Jul for Gustav

Ti på seks sto Gustav foran frysedisken og kikket ned på filetene som lå der i sine glansede pakninger. Det var julaften, og han skulle stenge butikken klokka seks. Han hadde gått fortumlet rundt i butikken helt siden formiddagen. Da hadde hun revet opp døra til butikksjefkontoret hans. Hun hadde vært en furie, hun hadde spyttet og kalt ham mannevond. Da hun smelte igjen døra, hadde han sittet uvirksom noen minutter. Fingrene hadde lekt tanketomt med ei av saksene som lå på skrivebordet. Så hadde han reist seg, skjøvet stolen fra bordet så det klirret i stabelen med vørterøl som var utgått på dato. De hadde ikke hadde hatt noe annet sted å sette dem, ikke nå i julestria. Da han kom ut, var det mørkt. Butikkfasaden var opplyst av de sterke lyskasterne han visste var synlige over en kilometer unna (han hadde selv vært med på å bestille dem). Han så snøfnuggene bare i lyskjeglen.

Han løp hele veien hjem. Ikke hjem til seg, men opp bakken, langsmed den gamle turstien ved elva, opp til henne. Hun bodde i førsteetasje i en rekkehusleilighet like bak lekeplassen. Da han nådde fram til døra, måtte han bøye seg mot karmen. Tunge drag av kald luft. Hjertet galloperte, han synes han kunne se det gjennom den tynne butikkskjorta. Faen, at det skal være så følsomt, tenkte han. Han banket på.