Selv om boka kom da jeg bare var fjorten år gammel, i 1998, leste jeg Karl Ove Knausgårds "Ute av verden" i en stor jafs. For tre-fire år siden leste jeg den på nytt. Og nå er jeg gud hjelpe meg i gang igjen. Innimellom øktene foran PCen ligger jeg ute på terrassegulvet, godt innsmurt i solkrem, man vil ikke risikere noe i disse dager (og man har tross alt vært i Australia og sett hva sola gjør om man lar den), og leser "Ute av verden" i lange, nytende drag. Knausgård var den første debutanten noensinne som vant Kritikerprisen for sin første bok. Sjelden har en pris vært så velfortjent. For de som ikke har gitt seg i kast med historien om den 26 år gamle læreren Henrik Vankel som forelsker seg hodestups i sin trettenårige elev Miriam: Gjør det!
At Dagbladets avdøde sjefsanmelder Øystein Rottem utropte boka til "høstens sensasjon" da den kom, er ikke rart i det hele tatt. Det er en av de beste bøkene som er skrevet på norsk på veldig, veldig, veldig lenge.
2 kommentarer:
Oj, dette var moro å høre!
Jeg fikk levert Ute av verden for omtrent en uke siden, med den siste bokbestillingen fra nettbokhandelen, og nå ligger den i en haug sammen med blant andre Sontag, Ishiguro og Gombrowicz her på bordet og venter på meg.
Har tenkt å ta fatt på den når sommerferien begynner, for det kommer jo til å passe så fint å lese norsk i Norge.
Det høres ut som en win-win-situasjon, spør du meg, Spectatia! Gled deg!
Legg inn en kommentar