Anmeldt i Stavanger Aftenblad!
For en tirsdagsmorgen! Våknet opp til mail fra Gyldendal om at «Du» har blitt anmeldt i Stavanger Aftenblad. Anmeldelsen ligger ikke ute på nett, men her er den:
Snerte snutter
34 biter til ung manns mosaikk.
Jan Askelund
JOURNALIST- og forfatterskoleutdannete Thomas J.R. Marthinsen (1984) demonstrerer mange velturnerte, velkonstruerte og velskrevne ferdigheter i sin debutbok satt sammen av hele 34 prosastykker mellom to permer.
Han presenterer dem under den vage etiketten «fortellinger». Selv om mange svarer godt til en tradisjonell novelledefinisjon og hele boken kunne blitt lansert som novellesamling, er andre bare korte skisser til noe som kunne bli formfullendte noveller, men som nå er raske riss og situasjonsglimt av personer og situasjoner, gjerne erindringsbrokker og minnereferater.
Til sammen kan de 3040 bitene settes sammen til en skriftmosaikk. I dette skriftbildet kan Marthinsen helt uten fakter frambringe heftige scener, ikke minst kjønnslige, i en slags myklesk ungdommelig «jeg er like glad jeg, sa gutten, han satt og gråt»-stemning. Hele samlingen beveger seg mellom det kynisk-desillusjonert lyriske og det helt streite referatet, slik en lang rekke personer ser seg selv via og gjennom like mange andre, tittelens «Du».
MANGE av «fortellingene» er fremragende, som «Sommerjobb». På vel fire sider viser forfatteren både hvordan en far er og hvorfor hans datter ikke vil ha med ham å gjøre. Han gjør det uten dramatikk, bare ved å la en klassekamerat av jenta gjenfortelle farens patetiske forsøk på å nærme seg henne gjennom ham.
Med så mange separate fortellinger skal det mye til å holde skrivefrekvens og intensitet oppe. Så inniblant er ikke debutant Marthinsen ganske på høyde med seg selv, som i «Jägermeister», som ikke er mer enn bare fiks. Eller som i «Fotografi, 1975», som ikke makter å fylle et helt liv og død-perspektiv, og der den unge fortellerens påstand om at han «kjenner at det trekker i meg fra kirkegården», ikke kjennes troverdig.
Men med den like nøkterne som følelsesrike «Så dette var ditt liv» avslutter han samlingen med en vakker biografisk minnenes nekrolog over en morfar. Den sitter. Den virker opplevd, personlig og autentisk.
For øvrig gjelder det at samlingen i sum er flott. Det blir ganske sikkert, og gledelig, ikke med dette fra Thomas J.R. Marthinsens tastatur.
© Stavanger Aftenblad 2010.
2 kommentarer:
Nå har eg oppdatert meg på bloggen din og skjønner at det på sin plass og medele både medkjensle og gratulasjon på same tid.
Eg skulle eigentleg fortelje at eg har reservert Du på biblioteket, og gleder meg til det blir min tur.
Takk, det setter jeg pris på. Begge deler.
Legg inn en kommentar