren går det fint å lese denne. ;-) Jeg leste den nemlig på sommerferie i Danmark. Også jeg på dansk, så jeg vet heller ikke hva Flapøre heter på norsk - men et kjekt navn var det, synes jeg.

Jeg var ikke like begeistret for boka som du er, litt for ivrige morsomheter for min smak, men den har mange gode sider(!) også.

Thomas sa...

Joda, jeg skjønner hva du mener, den kan nok oppfattes som litt krampaktig til tider. Men i det store og det hele, er den et sjeldent gjennomført stykke litteratur. Med mange gode ... sider. =)

leselama sa...

Denne har jeg kjøpt - og lånt bort, FØR jeg fikk lest den selv. Snilt, sikkert, men ikke så veldig smart, kjenner jeg nå... Jeg fikk nemlig veldig lyst til å lese denne av det du skrev her, Thomas!

Thomas sa...

Det var snilt, ja, men du bør absolutt få tak i et eksemplar selv også! Ingen ting er bedre enn at du får lyst til å lese den. =)

Legg inn en kommentar