Vintergufs i Sandefjord

Med syv kalde utenfor døra, er det fristende å bli inne. Koke en ny liter kaffe, fiske opp ei god bok (og dem har man mange av) og bare igle seg ned i godstolen. Med god fyr på peisen. Men tar man bare noen ganske få skritt bort fra hjemmet lune hygge, finner man et landskap C.S. Lewis og Tolkien hadde sloss om å mane fram; et gnistrende vakkert og gruoppvekkende iskaldt skue av ren, skjær vinter. I går våget jeg meg utenfor. Her er resultatet, kjære leser:


nnnCampingplassen på Granholmen, hvor det ellers kryr av feriegjester, ligger øde og forlatt i vinterkulda.

nnnEn av naboene ble lei av at jeg parkerte Volvoen på fjellrabben hennes, og satte opp en benk i stedet.


nnnMellom to fjellrygger som kalles Lillehvalen og Storehvalen av lokale kjenninger, har noen anlagt natursti.


nnnDet er ikke bare naturen som pakkes inn i et hvitt lag av frost. Hvit bil er kult på avstand, men på nært hold ... vel.


nnnStorehvalen med fjorden nede på venstre side. Det må jo sies at fjellet lett kan se ut som en hval stivnet i landskapet.


nnnMotiv fra Granholmen. Vanligvis kryr det av skrålende unger, men nå er det hele kapslet inn av Kong Vinter.


nnnBadebrygga på Granholmen, med holmene rett utenfor. På gode sommerdager kan man svømme tvers over.


nnnVolvoen trosser kulda og får vinterpels i retur.


nnnNatur og kultur. Gjenlevninger fra sommerturistene møter årstidene.


nnnFlytebrygga som noen glemte å slepe inn før vinteren satte inn.